Fra musique concrètes soniske lappetepper via Madlibs hiphop-vreng på Blue Note-katalogen, til Todd Terjes baleariske discostrøssel på alt fra Chris Rea til Hot Chip – remikser er originalenes avkom og dukker opp i alle sjangere. Du hører som regel hvem de ligner på, men de lever som oftest sine egne liv enten det er på en B-side, en samleplate eller en Soundcloud-profil.
Hva er det som får en artist til å overlate egen musikk til andre? Må plateselskaper tenke annerledes når de skal følge opp en remiks-release?
Og hva er egentlig definisjonen på en vellykket remiks?
– Det er når en har beholdt mest mulig av originallåten, men samtidig laget noe nytt ut av den. Som det å lage en singer-songwriter-låt dansbar, men samtidig bevare stemningen. Dette er ikke bare min mening, det er vel et typisk ønske eller utgangspunkt for artister og plateselskaper som vil ha en remiks.
Det er remiksveteran Bård Aasen Lødemel som prater. De flest kjenner ham kanskje bedre som Skatebård, den bergensbaserte produsenten og DJen som siden tidlig 2000-tallet har gitt ut egen musikk og remikset andres.
Datarock, amerikanske Au Revoir Simone og danske Kim Larsen er noen av artistene som har blitt badet i Aasen Lødemels pumpende elektronikk, som strener fra kosmisk techno til neo-italo via en grunntone av noe litt melankolsk. En av remiksene han er aller mest fornøyd med er Annies Two Of Hearts (Skatebårds High Energy In The Night Remix) – ”fordi den er vakker og lang”.
– Hvor viktig er det å beholde originallåten i en remiks?
– Som oftest vil jeg beholde mest mulig av originallåten – om jeg liker låten da. Hvis det er en poplåt vil jeg personlig doble eller triple lengden på låten, doble instrumentalparti, lage ekstra intro og outro som er DJ-vennlige med lange trommestykker. Så vil jeg beholde alle grunnelementene i låten, bare legge på en stor basstromme og kanskje finne på en ny basslinje.
– Hva er det ved en låt som trigger deg til å gjøre en remiks?
– Det kan være alt fra et ønske om å bare mikse låten litt mer i mitt bilde – som er det gammeldagse opphavet til remiksing – via å feite opp trommer og bass, til å plukke ut bare en liten bit av originalen – en frase av vokalen for eksempel – og lage noe helt nytt. Det siste er kanskje veldig typisk i house spesielt, og kanskje litt 90-talls.
”Utfordrende” å bli remikset
I samme by som Skatebård kokkelerer i sitt eletroniske univers, sitter Alexander von Mehren og komponerer smekre indiepopperler. Nylig slapp bergensartisten remiks–EPen Aéropop Revisited, hvor et knippe musikere og produsenter fra inn- og utland har snudd låter fra von Mehrens debutplate Aéropop (2013) på hodet.
Det tok åtte år å få ut fjorårets album. Oppfølgeren, som Mehren begynte å planlegge allerede i 2012, gikk litt raskere.
– Hvorfor remiksplate?
– Det er tre grunner. Jeg brukte mange år på debutalbumet og hadde mye kontroll, så litt av konseptet var å gi slipp og la andre ta del. Så sporet jeg en viss entusiasme hos musikere og produsenter og tenkte at det var en kul greie at de kunne gjøre sine produksjoner. Pluss at jeg tenkte at rytmene og melodiene, kanskje særlig melodiene, kunne passe godt i andre innpakninger.
Von Mehren foretrekker å sitte med kontrollspakene, og innrømmer at det var utfordrende å skulle få egne låter snudd opp ned av andre. Men en viss kvalitetskontroll var gjort på forhånd. Han har selv håndplukket remikserne, som blant annet består av norske Young Dreams, nederlandske Crookram og veteranen Sean O’Hagan, kjent fra Stereolab og The High Llamas – alle han selv er fan av.
– Det var en grunn til at jeg spurte akkurat disse musikerne, jeg følte meg trygg på at det ville bli et bra resultat. De kunne gjøre som de ville, de fikk fritt spillerom. Jeg har tenkt konseptuelt og spurt musikere som jeg tenke vil passe sammen, folk som har en rytmisk og melodisk tilnærming som ikke er milevis unna min egen – og som samlet utgjør en fin helhet.
– Hører du nye ting i din egen musikk gjennom remiksene?
– Ja, det er artig å høre hva remikserne har hentet ut fra materialet mitt og få en viss innsikt i hvordan de har lyttet til musikken min. De har funnet forskjellige evner og kvaliteter i låtene og har brukt det til å ta musikken til et annet sted. Det er både morsomt og inspirerende.
Von Mehren sier at han var overrasket over hvor mye arbeid remikserne faktisk la ned i låtene, men tror det skyldes at råmaterialet var gøy å jobbe med – noe O’Hagan bekrefter i en pressemelding hvor han forteller at han ”hadde det utrolig gøy” i von Mehrens musikk.
– Jeg håper jo at de som liker musikerne som står bak remiksene skal sjekke ut EPen, og her er det helt sikkert mange som ikke kjenner til musikken min fra før, sier von Mehren.
– Nederlandske Crookram og jeg deler mange musikalske referanser i arbeidet vårt, men realiserer dem på relativt ulike måter. Jeg håper at fansen hans, som sikkert skiller seg litt fra folk som liker musikken min, skal sette pris på fellesnevnerne i våre produksjoner, til tross for at inspirasjonen omsettes på forskjellig vis.
– Du brukte åtte år på å lage Aéropop – er remiksene en måte å forlenge livet til debutplaten din på?
– Helt klart, det er en positiv konsekvens at det reaktualiserer albumet og utfyller det. Jeg håper at de som hører remiksplaten også vil høre på debutalbumet og omvendt.
Remikser et ”ullent område”
Begge von Mehrens plater er gitt ut på Klangkollektivet i Bergen. Aéropop Revisited er plateselskapets første remiksutgivelse, og ifølge daglig leder Solgunn Slåtto er det forskjell på å gi ut en remiksplate i forhold til et vanlig album – særlig når det kommer til promoteringsbiten.
– Det er et litt ullent område. Det er sjelden at remikser blir anmeldt på samme måte, vi merker at anmeldere har utfordringer. Hvem har laget låten? Hvem skal roses, hvem skal kritiseres?
– Betyr det at dere har gjort andre grep promomessig med denne remiksutgivelsen?
– Vi har sendt den ut til DJ-nettverk, men samtidig, dette er ikke remikser som er laget for en klubb. EPen faller mellom en del stoler. Sånn sett er det en vågal utgivelse. Den er vanskelig for anmeldere å anmelde, den er ikke laget for dansegulvet og den utfordrer nok litt de som hører på Alexander til vanlig. Mange forguder O’Hagan og hans fortid i The High Llamas og Stereolab, men hans remiks er langt fra en Stereolab-låt. Det er en utfordrende lytteopplevelse som jeg tror mange liker, men som er vanskelig å putte i bås. Vi vet liksom ikke helt hvilken platesamling denne utgivelsen hører hjemme i, sier Slåtto.
– Aéropop Revisited gis ut mens von Mehren jobber på ny plate. I en bransje hvor man risikerer å glemmes like fort som man oppdages, er remikser en måte for artister å holde navnet varmt på mens de jobber frem nytt materiale?
– Ikke bare artisten, men materialet – det er godt at det får leve videre. Men å holde et artistnavn aktuelt og attraktivt over tid har selvfølgelig også en verdi.
Remiksens ”oppblomstring”
Slåtto forteller at remiksutgivelsen er helt og holdent von Mehrens idé (”Han styrer det kunstneriske, så er vi med og presenterer det når han er klar.”), men mener remiksen som fenomen har fått et comeback.
Overskriftene i bloggosfæren bekrefte utsagnet. For å konsentrere oss om nordmennene – ett år etter at 23 år gamle Kyrre Gørvell-Dahll, kjent som Kygo, lastet opp sine første remikser av Ed Sheeran, James Blake og Marvin Gaye til sin Soundcloud, har han signert med Ultra Records og Sony International og blitt utrop som den nye EDM-superstjernen av Billboard.com. ”Lido’s remixes are always awesome” lyder overskriften på den amerikanske bloggen Pigeons and Planes, som har satt sammen en spilleliste med vestlending Peder Losnegårds versjoner av danske MØ, Justin Timberlake og Bill Withers.
– Alle singler på 90-tallet hadde to remikser – forferdelige remikser av Britney Spears og Backstreet Boys, det var virkelig bare å putte låtene inn i et dataprogram så kom de ut som trance, sier Slåtto.
