– Kulturrådet må ta popmusikken alvorlig
– Etter Kulturrådets poputredning kan det aldri mer oppnevnes et utvalg eller organ, som skal befatte seg med populærmusikk, uten at det finnes populærmusikalsk kompetanse i disse. Da mistes all faglig autoritet og troverdighet, skriver styremedlem i Gramart, Bjørn Boge til Ballade.
Av Bjørn Boge, styremedlem i Gramart
Og alle hjerter gledet seg…
I fredagens utgave av Dagsavisen kommenterte Øyvind Holen pop-utredningen. Han hevder at undertegnede sutrer på vegne av Gramart. Jeg stilte to spørsmål på pressekonferansen:
— På hvilket forskningsfaglig grunnlag har Kulturrådet valgt å endre arbeidsmetode, i forhold til tidligere utredninger om Jazz, Folkemusikk og Klassisk?
Svaret fra Kulturrådet var relativt oppsiktsvekkende – sitat fra VG 19.09.02:
«De øvrige utredningene var åpenbart influert av aktører på disse feltene, som også var med på å legge premisser. Dette har vi gått bort i fra, og det med gode grunner, mener vi. Populærmusikken er et for vidt felt med alt for mange problemstillinger.»
Andre spørsmål: – Utredningen vil prøve å definere populærmusikkens estetikk og særegenheter. Kan man etter dette hevde at det trengs en spesiell kompetanse for å vurdere/arbeide med populærmusikalske problemstillinger? Hvem innehar i så fall denne kompetansen?
Dette spørsmålet ble ikke besvart på pressekonferansen, men utredningen gir en solid redegjørelse for dette. Utredningens leder Jostein Gripsrud sier i forordet:
«På de fleste relevante feltene er vitenskapelige undersøkelser mangelvare. Flere bidragsytere har dermed måttet starte på mer eller mindre bar bakke.»
Det er med andre ord realkompetansen som teller når man trenger nyanserte meninger om populærmusikk. Med andre ord er genrens egne de fremste eksperter på området.
Ledige stillinger
Dette var det jeg ønsket å få svar på med mine to spørsmål. Jeg understreket at det ikke var forskerene eller Gripsrud jeg var ute etter «å ta». Gramart er svært glade for at vår tids viktigste kulturform endelig blir tatt på alvor gjennom en slik utredning. Jeg har lest utredningen, og den er et omfattende stykke arbeid. Gramart vil kommentere det øvrige innholdet i tiden som kommer.
Den deskriptive delen plasserer populærmusikken i kulturlandskapet på en svært avklarende måte. Vel er grensene mellom ulike uttrykk vage. Men det viktigste er at utredningen innrømmer populærmusikken en helt unik kompetanse på sitt eget uttrykk. Vi kan ikke bedømmes og forklares uten at genrens egne parametre blir brukt.
Hvilke konsekvenser får dette?
Det kan aldri mer oppnevnes et utvalg eller organ, som skal befatte seg med populærmusikk, uten at det finnes populærmusikalsk kompetanse i disse. Da mistes all faglig autoritet og troverdighet. Det vil bety at det offentlige går i mot sine egne publiserte forskningsresultater og metoder.
Sånn sett var det faktisk svært hyggelig – sett i ettertid – at Norsk kulturråd valgte å behandle oss helt annerledes enn de «andre». Dette såkalte binære kultursyn, der det etablerte blir bevisst behandlet forskjellig fra det ikke-etablerte, er herved dokumentert og bekreftet av Kulturrådet selv. For en gangs skyld kan vi erklære oss enige med Kulturrådet. Vi er annerledes, og dere har dokumentert det for oss. Da gjenstår det bare å se om den nyvunne innsikt blir omsatt i praksis. Vi gleder oss allerede.
