2022: Albumet til Ola Kvaløy er produsert av Morten Abel og Thomas Gallatin i Elektrolüd studio i Stavanger. Det kommer etter en lang karriere som økonom, gjesteprofessor på Norges handelshøyskole, dekan ved UiS og økonomiskribent i Dagens Næringsliv. Og etter ei plate med et band som mange håpet ble det nye melodiøse store innen norsk indie. Det siste er over 20 år siden.
Lano Places med Ola Kvaløys sanger i 2001: Everyone Likes To Be Lonely. (Foto: Checkpoint Charlie records)
Noen husker ham fra radiohiten «Isolation street». Etter andrealbumet la Lano Places inn årene. For det akademikertunge bandet ble det konvensjonelle livet for vanskelig å si nei til.
I mellom der ligger også et band med navnet The Rent Seekers, og Den Store Overgangen som akkurat nå framstilles som TV-drama i serien The Playlist. Som medier og musikkfolk stadig samlet for ådiskutere følgene av (sist på mandag, Ballade var blant de inviterte i ei P2-sending).
– Du har skrevet om rockonomics – om teoretikeren Alan Krueger som bruker musikkindustrien for å forklare verdens økonomiske utvikling i årene vi opplever nå. Hva er igjen av det som het musikkindustrien nå, sett fra økonomens ståsted?
– Det er et godt og stort og vanskelig spørsmål. Jeg skreiv om rockonomi, som tar utgangspunkt i den forstyrrelsen som lå i teknologien i overgangen til det digitale. Det har aldri blitt gitt ut mer musikk, det har aldri blitt lyttet til mer musikk, og det har heller aldri vært mer penger i musikk. Totalt, vel og merke, sier Ola Kvaløy, på telefon like etter slippfesten for sin nye plate. Den fant sted på en økonomifestival (!). Bare i Stavanger, tenker jeg.
– Totalen i økonomien i musikken har aldri vært større enn noen gang. Men så føler nok mange på at det kommer ikke så mange av musikkskaperne til gode. Og du får en ekstrem grad av det som kalles superstjerneøkonomi. Og er det litt sånn at sånn har det alltid vært i musikken: Svært få har fått lov å leve av musikken, oppsummerer Kvaløy, og gjentar det Spotify selv kaller demokratisering av musikkbransjen knytta til det å gi ut musikk.
– Du har flytta portvokterrollen fra plateselskapene til folket, kan du si.
Men hva skjer med denne dynamikken mellom musikkskapere, bransje og publikum videre? Hva vil sette rammene for økonomien?
– Satt på spissen er det nå tech og investorer igjen som setter premissene, i tillegg til publikum. Mens livemarkedet blir stadig tøffere, som igjen har fått ny interesse fra investorer.
– Dette tyder jo på at det er investorer som ser at det er penger i musikk. Finanskapitalen høres kanskje skummel ut for deler av kulturen, men den kan nok styrke musikken i det store og det hele, mener Kvaløy.
– Det flommer over av musikk, kaka blir større. Men så blir utfordringa hvem som får del av den kaka. Du er nok bedre informert om utviklinga der enn meg, men det blir spennende å følge med på det. Mange musikere må nok belage seg på å jobbe med noe annet, slik det alltid har vært, sier økonomen Kvaløy. Men legger til at han mener offentlig støtte til kunstproduksjon, kunstnersitpender for eksempel, bør holdes oppe.
Musikk vil bli som rennende vann, eller elektrisitet. Du må gi konserter, fordi er det er den eneste unike opplevelsen som vil stå igjen. Ordene tilhører David Bowie, og han fikk rett, som vanlig. Vi konsumerer musikk som aldri før.
– Ola Kvaløy da han tok for seg Alan B. Krueger og hans «rockonomi» (2019)
Stavangers største artist Morten Abel er altså produsent på Kvaløys soloalbum, og du hører stemmen hans på en energisk singel.
– Morten Abel lever jo godt av det … det handler om hans lange og gode katalog, først og fremst, beskriver Kvaløy.
– Ja, diskuterte dere de endrede forutsetningene mens dere jobba i studio?
– Ikke så mye, men Morten forteller om hvor mange det er om beinet nå, det er så enormt mange som slipper musikk og skal ut og spille. Det er den store forskjellen siden han etablerte seg, og nå.
– Uansett litt kult å si at du har Morten Abel som korgutt?
– Ja, hehe, kjekt det. Det var i forbindelse med Lano Places at han første gang sa jeg måtte sende ham låter så vi kunne se om det kunne avstedkomme noe.
Opprinnelig snakka de om muligheten for at Morten Abel kunne gi ut Lano Places på sitt eget selskap rundt år 2000. Så ble det på selskapet til spillestedet Checkpoint Charlie i stedet. Slik var indie-Norge på slutten av CD-æraen.
– Men Morten har vært avgjørende for at denne plata ble noe av. Han er jo gjennomsyra åpen og kreativ. Så har Gallatin balansert det, det har vært veldig lærerikt å observere dem som produsenter i studio. Jeg som kommer inn fra Handelshøyskolen der man lærer studentene om arbeidsprosesser og å lede og lukke et prosjekt.
– Det høres ut som du ikke kommer til å slutte i dagjobben din heller?
– Nei heheheh, men jeg synes jo det er utrolig kjekt å bruke tid på musikken. Det er også en del av rockonomics: mange musikere klarer ikke se for seg et liv uten den lidenskapen det er å være musiker, og det blir en verdi, det óg.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
