Oh là là Acapulco

— Det var ikke vi som valgte dem, det var de som fant oss. Jeg fikk en mail om at de var interessert, forteller Arne Martin Barlund, låtskriver, vokalist og ukulele-spiller, om det franske plateselskapet Kitchen Music.

— Sjefen i Kitchen, Nicolas Beaujouan, hadde fått anbefalingen av en annen kar som hadde funnet oss på nettet og skrevet om oss på bloggen sin. Vi begynte å sende demoer og prata med hverandre lenge, i et par år kanskje, før vi ble vi invitert ned for å spille for dem i januar 2009, forteller Barlund videre.

Dealen gikk i boks og samme året spilte Yoyoyo Acapulco inn «The Pleumeleuc Experience» i Frankrike. Plata ble sluppet i januar 2010.

— Kitchen satte i gang et skikkelig bra apparat, som gjorde at vi fikk anmeldelser i anerkjente franske magasiner og spilletid på fransk radio, forteller Barlund.

— De siste to årene har vi dratt frem og tilbake til Frankrike et ti-talls ganger, supplerer Karen Torstensen, keyboardist og perkusjonist.

På landeveien
Bandet mener de kan takke Kitchen Music for å ha dratt i gang kalaset for Yoyoyo Acapulco, som er på tysklandsturné når Ballade møter bandet i Berlin. Her spiller kvartetten i 15 ulike byer i løpet av 21 dager. Det er den lengste turneen bandet har vært på.

— Kitchen fikk det til å rulle og bookingselskapet har gjort en veldig bra jobb. Kitchen har dessuten kontakter til et bookingselskap som heter Soyouz i Hamburg og via disse kontaktene ordnet det seg med tysklandsturneen og plateslipp i Tyskland. Alt dette kom på anbefaling fra Kitchen, forteller trommis Ola Bruvik.

— Hva er fordelene ved å være på et utenlandsk selskap, og ikke et norsk?

— Jeg kan ikke så mye om fordelene fordi det ikke har vært norske selskaper som har vist særlig interesse for oss, kanskje bortsett fra Bolibompa Records. Men jeg opplever det selv som positivt å ha fransk plateselskap og managment, sier Barlund.

— Det er fryktelig begrensa med spillejobber i Norge, og jeg ser for meg at et samarbeid med norske aktører ikke ville ha ført til like mange turer på landeveien som vi har hatt i Frankrike og Tyskland, fortsetter vokalisten.

— Mange band har lyst til å gjøre det vi gjør. Utlandet er større enn Norge, legger Ola Bruvik til.

Ingen skrekkhistorier
Bandmedlemmene råder andre band til å gjøre det samme, så lenge henvendelsene kommer fra seriøse selskaper.

— Det er kjempeartig å bli gitt ut på et selskap i en by med 10 millioner innbyggere. Det er bedre å kaste seg ut i det enn å vente på at ting skal skje i Norge. Hvis man alltid skal vente ender man opp med ingenting, understreker Ola Bruvik.

— Selv om man hører skrekkhistorier om folk som blir rundlurt av utenlandske selskap er det ikke snakk om verken store inntekter eller utgifter for små indieband som oss. Så det er ingen som har noe å tape på å si ja, sier Barlund.

Men potensielle kommunikasjonsproblemer er et tema.

— Ingen av oss snakker fransk. Når vi mailer eller prater på telefon går det på engelsk. På mail er det som kjent lett å feiltolke detaljer og det kan forsterkes ytterligere på grunn av språkproblematikken, sier Barlund.

— Ulempen med å være på et utenlandsk selskap er også at det er vanskeligere å få tak i dem. Det er ikke bare å stikke innom kontoret, sier Karen Torstensen.

Fint med fransk
Kontraktene er også på engelsk.

–Vi sendte de inn til Gramart for å sjekke at alt var i orden før vi skrev under. De viste seg å være helt greie og standardiserte, forteller Barlund.

— Har den franske forbindelsen gått på bekostning av en karriere i Norge?

— Nei, på ingen som helst måte. Det er heller motsatt. Ofte når vi spiller i Norge er det under overskriften at vi er på fransk selskap. Hvis vi ikke var spennende nok før vi ble franske så ble vi det iallefall da, ler Barlund.

Han understreker at bandet kan takke Kitchen for at de i det hele tatt har fått spilt så mye.

— Vi har fått en viss anerkjennelse i et fremmed land langt borte. Det er bra og for meg er mye oppnådd allerede med det. Hadde det ikke vært for Kitchen hadde vi kanskje ikke spilt noe som helst. Vi kan takke de for veldig mye, mener vokalisten i Yoyoyo Acapulco.