Latinamerikansk musikk, dans og drama

Cha-cha-cha!
Gi meg en person i verden som ikke liker å si «cha-cha-cha!», og jeg skal høre på solo trekkspill resten av året.

Vi er i 2018. 2017 ble det store året for Latino Music. Sjangeren klatra høyt oppe på Billboard listene i USA. Norske Dsign Music vinner «SASAC Latin Awards 2017 / Best Radio Song of the Year», og blir nominert for «Latin American Grammy / best song of the year for «Vente Pa´Ca» med Ricky Martin. I Norge blir Despacito den meststrømmede låta på Spotify og ingen har hørt den siste Ricky Martin-hiten.

Imens sverger musikere til bossa, rumba, tango og salsa og overlater pop-hits til DJene.

Igor Dunderovic Foto: Frank Ludvigsen (Foto: Frank Ludvigsen)

Det finnes i 2018 en rekke aktive Latino prosjekter i Norge. Flere scener i Oslo vedlikeholder både dansinga og gode Live-band, herunder verdensmusikkscenene Cosmopolite og Melahuset, og vanlige scener som Sentralen og Kulturhuset eller Fjordline Salsacruise. Og ikke minst, Cafe Synk, en egen scene til Latino-kultur. «Kafé Synk is a stage for concerts of professional musicians.», lover Cafe Synks Karoline Leon i mylderet av et uteliv preget av traumatisert ungdom og automatiserte DJs.

Samtidig har Oslo World 2018, ved halv-argentiske Archetti Stølen, valgt å presentere et program uten en tydelig Latino-konsert, som i kontrast til en Latino-preget Oslo World 2016. Ja, la oss si at Oslo World er forut sin tid.

Mambo, son og guaracha
For et par uker siden var jeg gjest på en salsafest. Av salsa grunner vil jeg ikke vil si hvor. (ref: siste avsnitt) Men, det var sivilisert, med stort live band, og flere dusin dansere. Danserne imponerer meg. Jeg er misunnelig, beveget, og litt redd.

Jeg var også på salsakurs en helg for 15 år siden. Jeg ville den gang bli en av dem, men forble nybegynner. Jeg følte meg derfor mindre verdt enn andre gjester denne kvelden. Altså, så vidt inn døra, en følelse. En uggen følelse, provoserende i kraft av seg selv. Dette kommer i tillegg til mystikk og sensualitet som møter adrenalin og svette ute på gulvet. Jeg burde manne meg opp.

Jeg skjønner litt hvorfor, hver gang jeg utenfra spør om Latinomiljøet, så får jeg høre at «Oh, det er så mye krangling og sjalusi, jeg blir så sliten av det»

Kroppsholdningen i salsa er rakrygget med skarpe skritt. Blikket er mystisk og nesa er hevet. Det kan kun gå bra i gitt kontekst. Hvis en forlater salsalokalet og glemmer å riste av deg holdingen, så er fort gjort å møte en – Ypper du eller!! – fra en tilfeldig MC-gjengmedlem med batong i lomma.

Hvis du et øyeblikk glemmer at du er i et teaterstykke, og lever deg inn litt, så er det gjort. Du er revet med, fornærmet og bjeffer.

Jeg fokuserer på musikken og er litt tryggere på min legning.

Les også: Trengte flere kvinnelige kunstnere å digge før det ble flaut

Og la det bli La Descarga!
2017 ble også 30-årsjubileum for etableringen av orkesteret La Descarga, (fra spansk: Den store forløsningen) som regnes å være Norges første salsaorkester. Historien om det sier at Sverre Indris Joner kom tilbake fra et lengre opphold i Vestindia.

For ordens skyld, salsa stammer fra New York, tango fra Argentina, og ingen av delene har å gjøre med Bangladesh. Det heter Vestindia den dag i dag fordi, når Sverre reiste vestover og ankom Cuba, så trodde han at han var kommet til India. Eller var det Christoffer det var? Ja, en av de to.

I tillegg til La Descarga er levert prosjekter innen tango, cumbia, reggaeton, og er kanskje mest kjent for sin publikumsflørt med Norge utenfor Latino-musikk miljøet, nemlig Hovedøen Social Club. Navnet er en parodi på verdensmusikkens suksess «Buena Vista Social Club», og repertoaret er parodier på Norges største låtsuksesser gjennom tidene. Hovedøen har mange publikummere på sine konserter, og er blant Norges dyreste salsaband. Imens gir familien til Sverre ut Norges mest tradisjonsrike ukulelebøker.

2017 ble også jubileumsåret for oppstart av Radio Latin-Amerika i Oslo, som har sendt på FM uten stans i 30 år nå, altså siden 1987, og har i dag 30 000 følgere på facebook.

