Kettle

Nytt fra soverommet

Sondre Lerche og St. Thomas har allerede oppnådd stor suksess med å ta med seg gitaren ut av soverommet. Nå følger Kjetil Fredriksen etter med debutalbumet «Sweet Romancer», under artistnavnet Kettle. Søndag 23. september feirer han anledningen med sin første konsert noensinne på Mono i Oslo.

Kalender

Autopulver Reunionkonsert

09/10/2024 Kl. 19 30

Oslo

Monologforstilling: Pappas lille gutt

09/10/2024 Kl. 19:00

Oslo

Kåre Indrehus på Folk

10/10/2024 Kl. 19:00

Oslo

Ferske spor live – Louien

17/10/2024 Kl. 19:00

Oslo

Kjetil Fredriksen er 34 år gammel, fra Horten og kjøpte seg ikke gitar før han var 22 år gammel. Etter litt plukking på gitaren fant han ut at han hadde noen låter inne, og gjennom hele 90-tallet har han snekret sammen flere hundre låter i leiligheten i Oslo.

– Låtene mine har vært «hemmelige» en lang periode, og hittil er det bare de nærmeste kameratene mine som har fått høre det. Men etter gode tilbakemeldinger fra de som hørte det, vågde jeg å ta saken videre og ga en kassett til Big Dipper Records.

Det lille selskapet tente på ideen, og «Sweet Romancer» er Big Dippers tiende utgivelse – utgitt under Fredriksens «kunstnernavn» Kettle. Med tiden er målet at Kettle skal vokse fra et enmannsprosjekt til et band, og på sleppefesten på Mono førstkommende søndag får Fredriksen hjelp fra en bassist og gitarist – men ingen trommis.

– Jeg ønsker å gjenskape noe av lydbildet fra plata, og alt er spilt inn av meg hjemme på en firespors båndopptaker. Men selv om jeg skulle få et stort budsjett til å spille inn en ny plate, tviler jeg på om jeg vil gå vekk fra firesporsopptakeren – den gir en egen varme og personlighet som du lett kan miste dersom du går gjennom påkostet studietid. Men det hadde vært artig å hatt med flere musikere, og går dette bra, håper jeg å få satt sammen et band i framtida.

Fredriksen er ikke helt fersk i musikkbransjen, den debuten fikk han da han arbeidet som en slags produsent på Reverend Lovejoys debutalbum – et annet prosjekt som startet innenfor hjemmets fire vegger og este ut til en større gruppe.

Musikalsk er Fredriksen interessert i det meste, men Kettle er i hovedsak en akustisk og dempet affære – som slekter til vise- og folkrocken på 60- og 70-tallet. «En sjenert, men like fullt utadvent plate», som det står i presseskrivet – en tidligere soveromsmusiker som myser mot sola for første gang.

– Jeg liker godt artister som Roy Harper, Scott Walker, Nick Drake, David Bowie, Jethro Tull og Neil Young, mens Rolling Stones lenge var blant mine absolutte favoritter.

Fredriksen har en sangstemme som kan minne om den nasale og upolerte sjarmen vi finner hos artister som Neil Young og Bob Dylan – sistnevnte selve banebryteren for å bryte ned det klassiske synet på god og dårlig sangstemme. Dylan viste for alvor at det var fullt mulig å synge sine egne sanger med den stemmen du har.

– Noen stor sanger eller gitarist har jeg aldri sett på meg selv som. Jeg mener selve sangen og måten den er sunget og spilt inn på er viktigst. Hva betyr det egentlig å være flink til å synge? Jeg tror det har mer med følelse og framføring å gjøre.

Fredriksen forteller at han har er litt irritert over seg selv, fordi han ikke har fått ut noen plate tidligere. Selv om han har hundrevis av ferdige låter, kan det virke som han kommer litt sent til den nye bølgen av akustiske artister – med Kings Of Convenience i spissen – og hjemmestudionisser som St. Thomas, Sondre Lerche og MNWs nysatsing Stockhaus.

– St. Thomas har jeg faktisk ikke hørt ennå, men suksessen til disse artistene gir meg håp om at det er muligheter for å nå ut til folk med musikken min. Jeg føler meg veldig som en amatør, men det er morsomt og spennende. Målet er å få spredt musikken mest mulig, og med tiden spille inn en ny plate.

Kettle spiller konsert på Mono i Oslo søndag sammen med Haakon, som feirer sin soloplate «Minstrel» fra Perfect Pop Records. Ifølge presseskrivet henter Haakon Ellingsen inspirasjon blant annet fra The Beatles, Nick Drake og gresk og britisk folkemusikk. Ellingsen har fartstid i ny-psykedeliske Last James, som ga ut tre album i perioden 1991-1996. Han var også låtskriver og vokalist i Gramophones, som slapp albumet «The Last Dreamer» på Mega Records i 1997 – produsert av Lars Lillo-Stenberg.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo