© Linn Carin Dirdal

Hvorfor blir noen låter hits?

Hva gjør at noen låter topper hitlister mens andre ikke gjør det? På Musikkforum på Blå forsøkte en artist, en akademiker og en journalist seg på å komme nærmere sakens kjerne.

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

I hitverdenen er låter fra tungvektere som The Beatles og Prince sidestilt listeherjere fra Crazy Frog, Las Ketchup og Ylvis. Med slik tilsynelatende stor spennvidde, kan man i det hele tatt prate om en formel? Hva er det som gjør at enkelte låter fester seg på hjernen etter én gjennomlytting? Hvilke krefter er i sving når en hel verden kollektivt klikker på ”kjøp”-knappen i iTunes?

Flere har forsøkt å komme til bunns i hva som kjennetegner en hit, deriblant Odd Torleiv Furnes. Musikkviteren var en av paneldeltakerne invitert til Musikkforum for å diskutere hitlåtens vesen på Blå mandag 28. april.

Hitanalyser
Til tross for bekjennelsen om at han ”egentlig ikke er så opptatt av hitlåter”, la Furnes i 2006 frem doktorgraden «Musical Memory, Attention and the Hit”. Med utgangspunkt i et knippe poplåter analyserte han hvilke elementer som ligger til grunn for at vi legger merke til og husker en låt.

Hvorfor var det akkurat ”Sing” og ”Flowers in the Window” som pekte seg ut på Travis’ repertoar? Ved å analysere tonalitet, tid, repetisjon og aksent fant han flere grunner, blant annet inneholdt hitlåtene til det skotske indie-bandet en stabil første og siste tone, flere synkoper og mindre dissonanser enn bandets ikke-hits. Hitlåtene til Travis inneholdt i tillegg større melodisk spenn, noe Kurt Nilsens ”She’s So High” også er et godt eksempel på, ifølge Furnes.

Likevel, når siste setning av doktorgraden var skrevet hadde han ikke funnet en klar hitformel.

Så hvorfor er det slik at noen låter blir hits mens andre ikke blir det?

Les også: [link id=68667 title=»Hvordan øke norskandelen i streamingmarkedet?«]

Tid og sted
I tillegg til Furnes bestod panelet på Blå av Magnus Eliassen, ene halvdel av bandet Sirkus Eliassen, og journalist og prosjektleder for P3s musikktilbud på kveldstid, Trine Sollie. Sammen diskuterte de seg frem til et knippe kriterier for hva som skaper en listetopper.

– Jeg tror ikke Laleh med ”Some Die Young” hadde blitt like stor i Norge hvis ikke vi hadde hatt 22. juli bak oss, sier Sollie.

Hun er ikke i tvil om at tidspunkt kan være avgjørende for hvor stor en låt blir. Artisten selv har også en viktig rolle påpeker hun, for hadde Kurt Nilsen slått like godt an om han ikke var en jovial kar fra Bergen med mellomrom mellom tennene? Neppe. Sollie skuler over på Eliassen.

– Dere er sympatiske fyrer, har ikke det vært god drahjelp?

– Det har sikkert noe å si med dialekten vår, men også at vi synger om sex og dansing i popsammenheng, det er kanskje noe man heller forventer i hiphop, sier Eliassen.

Repetisjon og produksjon
Sammen med broren Erik er Eliassen hodet bak partyhits som ”Hjem til dæ” og ”Æ vil bare dans”. Begge låtene ble listet på P3, og sistnevnte kåret til årets hit under Spellemannsprisen 2012.

Særpreg er viktig ifølge Eliassen, og han trekker frem tekst som et av hitlåtens viktigste elementer.

– Musikalitet i teksten er viktig, det må føles godt å synge på. Det at man finner de rette ordene som føles bra i musikken kan være med på å gjøre en låt større.

Sirkus Eliassen er et singelbasert band, og reflekterer dermed Eliassens egne lyttevaner når det kommer til popmusikk. Ifølge artisten er fokuset på enkeltlåter en naturlig speiling av et samfunn hvor folk har stadig dårligere tid. Det gjør naturligvis også at det blir ekstra viktig å fange folks oppmerksomhet når man først har den. Her spiller produksjon en større rolle nå enn noen gang før mener Eliassen, og får støtte fra Furnes.

– Beatles-låter er melodibaserte, mens i dag har sound og klang større betydning. Sangstrofer repeteres gjerne og endringene skjer andre steder, konstaterer akademikeren.

– Beatles-låter ble overført fra generasjon til generasjon på piano og gitar, mens Prince og ”Sign o’ the Times” er litt vanskeligere å synge for ungene dine.

Følelser og PR-pumping
Men hvor ligger selve hitfaktoren? Er det gjenkjennelse eller annerledeshet som fanger lytteres oppmerksomhet? Det er her ordet ’følelser’ dukker opp i debatten. Sollie forteller at i P3-redaksjonene velger man musikk ut i fra hva som føles riktig. Furnes er derimot mest opptatt av å se på hva som styrer disse følelsene.

– Når dere velger låter på følelser vet dere ikke hvorfor dere får de følelsene, parerer han, og bringer dermed debatten over på et annet viktig aspekt: markedsføring.

– Noen låter blir pushet så hardt at du ikke kan unngå å nynne på dem, sier Furnes.

Han viser til en sjef på Platekompaniet som mente at en låts hitskjebne ble avgjort av plassering og promotering i butikken. Det er heller ikke uvanlig at allerede utgitte låter får en ny drakt, en større PR-pakke og dermed blir til superhits. Furnes minner om at ”She’s So High” opprinnelig ble skrevet og gitt ut av kanadiske Tal Bachman.

Furnes forteller også en annen interessant historie som demonstrerer hvordan vår persepsjon av musikk ikke bare har med musikken å gjøre. Han viser til et lyttepanel som ble bedt om å sammenligne to klaverinnspillinger av samme stykke – én innspilling av en berømt pianist, den andre av en søker til musikkhøgskolen. Lytterne gjenkjente flere ulikheter og hadde mange synspunkter på hva som skilte de to innspillingene, men stemningen dalte da det ble avslørt at de hadde hørt samme innspillingen to ganger.

Trekker man paralleller til popverdenen, viser slike undersøkelser at det ikke nødvendigvis er låten i seg selv som løfter den til hitstatus. Eliassen underbygger dette med å forteller at det blant annet var en synch-avtale med Netcom som sørget for bred spredning av ”Æ vil bare dans”, og han påpeker at P3 gjennom sine rotasjonslister gir signaler til lytterne om hva som er lov å like.

Regler og unntak
Selv om Furnes ikke fant hitformelen i sine analyser, fant han likevel enkelte musikalske hitmønstre. Og mange sitter antageligvis med en oppfatning om at en klassisk hitlåt i utgangspunktet bør bestå av vers, bridge og refreng, den bør være dansbar og helst ikke vare lenger enn tre minutter.

Hva så med låter som ”Bohemian Rhapsody”, spør ordstyrer Torgny Amdam – Queens listetopper som tikker inn på seks minutter og er blottet for refreng?

– Man føler masse når man hører på den, det tror jeg er viktig for en hitlåt, sier Eliassen.

– Jeg tror at hvis ting skiller seg ut så fester det seg bedre, avslutter Furnes.

Musikkforum arrangeres av NOPA og NKF. Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.