– Det har kommet litt tilbake nå, men med et helt annet fokus på kvalitet – fra de store kommersielle aktørene som Kygo, til mer smalere og tyngdebasert musikk. Vi merker det spesielt her i Bergen. Den elektroniske musikken har stått sterkt her lenge, men det har vokst opp en remikskultur med elektroniske artister – Pandreas og Skatebård for å nevne noen – som remikser hverandre, men også singer-songwritere som blir remikset. Remiksen har fått en liten oppblomstring.
Slåtto ser ikke bort ifra at Klangkollektivet vil gi ut flere remikser fremover hvis det skulle dukke opp interessante prosjekter. Hun liker ideen om å gi låter en ny innpakning.
– Hva er det som er så fengende med å høre låter på nye måter?
– Vel, se for deg en kompis som plutselig har lagt om stilen og blitt råstilig. Ikke at utgangspunktet var dårlig, men som plutselig har fått et nytt uttrykk!
Remiksen taler også til nåtidens lyttevaner, mener Slåtto.
– Folk i dag har veldig brede ører, de hører på mye forskjellig. Vi er fleksible og har mange musikalske referanser, det er sjelden at du bare hører på metall eller singer-songwriter-musikk. Remikser pirrer den nysgjerrigheten og metter flere behov.
Byttehandler
Det er penger i remiksing, men ofte er det tid og tjenester som utgjør valutaen. Von Mehren forteller at Aéropop Revisited stort sett er et resultat av gjentjenester, noe Aasen Lødemel også kjenner seg igjen i og ofte har benyttet seg av. Som en hyllest til fenomenet ga han i 2010 ut samle-CDen Remix You, Remix Me på eget selskap, Digitalo Enterprises.
– Det er som en tribute til det å bytte remikser. Jeg remikser deg, du remikser meg. Helst blant noenlunde likeverdige, sier Aasen Lødemel.
– Hva gir remiksing deg som det å lage egen musikk ikke gir?
– Tja, det kan jo være et godt utgangspunkt til å komme i gang kjapt, det er så klart veldig inspirerende å ha noe og bygge rundt. Det kan i beste fall være rett og slett veldig gøy, gyllent å ha et fint vokalspor og legge akkorder, trommer og bass rundt.
– Du har selv fått egne låter remikset – hvordan er det å høre egen musikk i andres versjoner? Og hvordan er etiketten, er det lov å gi beskjed hvis du ikke er fornøyd med resultatet…?
– Det er vel lov å si ifra, men jeg har nesten alltid bare blitt et eneste stort glis av å høre det folk har kommet opp med. Det kan være en stor glede og en ære å bli remikset – at noen har giddet å sitte i dagevis og jobbe med min låt og mine stems.
– Kun verdensrommet er vits
Aasen Lødemel forteller at han stadig får forespørsler om å remikse artister, men han takker som oftest nei.
– Jeg får mange litt hårreisende, merkelige henvendelser – plateselskap som vil ha disco av en uptempo rockelåt og sånn. Og helst vil alle ha det gratis.
Han er ikke imponert over plateselskaper som krampaktig presser inn fire-fem remikser per singel som ”fyllstoff og pynt”, og mener det bidrar til å vanne ut konseptet.
– Mange har det bare fordi en liksom skal ha det. En betaler type 100 euro hver til fire ukjente soveromsprodusenter, og tar kanskje også med en som er litt mer kjent. De remiksene som er verdt noe er den ene remiksen på singelen – ikke tre korte, men en lang remiks som fyller hele B-siden på vinylen.
– 12 minutter langt ut i verdensrommet, det er da det er vits.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
Tord Gustavsen kåret til Årets europeiske musiker 2024 i Frankrike
Musikeren og komponisten dedikerer prisen til musikerkollegaer gjennom årene.
Ballade video: Våpen og ammunisjon
Vi setter fyr på kontoret med Honningbarna, Moddi, Don Juan Dracula, Hüskey King, Earth Moon Transit, Tor Kvammen, Kyra Snø, Heartland Countrytrio og Markella.
Om kunst og tankefrihet
ESSAY: Plutselig er det å tenke egne tanker og la fantasien spinne fritt en radikal ting. Og her er kunsten ikke bare nyttig, den er essensiell, skriver Torstein Slåen.
