Halvparten er norske

Rockefeller Music Hall fyller 30 år i disse dager. Ballade har sett på konsertoversikten fra oppstarten og frem til i dag, for å finne ut hvor mange av konsertene som har vært holdt av norske artister.
I 2015 var 56,4 prosent av alle artistene på Rockefeller scene norske. Tallet er det høyeste i Ballades utvalg (se faktaboks), og 16 prosent flere enn i 1986. Norskandelen i 2015 blir også høyere om en tar høyde for antall konserter. For 30 år siden var det kun 87 konserter, mens det i fjor var 147 konsertkvelder på Rockefeller.
Relativt stabil norskandel
Gjennom årene har andelen norske artister vært relativt stabil. Rundt halvparten av alle konserter på scenen har vært med norske artister. Scenen rommer for øvrig 1300 gjester.
Opprettelsen av klubbscenen John Dee, med sine 400 plasser i 2003 og inkluderingen av Sentrum Scene, med plass til 1700, i 2007 ser ikke ut til å ha påvirket hverken norskandel eller konsertmengde på Rockefeller i nevneverdig grad. Snarere ser det ut til at disse har fungert utfyllende. Ballade har imidlertid ikke sett på norskandelen her.
Til sammenlikning var norskandelen i strømmetjenestene i fjor 21 prosent. Derimot var tilstanden for CD-salg rundt år 2000 nærmest tilsvarende konserttallene.
Hva mener Rockefeller selv om norskandelen?

– Jeg synes det er bra for norsk musikk at en så stor andel av de artistene som fyller våre scener nettopp er norske. Det betyr for det første at det står ganske bra til med den norske musikken, og det betyr at publikum og presse har fokus på det som skjer nasjonalt. Det er helt ypperlig, sier Bo Terje Hustoft på Rockefeller.
Han tror at det med årene har blitt en annen type stolthet rundt norsk musikk og norske artister. Begrepet «bra til å være norsk» hører han ikke lenger.

– Er det forskjell i besøkstall på norske og internasjonale artister?

– Det handler mest om hvor den enkelte artist står, uavhengig av hvilket land artisten kommer fra. Men det er klart at en del internasjonale artister er her så sjelden, at det i seg selv kan trekke noen ekstra publikummere enkelte ganger.
Bærebjelken
Hustoft vil ikke si noe om det er dyrere å booke internasjonale artister, men understreker at det ikke nødvendigvis er noe billigere å få norske navn på scenen.
– Har dere noen føringer, eller uttalte prioriteringer på å booke norske artister?

– Vi satser på norske artister. Det er ingen hemmelighet at de er bærebjelken i vår konsertvirksomhet. Tilfanget på utenlandske artister er langt mer ustadig, og det handler om når de er på turné, mens norske artister «er her» og har Norge som sitt primærmarked. Norske artister er sånn sett mer stabile for oss enn for eksempel en amerikansk artist som er på turné hvert fjerde år.
– Hvilke kriterier booker dere etter?

– Det handler om at det er noe vi tror på kommersielt sett, men det må også ha en kvalitet. Vi er et privatdrevet sted uten noen form for offentlig støtte, så det er vanskelig for oss å satse på de aller smaleste uttrykkene.
Samspill med bransjen
Hustoft kaller ledelsen på Rockefeller en sammensatt gjeng med musikkinteresse ut over det vanlige, og økonomisk kloke hoder. Konsertprogrammeringen gjøres dels med utgangspunkt i booking-avdelingens magefølelse og faglige ballast, og dels i samspill med plateselskap, booking-agenter, managements og andre referansegrupper.
– Konsertprogrammeringen bygger på egen kompetanse og dialog med resten av bransjen. Vi forsøker å finne ut mest mulig om hvordan artisten bygges videre, også i andre leire enn vår. Men det at en artist satses på som plateartist betyr ikke nødvendigvis at artisten lykkes som liveartist. Vi mener vi er gode til å fortolke artistenes uttrykk og vurdere dem som live-artister.
Rockefeller får en rekke henvendelser fra både store og små artister om spillejobb. Men de er også selv aktive ute i markedet for å finne artister. Det handler også om å bygge artister opp fra John Dee til Rockefeller og kanskje også til Sentrum Scene-nivå.
– Vi prøver å være en synlig og seriøs aktør i markedet, slik at artister vil velge oss. I dette rekrutteringsmarkedet har vi mange flere muligheter med tre scener enn vi hadde med kun Rockefeller.

– Litt kynisk sagt har John Dee kanskje vært med på å spare Rockefeller for en del tapsprosjekter

– Litt kynisk sagt har John Dee kanskje vært med på å spare Rockefeller for en del tapsprosjekter. Men det er viktig for oss å kunne være tidlig på artistene. Det har vært fint for oss å etablere de to scenene, John Dee og Sentrum Scene, som har kommet til i ettertid. Det har gitt oss mulighet til å spille på et større register.

– En del av det høye antall artister skyldes desember måned. Denne måneden har knapt annet enn norske artister. Hva er årsaken til dette?
– Det er flere årsaker til det. De siste årene har vi sett en tendens til at mange internasjonale, og norske, artister avslutter turneene sine rundt 1. desember. Det betyr at tilfanget på turnerende artister er dårlig i desember. Vi har derfor jobbet sammen med enkelte artister i mange år for å bygge opp juletradisjoner.
– Du kan si norskandelen er høy i desember. Men ser du på hvor mange enkeltstående artister som har spilt i desember opp gjennom årene så er ikke det så mange. Artister som Penthouse Playboys, Young Neils, Bigbang, Valentourettes og deLillos. har bygd tradisjoner i desember over mange år. På den måten har vi etablert desember som en bra måned på tross av at det er få artister som turnerer.

For lite kundegrunnlag
Konsertprogrammet har ingen enhetlig profil. En miks mellom det folkelige og kunst er noe som preger scenen. Ser man på oversikten spenner den over de fleste sjangere, fra rock til jazz, elektronika, urban og det mer showpregede. Miksen er ifølge Hustoft bevisst.

– Det er for lite kundegrunnlag i Oslo og omland til å være veldig sjangerspesifikk

– Det er for lite kundegrunnlag i Oslo og omland til å være veldig sjangerspesifikk. Skal vi klare å få økonomi i driften må vi omfavne mange sjangere, og mange tidsaldre på en gang. Vi må være noe for alle. Hvis ikke hadde vi ikke fått dette til å gå i 30 år.
– Rockefeller-scenen er nærmest den eneste i sin størrelse i Oslo. Har dere noen reell konkurrent i Oslo i dag?
– Ja, det er klart vi har det. På nivået mellom John Dee og Rockefeller har det dukket opp en del klubber, og på nivået under John Dee igjen er det en hel rekke klubber i Oslo. Men det er også en god dialog mellom spillestedene. Vi skuler ikke på hverandre.
– Det er selvfølgelig konserter jeg gjerne skulle hatt på våre scener, som er på andre klubber. Men det viktige her er at vi sammen med de andre klubbene skaper et fantastisk tilbud i Oslo, for både byens og Norges befolkning. Jeg tror at de forskjellige klubbene i Oslo løfter hverandre og skaper oppmerksomhet om det totale tilbudet.
Hustoft ser ikke noe til at det skulle være noen negative endringer for konsertmarkedet i Norge, men valutakursene er en utfordring. De har ennå ikke fått alle tallene for fjoråret. Men mye tyder på at året ligger i toppen med tanke på publikumsbesøk.

Jubileumsbok
Oversikten over alle konserter som har vært holdt på Rockefeller siden oppstarten i 1986 er å finne i Rockefeller 30 år – jubileumsbok. I boken forteller en rekke norske artister om sitt gode forhold til scenen.
– Vil ikke slike hyllester være nærmest programforpliktet?
– Det skulle en kanskje tro, men jeg ble direkte forbauset over hvor positive artistene er. Det handler om at scenen har en viss størrelse, men også oppleves som intim. Alle fra Kari Bremnes til Odd Nordstoga snakker om at det er trøkk, sier bokens redaktør, forfatter og frilansjournalist Leif Gjerstad.
Han snakker om myten Rockefeller, men trekker også frem at det er rent økonomiske motiver i artistenes rosende ord. Flere av artistene forteller at en utsolgt Rockefeller-konsert kan gjøre at økonomien i turneen går rundt. Scenen har sånn sett blitt viktigere på flere områder for artistene.
– Vi må huske på at da Rockefeller ble startet regnet ikke artister med å tjene penger på turné. Nå er det der de vil tjene penger.
– Det har vært klaget litt over at det har blitt dyrere å booke artister. Om en ser på tilbud og etterspørsel skulle en isolert sett trodd at det nå er rimeligere å booke artister. Men det har heller blitt dyrere. Mange artister lever av det å spille live.
Mislykkes med å skape miljø
Gjerstad mener at årsaken til at Rockefeller har holdt stand disse 30 årene er todelt. Dels handler det om økonomistyring gjennom at hver konsert har eget budsjett, og dels handler det om mangel på profil.
– Tabloid sagt kan en si at Rockefeller har mislykkes med å skape et miljø. Folk drar ikke til dit for å ta en øl. Etter konsertene er det kø for å komme ut. Ingen sjanger har heller tatt eierskap til stede. Samtidig, og nettopp derfor, har Rockefeller noe for de aller fleste.