Paul A. Nordal

Panorama kjemper videre

Panorama sliter med dårlig økonomi, men har fremdeles et håp om fortsatt eksistens. Panorama-redaktør Paul A. Nordal utdyper her årsakene til nettavisens ufrivillige pause, og etterlyser en større vilje hos aktører i bransjen, med plateselskapene i spissen, til å trygge driften hos det lille som er igjen av norske musikkaviser.

Kalender

Fiolinens gullalder

26/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Knut Vaage: multiMORF remix vol 1

26/09/2020 Kl. 20:00

Vestland

Ghazal- og qawwali-kveld

26/09/2020 Kl. 18:00

Oslo

Høstlandskap

26/09/2020 Kl. 16:00

Oslo

Musikktidsskriftet Panorama har i det siste slitt med dårlig økonomi, så vel som inspirasjon til å fortsette i et marked som har vist seg svært vanskelig å etablere seg i. Spesielt vanskelig har det kanskje vært det siste året, hvor IT-branjens dalende troverdighet også har gått ut over vår virksomhets rett til videre liv. Jeg ønsker i den forbindelse derfor å presisere at Panorama verken er, eller har vært, et IT-selskap, men er i stedet en ren musikkavis som tilfeldigvis publiseres på Internett, og ikke på papir, slik standarden har vært tidligere.

Panorama er, og har til hensikt å forbli, et av landets eldste nettidsskrifter, uansett kategori. Jeg våger i den forbindelse å påstå at vi har markert oss som et troverdig og seriøst uavhengig musikktidsskrift som fremdeles har vår styrke og integritet i tillegg til uavhengighet i behold. Ikke minst har vi klart dette takket være en stab bestående av frivillige medarbeidere som yter det maksimale av hva som er mulig å få ut av folk uten å kunne gi kompensasjon for arbeidet. Samtidig har vi i årenes løp registrert utallige andre nettpublikasjoner som har kommet og gått, mens vi som en av ytterst få musikkpublikasjoner i Norge har bestått siden vi startet virksomheten en marsdag i 1995. Vi har klart dette fordi ildsjelene blant oss har drevet virksomheten på et minimalistisk vis.

Vi har aldri hatt som målsetting å bli rike, men har overlevd grunnet stor entusiasme og respekt for kunstarten utøverne i våre artikler handler om. Det er nå mer enn seks år siden, og vi håper nå at bransjens mange aktører etter hvert har innsett at vi er en naturlig del av norsk musikkultur.

Ved siden av musikknettaviser som Puls og Ballade, har også Panorama forlengst etablert seg som et naturlig valg for at musikkinteresserte i alle aldre skal kunne oppdatere seg på hva som skjer på musikkfronten. I løpet av den siste uken har ryktene om Panoramas bortgang og død nærmest blitt en erklært sannhet i enkelte medier. Spekulasjonene har sitt opphav i teksten som vi har publisert på vår forside, hvor det tidligere denne uken ble erklært at «Panorama MIDLERTIDIG er ute av drift». Nærmere forklaring er i den forbindelse ble ikke gitt, annet enn at vi håper å komme tilbake som «et bedre og mer aktuelt musikktidsskrift». Personlig har verken undertegnede eller andre i redaksjonen uttalt offentlig hva som skjer med Panorama. Årsaken til at vi har tatt en pause, skal jeg derfor forsøke å forklare under:

Panorama sliter som nevnt med dårlig økonomi. Undertegnede har i en årrekke mer eller mindre finansiert driften av nettavisen med midler fra egen lomme. Vi har riktignok tjent noen kroner på salg av bannerannonser og tilsvarende tjenester. Dette er i seg selv dessverre langt fra nok til å dekke daglige driftsutgifter av vår avis, selv om vi kun er etablert som en nettpublikasjon. Vi har til tider verken hatt penger til å dekke utgifter til obligatoriske ting som strøm, telefon, nettleie osv. I tillegg kommer store årlige kostnadsposter hvor alt fra portoutgifter til kostnader til kontorrekvisita og lignende alt bidrar til å svekke det allerede mikroskopiske budsjettet vi opererer under. Alle som har forsøkt å lage musikktidsskrift i Norge tror jeg vet hva vi snakker om. Det er nesten litt uhyggelig å tenke på at situasjonen har forblitt slik uten at vi kan se at store endringer kan skje med det første. Men samtidig inspirerer det oss fordi dette er en virksomhet som både er nødvendig og viktig for at de virkelig musikkinteresserte individer landet rundt skal kunne orientere seg om hva som skjer på musikkfronten. Til å dekke dette behovet finnes det ildsjeler, som jeg tør påstå at både vi som jobber i Panorama og våre konkurrenter alle er. Dette er mennesker som er villige til og som samtidig tør å satse, selv om det til tider er svært vanskelige kår å forholde seg til. Vi gjør med andre ord ikke dette for å bli rike, men mer fordi vi elsker jobben vår og fordi vi føler at vi har noe å formidle til de mange leserne våre. En minst like viktig årsak til at vi står på som vi gjør er fordi det eksisterer et stort behov for vårt tilstedeværelse i markedet. Det fortjener alle som tar musikk på alvor, deriblant publikum (platekjøpere og konsertgjengere) og ikke minst de mange og dyktige utøverne! Den norske musikkscenen anser vi som viktigere enn noen gang, og derfor mener vi at det er viktig at vi også fortsetter (dugnads)arbeidet vi påbegynte for seks år siden. Selv etter den siste ukens ikke-planlagte pause, som nesten tok knekken på oss.

Panorama er i så måte stadig i en slags utvikling, selv om det ikke alltid fortoner seg som like tydelig for leserne som klikker seg inn på forsiden vår. Vi hadde i utgangspunktet håpet at vår eksistens som musikktidsskrift på nåværende tidspunkt forlengst hadde blitt sikret, både økonomisk så vel som fagmessig. Det sistnevnte er et område hvor vi nesten daglig mottar signaler på at vi stadig forbedrer oss på, mens det første ser ut til å gå i motsatt retning. Selv om den mest innbitte delen av publikum forlengst har registrert vår eksistens, har vi for eksempel aldri hatt midler til å kunne markedsføre produktet vårt slik at vi hadde kunnet nå ut til flere. Til det har viljen fra platebransjens mange aktører, som kunne ha bidratt til å sikre vårt og våre konkurrenters virke, vært noe for slapp. Jeg mener for eksempel at aktører i bransjen, med plateselskapene i spissen, burde ha vist noe mer vilje til å satse på, og dermed også sikre den delen av bransjen som vi presenterer, i stedet for å tilsynelatende bare sløse bort millioner til TV-annonsering for å promotere og resirkulere Best Of-samlinger og andre allerede veletablerte artister. Jeg vet derimot at vi ikke er i en posisjon som gjør at vi kan kreve noe fra plateselskapene og andre aktører, men at det hadde hjulpet på inspirasjonen er i hvert fall helt sikkert.

Mer enn hva som er nevnt over skal jeg ikke utdype her og nå. Som redaktør for, og på vegne av hele Panoramaredaksjonen, vil jeg med dette bare bekrefte at vi ikke har tenkt å gi opp kampen helt enda. Vi håper bare at vi i fremtiden skal slippe å måtte sloss med konkursspøkelset, eller måtte møte opp på jobb til stengte telefon- og strømforbindelser med mer for å kunne drive med en så naturlig ting som utdypende og seriøs musikkjournalistikk tross alt bør være…

Stillinger

Direktør

Fond for utøvende kunstnere

Markedskoordinator

Det Norske Blåseensemble (DNBE)

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev