Arild Rønsen

Ny Puls helt gratis i platekjedene

Musikkinteresserte nordmenn som også ønsker å lese om musikken som de kjøper i norske medier går lysere tider i møte. Først ute med en papiravis er den gamle traveren Puls som mandag presenterer en førtiåtte sider trykksak til de fire store platekjedene Akers Mic, Hysj Hysj, Free Record Shop og Platekompaniet. – De som kjøpte Puls for fire år siden når vi sist var på banen vil kjenne igjen bladet, beretter bladets redaktør Arild Rønsen til Ballade.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Bladet som vil være gratis og annonsefinansiert kommer i første omgang fire ganger årlig med neste nummer planlagt en gang mellom påsken og skoleslutt, i følge samme mann.

Etter flere år uten noen norsk musikkaviser ser vi nå i vår lanseringen av Mute på Bylarm 7.mars, og et spesialnummer av Spirit, som har planer om å starte egen musikkblekke, omtrent på samme tid. Aktørene på det norske markedet har av ulike årsaker valgt å ikke se på tidsskriftet Backstage som kommer ut med ujevne mellomrom som en musikkavis. Den diskusjonen lar vi ligge og konsentrerer oss om den nygamle aktøren Puls.

Ballade snakket med Puls redaktør om profilen til det nye magasinet og overlevelsesmuligheter på dagens mediemarked. Puls har vist seg som det mest seiglivede norske musikkmediet. Takket være Rønsens brennende idealisme og stå på humør har organet i ulike former og formater vært en del av norsk musikk siden 1980-tallet. En rekke fremtredende norske journalister har skrevet i Puls opp igjennom tidene

Hvilken profil vil den nye papirutgaven av Puls legge seg på?
— Vi vel legge oss rundt det som er Puls. De som kjøpte Puls for fire år siden , vil kjenne igjen avisa vår. Vi har ikke gjort noen revolusjonerende endringer men valgt å holde oss til det som har vært vår musikalsk profil helt tilbake til 1985. Min eneste kjepphest har alltid vært dette å rive ned gjerder mellom genrer. Vi tar utgangspunkt i Duke Ellington`s ordtak om at det bare finnes to typer musikk ; god og dårlig. Vi vil ikke ha noen grenser for hva vi vil og kan skrive om. Når det er sagt er hoved nedslagsfeltet moderne rock. Det skifter veldig hvordan det er. Det gleder meg at det første nummeret vil konsentrere seg rundt moderne rock som har klare røtter til rock for 40 år siden. I mine øyne er det kult å få muligheten til å få vise den oppvoksende generasjon at band som The Hives, Black Rebel Motorcycle Club og The Strokes og slike band som de unge tror er noe helt nytt kan spores til musikk som ble laget for 40-50 år siden. Det eneste som er nytt med denne musikken er at den er laget av unge folk og at den er bra. Det føles bra å ha Black Rebel Motorcycle Club på forsiden og presentere seg med det imaget. Dette er likevel ikke ensbetydende med at det alltid vil være denne typen musikk vi vil skrive om. Det kan like gjerne være at vi plasserer Nils Petter Molvær på forsiden av neste nummer om han da er aktuell med en ny plate. Det skal ikke være trangt i Puls.

Hvilken tilnærming vil dere ha til stoffet?
— Det er ikke slik at vi finner opp kruttet. Vi befinner oss i en tradisjon som har holdt det gående i de siste 15 –20 årene. Vi ønsker å ha kritisk distanse til det vi skriver om, samtidig er det slik med denne musikkavis formen at ingen tjener fem øre. Siden ingen av oss er sadomasochistisk anlagt blir det gjerne slik at vi skriver om musikk som vi liker. Plateanmeldelsene vil bære mer preg av ros enn slakt for å si det slik. Men det vil være alle typer musikk.

Vi vil bruke de tre fire kommende nummerene til å tenke mer på profil og sånt. Mesteparten av vår energi har denne gangen gått med til å få alt på plass i forbindelse med dette papirnummeret.

Men noen måte må jo det ha blitt gjort en form for prioritering?
— Det går veldig mye på om ting er gode eller dårlige. Jeg har hørt så mye på musikk de siste tyve årene at jeg etter kort tid hører om det er noen vits eller ikke. Det er ikke slik at det ligger noen spesielle vurderingskriterier bak og det handler ikke om genre. Du er inne på noe når du spør om dette har med magefølelse og intuisjon å gjøre. Slik jeg oppfatter det vil hovednedslagsfeltet vårt være moderne rock og der er dette med intuisjon og magefølelse veldig viktig. På spørsmål om folk liker Black Rebel Motorcycle Club og U2 vil nok de fleste av våre lesere si ja takk, begge deler. Akkurat når det gjelder hvilke spørsmål vi stiller og hva vi fokuserer på vil det variere fra artist til artist.

Hva vil vi ellers finne i det kommende nummeret av Puls?
— Vi anmelder alt mulig som vi ellers alltid har gjort. Vi vil ha et større intervju med enn annen artist fra en helt annen genre. Du finner i dette nummeret en større artikkel om jazzmusikeren Solveig Slettahjell som jeg er veldig stolt av. Vi har også lagt vekt på å ha med historie om hvordan rocken oppstod . Det gjør vi her med en fire siders artikkel om amerikansk rootsmusikk.. Den artikkelen tar utgangspunkt fra første folkmusikk til elektrisk blues og jeg er veldig fornøyd med at vi har tatt oss råd til såpass ikke ”kommers” stoff. For meg har det alltid vært viktig at den oppvoksende slekt skjønner at det har vært generasjoner før som har drevet med noenlunde det samme som det som dagens artister gjør.