Cha cha cha før vår tidsregning
I forkant av den store forløsningen (La Descarga), så var det mest Chilenere i Norge. Foruten Nordmenn da. De første 824 chileenere rømte fra Pinochet og CIA og ankom Norge før Latino-musikken. 824 Chilenere som fikk norsk statsborgerskap før innvandringsstopp i 1975. Imens, på andre siden av jorda, fikk Chile i 1972 være med i den urgjennomføringen av OTI Song Contest, også kjent som «Festival MundialdellaCancionLatina», også kjent som «Wannabe Eurovisionsongcontest».

OTI ble en suksess men nådde ikke helt opp til Alexander Rybak så å si. For eksempel sang pappaentil Enrique Iglesias sangen «Gwendolyne» i Eurovision i 1970 ( ), og var i 1972 allerede for kul for OTI. Men, han var ikke for kul for å synge foran 100 000 på StadioNacional De Santiago i 1997. Og i 1978 og i 1986 var Santiago de Chile vertsbyen for Latin American Song Contest OTI, Pinochet eller ikke.

Alt dette er liksom historien for den mest spilte låta på Spotify i Norge i 2017. Og samtidig som pop og storband forhistorien pågikk, så ble orkestersalsaen en suksess på jazz-scenene i New York og L.A. gjennom hele 70 tallet. Salsa betyr saus/røre og har navnet sitt fordi den er en blanding av forskjellige danser som f.eks Mambo, Cuban Son, Guaguanco med flere. Denne sausen av sjangre fremført med storband var Latinomusikken for musikere i USA.

Latino-Norge etter La Descarga
Nordmenn er flinke på musikk, synes selv etniske sør-amerikanere. Nordmenn har musikk i stua. De kan rytmer, selv om de ikke alltid er de første på dansegulvet. Sikkert mer jantelov enn dårlige bein, sier instruktørene. Det er alltid flere nordmenn i besetningene.

Ellers er orkestrene fascinerende blandet med hensyn til akkurat hvor i Sør-amerika en kommer fra. Bandene i dag har musikere fra Cuba, Perú, Chile, Bolivia, Mexico, Ecuador, Den dominikanske Republikk, Peru i en rekke levende og avdøde prosjekter med morsomme navn som: Salzumba, Kimbarra, Tabasco brothers, Las papayas, La banda Mix, Banda la real, Abracamondos eller Chihuahuas fra Kristiansand, Trondheim eller Bergen.

Latino-musikkens historie i Norge begynte altså i 1987, og flere har underholdt for kongehuset, poltikermiddager, og ikke minst ute på gata. Ja, vi må så klart ikke glemme, gud forby:

– Gatemusikerne på Karl Johan driver butikkansatte til vanvidd – hevder foreningen Gågaten Karl Johan (Dagbladet, 1999)

– Bergenserne klager over høy panfløytemusikk på Torgallmenningen. Peruanere spiller svisker på høytaleranlegg – WayraInti i trioen er såret over kritikken og trioen ønsker derfor å forlate Bergen så snart som mulig. – Vi har spilt over nesten hele verden og aldri har vi har hatt slike problemer og oppslag i avisen. Vi kommer kanskje aldri tilbake til Bergen heller, fordi folkene her liker ikke musikken. (NRK Rogaland, 2002)

Salsa namedropping
Med fare for å glemme noen, som det sies i bryllup, skal jeg likevel gi teksten her noen ansikter, og forsterke spalteplassen til de som allerede har kjempet seg frem til den:

– Mannen som har gjort Drammen til salsaby nummer én i Norge. – skriver Drammens Tidende om den Bolivianske Ricardo Sanchez i 2010
– Og var det en ting gruppa fikk, så var det respons. Et fullsatt Risørhus lot seg rive med, og deltok med taktfast klapping gjennom hele seansen. Da alle lærerne på ungdomsskolen ble kalt fram til scenen for å danse som en avslutning på hele konserten, tok det helt av i salen. – skriver Aust-Agder blad om Cubanske Luison Medina i 2014!
– Tito er kjent som en svært habil perkusjonist og vokalist med en solid bakgrunn fra mange arenaer. Han skal fungere som kultur- og musikkmedarbeider i Kampen, Grønland og Vålerenga kirke. – skriver Kampenposten om Tito Guevara Estrella i 2015.
– Vunnet flere priser ved årlige musikkonkurranser på Cuba – skriver webportalen www.congas.no om Alejandro Gispert i 2015
– Con una emocionante y delicada interpretación, la cantante nórdica brinda nueva vida y frescura a este gran clásico – skriver Mexicanske www.cailegdl.com om Hanne Tveter i 2018.

Problemer innad i salsa
Sannsynligvis større enn musikkmiljøet innen Latino-kultur er dansemiljøet. Bare innen salsa finnes salsanor, salsasør, salsakompaniet, salsa Oslo, salsa Drammen og Salsa til fredagstaco. Det er mange av dem og de konkurrerer mot hverandre. De konkurrerer i konkurransedans og i å lage bedre fest enn naboen. Medlemmer skifter band, dansere skifter partnere.

Problemer innad i salsa? Skulle bare mangle. Men, det er passe unorskt å gå inn i på disse historiene og ofte har de ikke mer avansert plot enn en gjennomsnitlig Telenovela (Les: mexikansk såpeopera), ikke veldig dramatisk, men mye følelser.

Jeg lar være å gå i dybden, men jeg opplyser om hva du kan møte der ute.

Emociones.

———————————————————————
Vedlegg til avhandlingen:

1.
Noen latino_konserter i Oslo november 2018:

PALLADIUM LATIN NIGHT PÅ MELAHUSET 3. NOV.

HANNE TVETER PÅ SENTRALEN 10. NOV.

La GOZADERA PÅ KULTURHUSET 16 NOV

HOVEDØEN SLYNGER JULEN PÅ RIKSSCENEN 1. DESEMBER

2.
Under, en ufullstendig liste over profesjonelle og semiprofesjonelle orkestre med utvidede line-ups.

Inkludert er navn som har vært innom gruppa, men har gått videre. Også, noen musikere dukker opp i flere grupper, som faste eller spøkelser.

LUSION Y CUBA:
Luisón Medina Capote – congas, vokal
Hadez Heriberto Hernández Rodrigues -trommer, timbales, kor
Richard Ortega Lopez -piano, kor
JanMiklosBogdan -bass
Øyvind Brække – trombone
Lars Sutterud Norske – trombone

SON CANDELA:
Carlos Aranguizfra Chile -Tres Cubano Gitarkor
Luis Sucarifra Peru – Babybass , sang og kor
Ricardo Sanchez fra Bolivia – Bongos
Lorenzo Nardocci fra Italia – Piano
Vicente Mañet fra Cuba –Sang , maracas y guiro
Eduardo Cedeño fra Cuba –Timbal, perkusjon, kor
Øyvind Brækkefra Norge -Trombone
Brage Rognlien fra Norge –Trombone
Maius Bastiansen fra Norge –Congas
Flavio Diaz fra Chile -Vocal,Coros,Guiro

SONORA CIMARRON:
Tito Guevara Estrella fra Equador vokal, tromme
Rafael «Joel» Ortega – Bongosero fra den Dominikanske republikk
Lars Suterud, trombone
Odd Kristian Svedal Goldfinger – El guajiromeravijoso fra Sogndal
Luis Enrique «Kike» Rivera fra Peru vocal og percussions
Torbjørn Tveit, El-Bass
Cristian Ruiz fra Equador på El-bass.
BladimirViloria
Nils Andreas Granseth
Brage Rognlien
Antonio Torner, Mexico
Børge-Are Halvorsen
Carlos Arrangis

MAMBO COMPANEROS (Trondheim):
Alexander Fernandez, vokal
Luisón Medina vokal og conga
Bjørnar Søreng perkusjon
Kjetil Sandnes bass
Kåre Kolve saksofon
Magnus Forsberg trommer
Morten Huuse piano
Torgeir Andresen trompet
Morten Schrøder, trompet

LA GOZADERA:
SverreIndris piano, kor
Luis Enrique vokal, minor perk
Eduardo El Moro perkusjon, kor
Marius Bastiansen perkusjon
Alejandro Gispertbass

HOVEDØENSOCIAL CLUB:
Sverre Indris Joner – piano
Eduardo Cedeño – congas
Tony Moreaux Charon – timbales
Erik Eilertsen – trompet
Børge Are Halvorsen – sax
Helge Sunde – trombone & Donald Duck
Ole Marius Melhuus – bass
Sergio Gonzalez– vokal

THE CUBAN SPECTRUM PROJECT
Alejandro Gispert – Bass
Magnus Seffaniassen Eide – Drums
MalinAlander – Vocals
AudunØksendal – Trombone
Robert Løkketangen – Guitar
Geir Johansen – Drums
Kim Koffeld – Trumpet
Aksel Westlund – El.Guitar
Emma Augustsson – Vocals
Eduardo Cedeño – Congas

SON CLAVE LINE UP
Patricia Morales (vocal) from Cuba.
ThorbjørnSandvic (guitar/tres) from Norway.
AlejandoGispert(contrabass) from Cuba.
Eduardo Sedeño (percussion) from Cuba.

HANNE TVETER BAND:
Hanne Tveter (vocal) Norway
Karl Espegard (violin) Norway
Torbjørn Sandvik (guitars) Norway
Roger Morland (contrabass) Norway
Antonio Torner (drums/perc) México

MAGELA HERRERAS JAZZ QUARTET:
Magela Herrera på fløyte
Tal Cohen – piano
Dion Kerr – bass
Hilario Bell – trommer

VOCES DEL SUR (Trondheim)
Carolina NeiraLillebjerka – Chile : vokal, perk
Carlos Cortes Leon – Chile : gitarvokal
Valeria LillebjerkaNeira- Noruega Chile : bandoneon vokal
Mauricio Montanares – Chile – Tromme

3.
For enda mer oversikt over latinamerikanske greier i Norge, sjekk ut:

https://kafesynk.com/http://congas.no/
https://www.radiolatinamerika.no/
http://www.indris.net/ladescarga

Igor Dunderovic er musiker og komiker.