Av Knut Steen
— Jeg elsker den plata, jeg synes den er det beste de har gjort hittil, forteller Rød:
— Etter at vi begynte å snakke om å gjøre bilder til musikken, ble jeg drit irritert over at jeg ikke hadde begynt å bruke den som inspirasjon for bildene mine tidligere.
— Jeg hadde jo hørt på plata lenge før vi begynte å snakke om bilder til musikken, men etter at vi kom inn på ideen, bare eksploderte det. Jeg satt og hørte igjennom plata på en båttur, og klikka på første sangen. Plutselig satt jeg og skissa som pokker – noe jeg ellers aldri gjør. Magentas musikk er for meg utrolig visuell, så jeg fikk en veldig klar formening om hvordan hvert bilde måtte bli med en gang.
«Little Girl Lost», som er pop-duoens tredje utgivelse, etter EPen «Secret Sky» og fullengderen «Periode» fra 1998. Dagsavisens Bernt Erik Pedersen omtalte gruppens siste fremstøt som «et overraskende stilsikkert og interessant album fylt av mørk synthpop, som er både søt og ond om hverandre». Bergensavisa skrev også pent om little girl lost: «Den er laget med så stor overdådighet og kjærlighet for syntetisk lyd at en bare må la seg rive med», var dommen fra deres begeistrede anmelder.
På spørsmål om hva som tente henne i Magentas musikk, svarer Rød:
— Vilde lager veldig sterke tekster, de har en bakenforliggende dysterhet som passer godt inn i den verdenen vi lever i: Selv om man stort sett prøver å være positiv og optimistisk, er vi omgitt av samfunnets skyggesider, det ligger alltid mye dritt og lurer.
Rød, som har hatt flere utstillinger i både Norge, USA og England, er ingen nybegynner. Med erfaring fra 3D-arbeid, maleri, tegning, collage, skulptur, performance, trykk og blyglass er hun mer allsidig enn de fleste. Red bruker også uvanlige teknikker i fremstillingen av sine kunstverker:
— Jeg bruker såkalt tempera-maling, slik som de gamle mestrene gjorde. Malingen lager jeg selv av eggeplomme, linolje og fargepigment. Ellers maler jeg på tre, som er grunnet med akryl, og satt inn med lim, kritt og gips. Dermed kan jeg risse og skrape meg innover i malingslagene, eller helt inn i gipsen bak. I forbindelse med disse prosjektene har jeg brukt mye på å bearbeide strukturene i hvert bilde, forteller Rød, som har jobbet svært intensivt med bildene til «Little Girl Lost»:
— Jeg begynte etter jul, og har ikke jobbet med noe annet frem til nå. Jeg er en type som ikke merker hva klokka er når jeg jobber, så fra jeg begynte har det gått i ett.
— Det er veldig spesielt å få kunst laget til en pop-plate, vi kjenner ikke til noen som har gjort dette før, sier Anders Odden, som er den ene halvdelen av Magenta.
— Christine har virkelig gått i dybden på tekstene, så jeg gleder meg virkelig til å se hva hun har laget – selv har jeg ikke sett mer enn tre scanninger, men ut i fra hva vi har sett av hennes arbeider tidligere er vi veldig forventningsfulle. Kunne vi ha fylt veggene hjemme med Christine Røds arbeider, hadde vi gladelig kastet ut alt annet, men dessverre er verken Vilde eller jeg rike nok til det enda.
Dermed er maleriene heller ikke bestillingsverker, forteller Anders:
— Christine har gjort dette helt på eget initiativ, vi hadde aldri hatt råd til å betale henne for det. Det at albumet ble såpass forsinket, bidro også til at hun ble ferdig med maleriene til plateslippet, sier Odden, som er imponert over bildenes «treffsikkerhet» i forhold til Magentas musikk:
— Det vi har sett, stemmer veldig godt med det bildet vi har av sangene, så det blir spennende å se resten.
Christine Rød bekrefter at alle bildene til «Little Girl Lost» er til salgs:
— Fire bilder er i størrelse 70x100cm, syv er i 70×50. Jeg har satt prisen til 4000 for hver av de store, og 2000 for de små. Ellers tar jeg også imot bestillinger, gjerne rundt et tema, så lenge jeg får frie tøyler i forhold til tolkning og utforming, sier Christine Rød.
Magentas høyst uvanlige slippfest/kunstutstilling åpner klokken 2100. Albumet «Little Girl Lost» er gitt ut på re:Pop, og distribueres her hjemme av Bonnier-Amigo.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
Symre: – Kulturen for å gi videre til de som kommer etter er noe av det fineste med musikk
Symre Bang flyttet hjem til Morgedal. Her bygger hun bedrift og musikkliv, drevet av eksistensiell uro, praktisk ansvar og en urokkelig vilje til å bruke tiden godt.
