Av Knut Steen
Øyvind Holen har skrevet «Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap» på et halvt år, men materialet er samlet igjennom skriverier om sjangeren helt tilbake til 1995. Holen har skrevet om hiphop i blant annet Aftenposten, Dagsavisen, VG, Bergens Tidende, Klassekampen, Kingsize, Ny Tid, Morgenbladet og Rocky,og var en periode også vikarierende redaktør her i Ballade.
— Jeg begynte å skrive om internasjonal hiphop i ’95 og norsk hiphop i ’97, med Warlocks. Noe av materialet i boken er gamle skriverier, men minst 80% er nytt materiale. Jeg har alltid vært interessert i hiphop, men har aldri vært en del av miljøet, forteller Holen.
Hiphop beskrives ofte som et særamerikansk fenomen – hva er unikt norsk med den norske hiphopen?
— Det spesielle er at hiphop slo ned som en bombe i 1984, i hele verden. Det traff en generasjon, og la et rammeverk som har fått lokale særtrekk alle steder i verden. Hiphop er ofte et verktøy som brukes for å beskrive sin egen virkelighet, der hver artist har sitt eget særpreg. Hiphop er ikke så mye business som i USA, men det er i ferd med å forandre seg her også. Unggutter begynner å rappe for å imponere og trekke damer, mens de som holdt på med dette før, ble sett på som særlinger. Nå driver sikkert særlingene med noe annet, men hiphop har også blitt så stort at man kan holde seg til å høre på sær rap hvis man vil. Å si «jeg liker hiphop» begynner å bli like absurd og lite dekkende som å si «jeg liker rock» – det er så mange segmenter at man er nødt for å spesifisere mer.
Grafitti, breaking, rap, og DJing er de fire grunnstenene i hiphop-kulturen, står det å lese i Holens bok. Men er alle disse fremdeles viktige deler av hiphop-miljøetene i Norge?
— I forhold til i USA står de fire elementene fremdeles sterkt, men tendensen er den samme som i USA: Fra ’84 og frem til 86 var breaking det viktigste, igjennom 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var grafitti viktigst. Nå er musikken, da først og fremst rappingen, i ferd med å overta, de andre har blitt mer som «utøversporter» å regne. Kanskje ikke så rart; musikken er den eneste som har noe særlig potensial for inntjening av penger, det er vanskelig å leve av breakdance og grafitti, siden sistnevnte jo også er ulovlig, bemerker Holen.
På forlaget Spartacus’ bokslipp fortalte den nybakte forfatteren at han kunne ha skrevet mye mer om grafittiens betydning for det norske miljøet, men at han lot være fordi mye av arbeidet allerede var gjort.
— Det er bare to år siden vi fikk den stora boka om grafitti, nemlig Cecilie Høigårds «Gategallerier». Jeg måtte bare ta et valg om hvor mye jeg skulle inkludere, men grafittien har helt klart satt sitt preg på mange av de som lager musikk i dag. Dirty Oppland forteller for eksempel om to gjenger som var «fiender for moro skyld», som ble venner etter at politiet stadig peste miljøet – det vil si de 20 gutta på lillehammer som gikk med hettegenser. Den store motstanden mot grafitti har helt klart gjort at miljøene har blitt sammensveiset, mener Holen.
Hadde ikke Øyvind Holen vært fascinert av norsk hiphop, hadde neppe denne boken eksistert. Men hva synes den mangeårige musikkjournalisten egentlig om det musikalske nivået på norsk rap?
— Jeg synes det er veldig bra, men det er langt mellom mesterverkene, og mye har begrenset appell, både geografisk og tidsmessig. B.O.L.T. Warhead, Warlocks, og en del tidlige Tee-greier holder seg godt, men man skal huske på at selv om hiphop har vært 20 år i Norge, har det bare vært 14 år med egen musikk. I likhet med norsk rock på 70-tallet, hvor det ikke står igjen stort med enn en håndfull navn som vil bli husket, tok det også lang tid før noe løsnet for norsk hiphop. Dette er bare begynnelsen, norsk hiphop er enda ikke voksen, konkluderer Holen.
I kveld er det slippfest for boken på Skaugum (Palace). I tillegg til at Goldfinger spiller skiver blir det minikonserter av Mc Cey, Jaa9 og Onkl P, Warlocks og Klovner i kamp. Det ryktes også om flere gjesteopptredener, men dette kan enda ikke bekreftes. Dørene åpner klokken 2000.
Øm virvelvind. Axel Skalstad (1992-2025): Jeg blir bare så glad av å se deg spille.
Minneordene over trommeslager Axel Skalstad er skrevet av Filip Roshauw. Skalstad gikk bort i en ulykke nylig, altfor ung med sine 32 år.
Så vanskelig er det ikke.
Hva om likestilling på festivalene bare var...helt vanlig?
Dette ble vedtatt på Tonos årsmøte 2025
Under årets møte ble de fleste foreslåtte endringene i vedtektene vedtatt, men noen sentrale forslag falt.
Utlysning av Egil Storbekkens musikkpris 2025
Nå kan du foreslå kandidater til Egil Storbekkens musikkpris 2025, til personer som har gjort en ekstraordinær innsats i norsk folkemusikk. Frist 20. august.
Komponist Halvor Haug har gått bort
"Haug er ikke bare en av de ypperste norske komponistene gjennom tidene, han er rett og slett en av de mest seriøse i vår tid," skrev tyske Christoph Schlüren om Halvor Haug i en hyllest da komponisten fylte 70.
Egen plan for kulturberedskap? Kultur som kritisk ressurs innen samfunnssikkerhet
Prosessen med å få kulturen inn i totalberedskapen fikk en dytt framover i fjor. Men nå må vi få en egen beredskapsplan for kunst- og kulturinstitusjoner, mener direktøren for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Cecilie Daae.
