M2M på "Dawson's Creek" (Foto: Mario-Raven.com)

– Det gjelder å tro på seg selv!

Dagsavisens Geir Rakvaag skrev nylig en ironisk kommentar til alle oppslagene i tabloidavisene i forbindelse med at Marion Ravn fra M2M nå skal lanseres som «superstjerne» på det internasjonale platemarkedet. Musikksjef i NRK Petre, Håkon Moslet, mener at Rakvaag har et bakstreversk syn på unge talenter «med stjerner i øynene og et ektefølt sug etter å bestige de høyeste tinder». – Heia, Marion!, lyder hans hilsen til den unge Lørenskog-jenta.

Kalender

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

22/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Av Håkon Moslet, musikksjef, Petre

Dagsavisens Geir Rakvaag går i en klassisk musikkjournalist-felle når han hoverer over opphausingen av solokarrieren til Marion Ravn. Selvfølgelig har Ravn stjernekvaliteter, og selvfølgelig er det et eventyr det hun opplever akkurat nå.

Det er i sin ofte perspektivrike spalte «Stjernekikkeren» at Rakvaag i fredagens utgave av Dagsavisen tar for seg oppstusset rundt solokarrieren til den ene halvdelen av nå nedlagte M2M, Marion Ravn. Han bruker en eldgammel Åge Aleksandersen-tekst («…no skull’ a Gøril lanseres utenlands igjen») for å illustrere hvor tåpelig han synes den siste ukes Ravn-oppslag er. Det er overraskende å se nestoren i norsk musikkjournalistikk gjøre Aleksandersens ord til sine. I spørsmål som dette har Åge alltid vært en grinete gubbe som mener at det man ikke får til fra hjembygda si, det er ikke verdt å få til. I Åges verden er selv det å reise til Oslo for å realisere sin artistdrømmer et svik mot alt som er ekte.

Nå er det faktisk sjeler der ute som har et ektefølt sug etter å bestige de høyeste tinder. Som er vilig til å gå gjennom ild og vann for å få et publikum på begge sider av Atlanterhavet. Og som kanskje til og med har drivkraften, karismaen, stemmen og frekkheten til å klare det. Marion Ravn har disse kvalitetene. Det er ikke sikkert hun, eller for den saks skyld den falne storhet Atlantic Records, er tilstrekkelig bra nok til at hun havner på toppen av Billboard om ni, 19 eller 90 måneder (i sistnevnte tilfelle vil Ravn fortsatt bare være 25 år), men hun har i alle fall guts nok til å prøve og til å si at hun vil til topps. Når du har evnen til å snurre Fredrik Skavlan rundt lillefingeren i løpet av noen små tv-minutter, er det vel ikke noe i veien for at du klarer det samme med David Letterman. Verden er ikke nødvendigvis så komplisert som folk skal ha det til.

Den uhyre politisk korrekte Rakvaag gir selvfølgelig sin stemme til den seriøse og musikkfokuserte delen av M2M, Marit Larsen. Ikke et vondt ord om Larsen – jeg har tro på at hun kan bli en inderlig singer-songwriter – men det er jo litt søtt å se Rakvaag bli dypt imponert over at hun på sine hjemmesider forteller at hun har oppdaget Radiohead og Sondre Lerche. Men den gamle skolen rockjournalister går alltid i denne fella: De som ser ned, smiler blygt og liksom virkelig brenner for musikken representerer genuint talent og de gode kreftene i musikkbransjen. De som ser frekt rett inn i kamera med haka høyt hevet og oppfører seg som popstjerner før de strengt tatt er det, står for plastikk og ikke-autentiske følelser, ja ren og skjær ondskap.

Man behøver ikke å ha skrevet om pop og rock i 25 år, slik Rakvaag har, for å forstå at det store låtskrivertalentet ikke er den eneste kvalifikasjonen for å gjøre det bra i artistbransjen. Madonna – den største av dem alle – er et godt eksempel på at jernvilje og usvikelig tro på seg selv, parret med en stor dose talent, kan bringe deg akkurat dit du selv vil.

Rakvaag har selvfølgeig helt rett i at «deler av norsk presse» i en årrekke har vært alt for ukritiske i sine skriverier om mulige norske suksesser i utlandet. Men at beretningen om del to av Marion Ravns eventyr «over there»
er en god sak må da være åpenbart selv for den mest utabloide Dagsavis-journalist. Jeg tror i alle falle noen tusen 18-åringer synes det er en spennende historie som føles relevant for deres drømmer og liv. Synd bare at Rakvaag bruker sin kritiske sans til å fremme et bakstreversk syn på å ha stjerner i øynene. Når du har livet foran deg er knapt noe som er bedre enn akkurat det. Og det er befriende å se en norsk artist ha begge beina såpass høyt hevet over landjorda som det Ravn har. Heia Marion!

Håkon Moslet
Musikksjef, NRK Petre

Geir Rakvaags kommentarartikkel kan du lese på denne lenken fra Dagsavisen. 

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev