Har undersøkt P3s musikkprofil

Fyller P3 sin allmennkringkasterrolle? Svaret er i følge ny masteroppgave tja.

Kalender

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

22/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

— Det er vanskelig å svare klart ja eller nei på om P3 oppfyller kriteriene for en allmennkringkaster. Det er mye positivt å si om kanalen som pådriver for norsk musikk, men det er ikke nødvendigvis like positivt at A-lista har mer til felles med VG-lista Topp 20 i nyere tid enn tidligere, sier Anna Ofstad.

Hun har i sin masteroppgave i medievitenskap; Musikk og allmennkringkasting, fra Universitetet i Bergen, tatt utgangspunkt i mangeårige påstander om kanalens knefall for kommersiell musikk, og undersøkt musikkprofilen. Dette har hun gjort ved å kvantitativt sammenlikne spillelistene med Norges offisielle singelliste; VG-lista topp 20.

— Det mest positive, og overraskende funnet var at norskandelen på P3 har hatt en kraftig vekst, mens andelen amerikanske artister samlet sett har gått ned. Men tendensen er ikke like tydelig på A-lista, som på B- og C-lista, sier Ofstad.

Mer norsk – færre kvinner
Ofstad har undersøkt P3s A-, B- og C-lister. Hun har kun sett på de formaterte programmene, og ikke alle kanalens programmer. I tillegg til å se på låtsammenfall har hun vurdert variablene kjønn, norsk musikk og musikalsk sjanger ut fra radiokanalens rolle som allmennkringkaster.

— Kvinnelige artister preger A-lista i større grad. Min teori er at det kan skyldes at denne listen i større grad er preget av amerikanske artister. Dette har den til felles med VG-lista, som den jevnt over har større likhetstrekk med. Andelen kvinner er større blant de store internasjonale artistene, sier Ofstad.

For både B- Og C-listen fant hun i takt med en økende representasjon av norsk musikk, færre kvinnelige artister. Her var det heller nedgang enn vekst de siste årene.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Nesten bare pop
En sjanger dominerer P3-listene fra oppstart og frem til i dag: Popmusikk. Funnene viser noe variasjon for ulike varianter av rock, og større tilfang av urbane sjangre, noe Ofstad tilskriver utviklingen i det øvrige musikklandskapet.

— Pop er en veldig bred sjanger, som er litt urettferdig utskjelt. Det hadde vært like problematisk om det var hardrock som dominerte. Om én sjanger dominerer går det naturlig nok ut over sjangerbredde. P3 må ha en annen agenda enn å bare please lytterne. Som allmennkringkasterkanal bør P3 også gjenspeile variasjonen i musikklandskapet . Det er kanskje ikke helt rettferdig å dømme hele P3 på grunnlag av spillelistene, kanalen har et tilbud som strekker seg ut over disse. Spillelistene utgjør likevel en viktig del av sendetiden, mener Ofstad.

Hun peker på at sjangre som jazz, blues, pønk, reagge, folk og world har vært så godt som fraværende fra spillelistene i hele P3s historie. Dette gjør at hun ser senere års kutt i uformaterte program som mer problematiske.

— Den uformaterte musikken er kun på kveldstid, kanskje med unntak av Miksteip. Som publikum må man kunne stille krav til P3. Kanalen har et annet ansvar når det kommer til gjenspeiling av bredde og representere et mangfold enn andre kommersielle radiokanaler, synes Anna Ofstad.

Artist-breaker
Musikksjef Mats Borch Bugge i P3 mener masteroppgaven er ganske hyggelig lesing. Den bekrefter hans inntrykk av situasjonen, og han er ikke overrasket over at det er likhetstrekk mellom kanalens A-liste og VG-lista, ettersom dette er en dynamisk liste. Han peker også på at antall låter har blitt færre, mens både B- og C-listen nesten er doblet de siste årene.

— Som oppgaven viser, er det oftest slik at en låt først er spilt hos oss, og deretter kommer inn på VG-lista. Det viser hvilken posisjon vi har med hensyn til å breake artister. Når det gjelder å spille ny, norsk musikk, er det en klar oppgave vi har tatt – og bør ha, sier Bugge.


Mats Borch Bugge forteller at kanalen ikke opererer med kjønnskvotering eller bevisste strategier på å spille flere kvinner.
Foto: Anne Liv Ekroll, NRK

Endringene Ofstad har funnet i norskandelen på listene har også sin forklaring utenfor P3s egne prioriteringer. Bugge viser til at daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i 2004 påla kanalen å spille en tredel norsk musikk. I tillegg mener han veksten er et naturlig resultat av norsk musikklivs gode utvikling.

På rett vei
Han er heller ikke bekymret når det gjelder sjangerfordeling og kjønn. Førstnevnte mener han avhenger av hvordan man klassifiserer musikken. Han hevder også at det ikke lenger er mulig å snakke om klare skillelinjer, ettersom mye av den nye musikken er sjangeroverskridende. Sistnevnte mener han at noe av årsaken er å finne utenfor P3.

— Vi spiller svært mange kvinnelige artister til enhver tid. Vi opererer ikke med kvotering, eller noen bevisst strategi på å spille flere kvinner. Det handler om tilfanget. Men vi spiller langt flere kvinner i forhold til antall artister det finnes her til lands. Gjennom Urørts nettsider, registrerer vi noen overordnete og uheldige strukturelle forhold – der resultatet er at flere menn enn kvinner lager musikk. Det går heldigvis i riktig retning, sier Bugge.

Når det gjelder kriteriene musikken velges ut fra, er disse ikke klare. En gruppe på fem-seks personer har ukentlige møter der musikken diskuteres. Bugge forklarer det som et lagspill basert på magefølelse og hjerne. Summen av det de kommer frem til, og det øvrige programtilbudet, mener han viser at NRK P3 er på rett vei. Kanalen er i dag størst i sin målgruppe, til tross for at snittalderen nå er ca. 32 år. Det kan komme til å endre seg etter at P13 lanseres.

— Noe av årsaken til den høye snittalderen er både at musikk ikke er så aldersbestemt lenger, men også at mange eldre ikke har noe reelt alternativ. Med P13, vil vi trolig få færre lyttere. Selv opplever vi ellers at det nå er færre klager på musikken. Det er også en naturlig konsekvens av at enkelte lyttere har erkjent at de er eldre.

Digital fremtid
Bugge har imidlertid en innvending mot studien. Han hadde syntes det var mer interessant om den så på hva som skjer på Youtube og i strømmetjenestene. Dette var også et punkt Ofstad selv problematiserte ettersom VG lista ikke tok opp i seg strømming før i 2011. Dermed kan den ikke anses som helt representativ for den kommersielle musikken. Begge er likevel klare på at det per i dag er dette som er den offisielle listen, og dermed det nærmeste man har en målbar enhet for kommersiell musikk i et historisk perspektiv.

Strømmetjenester er for øvrig hva Mats Borch Bugge anser som den største utfordringen for radiokanaler fremover.

— Radio var spådd en snarlig død så sent som i 2008. Nå er radio det mediet som gjør det best i den unge målgruppen fra NRK-hold. Med digitaliseringen blir det enda viktigere å følge profilen. Det kan komme en dag hvor strømming blir større enn radio, det er en reell mulighet. Men så lenge P3 ivaretar de uetablerte artistene fyller vi en viktig rolle. Jeg kan vanskelig se at det vil kunne gjøres lønnsomt av kommersielle aktører, sier Bugge.


Anders Fagerjord påpeker at allmennkringkasteroppdraget kan tolkes på flere måter. Foto: Universitetet i Oslo

NRK under ett
Førsteamanuensis i medievitenskap Anders Fagerjord ved Universitetet i Oslo viser til at det finnes ulike måter å tolke allmennkringkasteroppdraget på. Han mener at slik P3 har satt sitt mål er det en del av kanalens rolle å skulle breake artister. Han ser heller ikke problemet med mengden popmusikken.

— Jeg synes ikke det er et problem at P3 spiller mye popmusikk. Vi skal huske at da P3 startet i 1993 var det lite listepop på radio mange steder i Norge. Det er også en helt naturlig sjanger når du ser målgruppen. Det store flertallet av ungdommene hører på dette. Det er jo heller ikke slik at man er låst til å høre på P3. Jeg kjenner ingen som ikke er i stand til å skru seg rundt på radioen.

Fagerjord påpeker at det finnes radioalternativer for dem som liker andre sjangre enn pop på andre NRK kanaler, særlig på P2. Han understreker også at han synes man skal se på hele NRKs radiodekning under ett når det kommer til allmennkringkasterrollen.

— Vi må huske på at ungdomsradio er hele programmiksen, ikke bare musikken.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev