– Det er viktig å velge de vennene som vil deg godt og unner deg det beste. Jeg hadde ikke villet ha det på noen annen måte.
Det sier artist og låtskriver Hedda Aalvik Grønhaug, alias Hedda Mae, til Ballade. I dag, fredag 14. juni, slapp hun låta «Blow a kiss», som handler om det å ta steget videre og ut av et gammelt vennskap.
– Jeg har kjent de siste årene at det ikke er en selvfølge at de jeg ble kjent med i tidlig ungdomsåra er de jeg skal være venn med resten av livet. Man vokser faktisk fra hverandre, sier Grønhaug.
Å finne veien selv
Ballade møter Hedda Aalvik Grønhaug på Parkteatret i Oslo i begynnelsen av juni. Hun har en varm utstråling og en livlig tilstedeværelse, og isper store deler av samtalen en god dose latter og humor. Etter en toårig pause fra låtutgivelser, er artisten Hedda Mae tilbake med sin fargerike og energiske retro-pop, og det til stor begeistring hos anmelderne.
– Jeg har måttet jobbe for dette selv, ingenting har kommet gratis. Det føles bra, sier Hedda Mae. (Foto: Thale Heidel Engelsen)
Hun vokste opp i Bergen og ramla sakte, men sikkert, inn i musikken. Ingen i familien hennes driver med musikk, den musikalske stien fant hun selv veien til. I syv år tok hun timer i klassisk piano, hun var med i jenteband, hvor hun fikk prøve å stå på en scene (– Jeg var så nervøs!!), og hun tok etter hvert programfag i musikk på Nordahl Grieg videregående skole i Bergen. Der spilte hun trommer og piano, mens hun tok sangtimer på fritiden.
I 18-årsgave av foreldrene fikk hun en time i studio for å spille inn en låt, som ble debutlåta. Etter hvert begynte hun å gi ut egne låter og sende dem rundt til management. Dermed var hun i gang.
– Jeg har måttet jobbe for dette selv, ingenting har kommet gratis. Det føles bra. Men selv om jeg drev mye med musikk i ungdomsåra, hadde jeg ikke noe musikalsk miljø i Bergen. Vennene mine var ikke så opptatt av det, sier hun.
Hedda Mae på Sentrum Scene, Bylarm 2022. (Foto: Amanda Iversen Orlich)
Mange kan kanskje kjenne seg igjen i Grønhaugs opplevelse. På begynnelsen av videregående skole møter man gjerne de man skal være venn med de neste tre årene, minst. De man skal gjøre ungdomsårene med, og skape verdifulle minner med. Så går tiden, man blir eldre, sprer seg både geografisk og på interessefelt, og finner etter hvert ut at man kanskje ikke har så mye til felles lenger.
– Så er man plutselig hjemme i jula og møtes igjen. Det er jo alltid hyggelig, men etter hvert satt jeg med en følelse av at vi ikke snakket samme språk lenger, at det ble feil uansett, selv om ingen egentlig gjorde noe gærent, sier Grønhaug.
Det hele resulterte i det hun kaller et «vennebrudd», i form av at de sklei fra hverandre. Grønhaug beskriver det som en helt ny følelse.
– Det har ikke nødvendigvis vært tungt, men rart. «Blow a kiss», stiller spørsmålet: Hvorfor gidder vi dette? Hvis vi bare sårer hverandre, og det blir dårlig stemning, la oss heller droppe det.
Den første hatkommentaren
Etter videregående begynte hun på musikklinja til Trøndertun folkehøyskole i Trondheim. Det ble Grønhaugs første møte med noen, faktisk flere, som ville det samme som henne – og som bar en genuin lidenskap for musikk. Blant dem var Synne Vorkinn (Synne Vo). I dag bor de sammen i en leilighet på Bislett i Oslo, og er hverandres største støttespiller. De har helt ulike musikalske uttrykk, og har også tatt ulike veier i bransjen, med ulikt tempo – men felles har de en lidenskap for musikken, og en kjærlighet for hverandre.
– Jeg er så fornøyd med de vennene jeg har i dag. Vi er flinke til å heie på hverandre og unne hverandre det beste, sier Grønhaug.
I begynnelsen av mai slapp hun låta «La di frickin da», som oppsto som et resultat av Grønhaugs første møte med trolling og hatkommentarer på internett. Hun begynte på låta for to år siden, i den perioden da NRK-serien «De Neste» gikk sin seiersgang. I forbindelse med deltagelsen i programmet postet hun flere innlegg på sosiale medier.
– Det var en dame som begynte å kommentere alle innleggene mine, til det til slutt ble komisk. Alt var liksom gærent med meg.
Så lenge slike kommentarer ikke er veldig personlige, tar ikke Grønhaug seg noe særlig nær av det.
– Det er jo trist for henne at hun sitter der hjemme og oppsøker noe som tydelig irriterer henne. Hun har fysisk gått inn på sosiale medier og søkt meg opp etter å ha sett meg på TV, for å fortelle meg at hun ikke synes noe om det jeg driver med.
Coveret til singelen «La di frickin da». Låten er mitt svar på hatkommentarene, forteller Hedda Mae. (Foto: Sture Nordhagen)
Å ta ting med en klype salt
«Taylor Swift har sin ‘Shake it off’, Eminem sin ‘The Real Slim Shady’ og Hedda Mae har ‘La di frickin da’», skrev Bergens Tidene i forbindelse med nyutgivelsen. Dagsavisen kaller låta en «småsinna og smittsom poplåt som bør slå inn i forsommeren med kommersiell fart», mens Aftenposten beskriver den som en «spretten gladlåt med masse fengende affekt».
