Av Kyrre Tromm Lindvig
Egon Holstad benytter seg av Dagsavisen til å ønske meg velkommen til den virkelige verden, hvor pengene styrer. I et innfall av faderlig overbærenhet har han tatt på seg den harde jobb å fortelle lille naive og blåøyde meg litt om rock og litt om livet.
Utgangspunktet var et innlegg jeg hadde skrevet på Ballade.no, hvor jeg blant påpekte farer ved kommersialisering og sponsing når det gjaldt Øyafestivalen.
Det var visst vanskelig for Holstad å svelge:I sitt innlegg tillegger han meg en hel del meninger jeg ikke har, påstår at mine tanker er basert på en «idiotisk grunntanke» og han oppfordrer meg til å ta hest og vogn til neste Øyafestival hvis det oppleves som «fryktelig problematisk» at det er gratis trikk som er sponset av Pepsi.
Og ellers vil han helst at jeg skal holde meg hjemme. Med andre ord, festivaler er visst forbeholdt de som er enige om at alt er fantastisk.
Eller de som er enig med Holstad, som visst er «autorisert rock n roll forhandler» og som påstår å være i «rockens tjeneste». Jeg har derimot ingen slike selvutnevnte titler -men betyr det at han har rett for det? Selvfølgelig ikke. Hans utfall mot meg er rett og slett slapp retorikk, både i form og innhold.
Han påstår at min syn er at «Rock skal liksom være en elitebasert kulturform forbeholdt kun de som har hovedfag i populærmusikk og vet hva alle b-sidene til Depeche Mode heter.». Dette sitatet suger han fra sin egen ytterst kreative lese-mellom-linjene strategi han må ha brukt for å klare å få til å tillegge meg en så masse han ikke har dekning for. Om dette skyldes mindreverdighetskomplekser vet jeg ikke – Uansett: Personangrep er i alle fall sjelden et slagkraftig argument.
Jeg blir senere kalt «Idealist-Kyrre». Ja, jeg kan ha en og annen idealistisk mening, men jeg ante ikke at det var så veldig forkastelig. At dette var et skjellsord for den akk så verdensvante selvutnevnte «pendler i rockens tjeneste» overrasket meg. Jeg trodde at det nettopp var idealismen bak festivaler, manifestert blant annet i alle som jobber gratis, som fikk dem til å gå rundt?
Og ja, jeg innrømmer at jeg ikke skjønner, hvordan man lar et firma som for tiden er under etterforskning for å ha tilsatt giftige stoffer i brusen sin (i India, det er vel litt lenger enn Holstads nesetipp strekker seg) sponse en festival som slår seg selv høyt og tydelig på brystet og kaller seg en miljøfestival?
Hvorfor i all verden han blir så provosert over at jeg påpeker det, vet jeg heller ikke: Hele den norske presse gikk mann av huse for å berømme Øya opp i skyene, takler ikke Holstad at én enste skribent ikke uler med i kor?
Mitt hovedpoeng, som jeg fremstilte i en noget ironisk tone (en ironi man riktignok trenger en viss grunnleggende tolkningskompetanse for å forstå) var å stille spørsmålstegn ved hvor fruktbart det er når festivaler står i fare for å nettopp miste det som gjorde dem bra, nemlig det idealistiske sinnelaget.
Man trenger ikke å falle for den markedsøkonomiske ekspansjonstanken som ser ut til å anfalle alle festivaler i dette land: Til neste år skal festivalen bli større, flere dager, flere folk. Man risikerer at det plutselig imploderer i en sjø av rent kommersielle interesser og da blir det lite rock n roll igjen.
Hr. Holstad trengte vel av en eller annen grunn å bruke meg som skyteskive for hans tilsynelatende enorme frustrasjoner over folk som ikke mener det samme som han. Men det kan lønne seg å velge en skyteskive som man faktisk klarer å treffe.
Og til slutt, når det gjelder hans oppfordring om at jeg skal ta hest og kjerre til neste festival: Det går faktisk vanlig trikk også. Og der går pengene til et Oslo Sporveier som faktisk trenger penger. Men det er vel litt mye idealisme for en ekte rocker å bære.
Innlegget er også å lese i Dagsavisen i dag, fredag 29. august.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
