– Musikkjournalister stjeler fra artistene

— Hvis promoeksemplarer blir byttet inn, stjeler man fra artisten, som ikke får royalties på promoskiver. Aller verst er dette med materiale som er nytt eller ikke ute i salg enda, mener Tømte.

Promotionansvarlig for Warner Music Norway, Guttorm Raa, mener anmeldereksemplarer er en tillitserklæring: – Vi må stole på de vi sender plater til. Platene som er stemplet skal ikke kunne byttes, men det er ikke absolutt alle plater som blir stemplet. Det er for eksempel lett å glemme å merke skivene som ikke sendes, men leveres rett ut fra kontoret. Her håper vi på at journalistens samvittighet kommer inn i bildet. Byttes en Warner-plate inn i en plate fra et annet selskap, taper vi penger.

— Det er ikke riktig at skibenter skal tjene på å selge plater de har fått under tillit, og samtidig frata artisten inntekter fra en kjøper som ellers ville la lagt pengene i en ordentlig plate, sier promotionansvarlig hos BMG, Anne Læhren: – Dessuten er det ulovlig å videreformidle IFPI-stemplede plater. Men jeg har mer forståelse for at plater man ikke har bedt om byttes, enn at man hamstrer eller tigger i det ærend å bytte det mot noe annet. Jeg håper selvfølgelig at man heller bytter innbyrdes i redaksjonen, men det er umulig å tvinge folk så lenge noen kjøper disse platene.

Og det er det mange som gjør. Ballade sitter med sikre bekreftelser på at det ikke bare er bruktbutikkene som videreformidler merkede promoplater. Vanlige platebutikker tar også ofte imot disse CDene i bytte mot andre varer.

— Dette er direkte ulovlig, sier Tømte. Læhren sier at hun ikke har sett promoskiver for salg i vanlige platebutikker: – Hvis jeg hadde sett det, hadde jeg blitt fryktelig irritert.

Joakim Haugland fra Voices Of Wonder kan fortelle at det ikke bare er nye plater journalistne bytter til seg:

— Vi fikk en henvendelde fra Platekompaniet for en stund siden, angående journalister som hadde ønsket å bytte inn kliss nye promoplater i sigaretter. Jeg har forståelse for at skribenter, som fort sitter med enorme mengder plater, gjør en utrenskning iblant, og bytter inn disse for å utvide sin egen musikalske kompetanse. Men det er fryktelig trist når platebutikkene melder at de ikke trenger å ta inn nye skiver fra oss, fordi de allerede har fått inn eksemplarer annensteds fra. Da taper vi penger, og artistenes arbeid undergraves.

Tømte har en annen holdning til dette: – Det er bedre at journalister brenner promoplatene, enn at de setter dem i sirkulasjon. Musikkjournalister får stort sett akkurat det de vil ha av musikk uansett, og det blir fryktelig feil om eksempelvis DeLillos skal betale for at en journalist vil ha en skive med Gåte fra butikken. Illegal spredning av ny musikk har blitt et så stort problem at ekstreme sikkerhetstiltak nå iverksettes, forteller han:

— Nylig fikk vi besøk fra England av en representant som kom med Shania Twains siste singel i lommen. Han kom inn til våre kontorer, satte CDen i platespilleren, og lot oss få høre på den. Deretter dro han hjem til England med singelen. Bransjen er livredd for at ulovlig distribusjon skal ødelegge salget, og dette må lemfeldig omgang med promoeksemplarer ta en del av skylden for.

— Det er fryktelig trist å sitte og ødelegge fine omslag fordi man ikke kan stole på journalistene, mener Haugland: – Jeg bruker en masse tid på å klippe, stemple og skrible på omslag som skal sendes ut til pressen, det skulle ikke være nødvendig. Men så lenge Benni’s og andre butikker tar imot disse platene uten skrupler, ser jeg meg nødt til det.

Argumentet om at journalistene tjener så dårlig på anmeldelser at de fortjener noen frynsegoder, vil ingen av de vi har snakket med være med på:

— Det får være avisenes problem, artistene kan ikke lastes for dette, er den enstemmige dommen.

Om du selv vil komme med innspill til dette temaet, kan du sende ditt bidrag på e-post til ballade@mic.no