– Alle kan ikke like det jeg driver med. «La di frickin da» er mitt svar på de hatkommentarene, som først og fremst handler om at jeg lurer på hvorfor noen vil engasjere seg sånn i meg når de har sitt eget liv å styre med.
Men selv om «La di frickin da» tar for seg Grønhaugs personlige erfaringer og møte med trolling på nett, reiser den samtidig interessante spørsmål om internettkulturen unge vokser opp med i dag.
– Jeg er veldig glad for at jeg har vokst opp utenfor internettgenerasjonen. Det er jo ikke sunt. På internett er man synlig for alt og alle – og alle, selv anonyme brukere, kan ha en mening om deg. Nettopp derfor tror jeg det er viktig å ta ting med en klype salt. Ofte er det slik at noen alltid vil lete etter noe å ta deg på, uavhengig av hvor flink du er, sier Grønhaug.
– Men det skremmer deg ikke fra å markere deg som artist?
– Jeg mottar veldig lite hatkommentarer, men når det kommer, tar jeg det sjeldent personlig. Så lenge jeg ikke har såret noen, da kan jeg bli lei meg. Jeg får veldig lett dårlig samvittighet, og kan fort bli stressa av sånt. Men kommentarer som «du er stygg», eller «du har dårlig stemme», går fint, på en måte.
Mer eierskap, mer personlig
Som artist i dag er man avhengig av sosiale medier, spesielt tiktok og instagram, for å etablere seg – og ikke minst for markedsføring. Det er en fin balanse mellom integritet og kunstnerskap, men i takt med sosiale mediers økende påvirkningskraft og makt, har det også skjedd en utvikling i musikkbransjen.
– Jeg tror ikke jeg kunne drevet med musikk hvis jeg ikke var hundre prosent trygg på og stolt av det jeg drev med, sier Hedda Mae. (Foto: Armand Nasiri)
– Artister i dag har mer eierskap til kunsten sin. Flere og flere skriver sine egne låter, og mange tar nå også del i promoteringen selv – på egne sosiale medier, hvor man deler personlig. Folk i dag vil at alt skal være så ekte som mulig. Da tror jeg det er viktig at det oppleves som at musikken kommer fra artisten selv, at det virker personlig, sier Grønhaug.
Grønhaug er trygg på hvem hun er og hva som er hennes prosjekt. Akkurat det har vært ganske avgjørende for henne.
– Alt kommer fra meg. Jeg tror ikke jeg kunne drevet med musikk hvis jeg ikke var hundre prosent trygg på og stolt av det jeg drev med, sier hun.
Etter to års pause og mye finspikking, føler hun at hun virkelig har landa.
– Den musikken jeg gir ut nå er veldig meg, og sånn jeg vil ha det. Jo lenger jeg holder på, jo tryggere blir jeg, og veien blir jo til mens jeg går.
Pangstart før pause
Hedda Mae tok musikkbransjen med storm da hun entret offentligheten med debutsingelen «Pride Goes Before A Fall» i begynnelsen av 2020, før hun markerte seg som live-artist til bransjefestivalene Vill Vill Vest, Trondheim Calling og Bylarm samme år. Siden har hun gitt ut en EP-trilogi, vært med i NRK-programmet «De Neste», turnert på festivaler rundt om i Norge og vært på Europaturné med Bergensbandet Kakkmaddafakka.
Så, på mange måter hadde hun en pangstart som artist og låtskriver, med kun egenskrevede låter og et eierskap til alt hun drev med.
– I tre år ga jeg ut låt på låt, og var veldig aktiv. Jeg trengte etter hvert å ta et steg tilbake og finne ut hva jeg egentlig vil, hvordan jeg vil høres ut og hvordan jeg vil drive dette prosjektet videre.
På dette tidspunktet var flere deler av livet hennes litt kaotisk, og hun hadde behov for å trekke seg tilbake.
– Det tok den tiden det måtte ta, selv om jeg er en rastløs person. Nå har vi lagt mange planer fremover, sier Grønhaug fornøyd.
Den store drømmen
Blant planene hun hinter om, er å spille flere konserter i sommer. Hun kan også røpe at de låtene hun gir ut nå er en del av et større prosjekt, og at det blir mye ny musikk til høsten.
Hedda Mae har lagt mange planer framover, forteller hun. (Foto: Armand Nasiri)
– Hele veien har jeg sett utenfor Norge og hatt lyst til å jobbe bredt og utover.
Det er omtrent 1,5 år siden hun på Europaturneen med Kakkmaddafakka, og følte seg som en ekte artist i en fet turnébuss som tok dem med rundt til mange spennende steder. Målet siden har vært å kunne følge opp disse stedene på en egen turné.
– Det er jo flere og flere norske artister som synger på norsk, og det er mange som har prøvd å påvirke meg til å gjøre det samme, men det har aldri vært aktuelt for meg. Jeg skriver musikk som ikke utelukkende er ment for et norsk publikum.
Hun smiler.
– Jeg har lyst til å reise ut av Norge, i min egen turnébuss, og opptre live, som er min største lidenskap og styrke. Det er drømmen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