Hvor omfattende blir Puls?
— Antall sider på dette som vi fikk i går kveld er 48 sider. Vi er skjønt enige om at med den frekvens vi nå befinner oss på med tre nummer til dette året vil et antall av i hvert fall 56 og kanskje 64 sider i neste nummer være naturlig.

Hvilken bakgrunn har skribentene deres?
— Våre skribenter har den samme bakgrunn som alle skribenter jeg har vært bort i i løpet av de 12 årene jeg har styrt. De har ingen bakgrunn. Dette gjelder faktisk absolutt alle uten noen unntak. Jeg har vært bort i veldig mange folk i min tid med Puls og alle har ingen formell utdanning. Jeg skiller meg faktisk litt ut i så måte ved at jeg gikk musikklinjen på gymnaset. Vi vil benytte oss av de samme skribentene som vi benytter på vår nettutgave, så de som kjenner oss der vil også kjenne igjen skribentene våre.

Hvordan blir andelen med saker om norske artister?
— Vi har overhodet ikke tenkt noe på at vi skal ha en norskandel. Et tips er at førstenummeret har et visst improvisasjonstempel. Norskandelen er lav, men jeg kan ikke si at det bekymrer meg noe spesielt. Jeg synes det er fint at andre skriver mye om norsk musikk, og det er kanskje en sak som vi kan forbedre oss på og vil gjøre annerledes. Det er slike ting vi vil tenke mer rundt neste gang. Nå har veien blitt til mens vi har gått. Vi har bedre grunnlag til å tenke på dette neste gang. Vår energi har nå i stor grad gått med til å lage en mal for avisen. Neste gang blir det litt bedre tid til å tenke over detaljene.

Hvorfor velger dere denne gangen å gi ut en gratisavis i stedet for en løssalgsavis?
— Det er rent økonomiske årsaker for denne beslutningen. Jeg tror ikke det er for ingenting at ingen noen sinne har klart å gå i overskudd med en musikkavis som man må betale for. Markedet kan ha forandret seg siden den gang, men jeg synes det forteller ganske mye at Nye Takter, Rock Furore, Puls og Beat aldri klarte å gå med overskudd. Dette er bokstavelig talt den eneste måten for oss å komme ut i et stort opplag. Vi har laget en avtale om distribusjon gjennom musikkjedene Hysj Hysj, Free Record Shop, Akers Mic og Platekompaniet som gjør at vi når ut til folk. Samtidig vil vi markere oss på musikkmarkedet og ikke distribuere avisen på steder som Carlings. Hennes & Mauritz eller supermarkeder, forteller Rønsen.

Han fortsetter med litt om bakgrunnen for å la annonsører sponse lesningen fremfor å ta betalt for magasinet;
— Leserene oppfatter det som helt likegyldig og ganske uvesentlig hvilken form for finansiering man har; om det er statsstøttet eller noen få annonsører. Det eneste de ser på er omfanget av publikasjonen og om det er et produkt som er kult å lese. De skiter i om bladet er finansiert av Virgin eller av Valgjerd Svarstad Haugland. Jeg skjønner egentlig at noen reagerte på finansieringen av Planetarium C. I det tilfellet var det en enkelt klesprodusent som stod bak, slik at man var nødt til å kjøpe bukser for å få avisen. Det blir litt spesielt, hevder Rønsen.

Hvordan er det med de mindre platebutikkene, kommer vi også til å finne avisen der?
— I denne omgangen blir avisen bare å finne i de store platekjedene. Dette handler ikke om noe ønske om å favorisere de store platekjedene, men er et praktisk spørsmål. Vi ønsker bare å nå ut til folk. Om de mindre butikkene også ønsker å få eksemplarer kan de sikkert også få dette av oss, selv om vi i denne omgang ikke kommer til å distribuere avisen vår der. Om noen ønsker å være personlig postbud for oss eller på annen måte sørge for at avisen gjøres tilgjengelig også slike steder, er de mer enn velkomne hos oss.

Dere kommer tilbake på markedet i en tid hvor flere andre aktører også entrer scenen med musikktidskrifter. Hvordan ser du på dette?
– Jeg tenker lykke til. Alle har jobbet i Puls tidligere. Dette er en sammenheng. Puls har vært et forum de siste årene som mange forskjellige personer har kommet til fordi de har vært ”musiclovers” og har hatt lyst til å skrive om musikk. Begge redaktørene for de nye prosjektene; Thomas Talseth (Spirit) og Marianne Jemtegård (Mute) gikk sine barnesko i Puls. I en idealverden hadde jeg gjerne sett at vi kunne slått sammen alle disse til en avis som virkelig var verdt noe i stedet for tre fire, men jeg forstår også at disse som er 20 år yngre enn meg gjerne vil starte noe eget. For publikum og leserene vil det være fantastisk fordi de nå får tre forskjellige blader å lese, på lengre sikt kan det være ødeleggende.

Hvordan ser du på forholdet mellom internett- og papirutgave?
— For oss er det slik at internett er vårt ståsted. Det er der vi kommer til å være hver dag. Internett og internettpublisering av musikkstoff er kommet for å bli. Nyhetsjournalistikk i aviser blir umulig fordi dette mediet er så ekstremt godt for den slags. Det første vi skal gjøre i helgen er å kjøpe oss en kasse øl og sette oss ned og gå igjennom avisen vi har laget. Så vil vi tenke på hvordan vi skal utnytte synergieffekten av å befinne seg både på papir og på nettet. Det andre vi vil gjøre er å tenke hvordan vi skal ruste oss opp i forhold til neste nummer. Vi har mange flere lesere på internett enn vi noen gang hadde i papirform. Så mye kan jeg si uten at jeg vil gi deg noen tall på besøket på vår internettside.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.