Synger førtiåringenes dårlige samvittighet

Hva er viktig? Jo, dette:
– Ta vare på flokken vår, elektrisk lys og rent drikkevann!
Dette har vi lært av generasjonene før oss, synger Cecilie Heramb. Men hva nå? Hva skjuler seg i framtida vår? I sangen hun slipper på verdens miljødag spør hun, og til Ballade.no svarer hun seg sjøl:
– Det er lett å bli handlingslamma. Så det blir avgjørende å finne en måte å ta det alvorlige inn i eget liv. Dette må alle ta inn over seg, og jeg håper jeg treffer utenfor menigheten. Ballade snakker med henne mellom pasientavtaler på sykehuset der hun jobber med psykisk helsevern.

Heramb er vokalist og låtskriver i bandet Emma Hegermann. Lege. Fascinert av Gretha Tunberg. Skuffet over egen generasjon.

Det du må ta på alvor
– Hele min generasjon har egentlig svikta klimasaken. Her vi lever på den grønne gren er det vanskelig å se at vi vil trappe ned livsstilen for å leve mer bærekraftig, mener hun. Heramb vil lage musikk om de viktige sakene. Singelen som Emma Hegermann slipper nå heter «Tidsmaskin».

Jeg peker på et øyeblikk i sangen hun har laget, som føles avgjørende, det kommer inn samtidig med et lite barnekor: både teksten og det tonale og instrumenter – og barnestemmene – utgjør sammen noe veldig klart.

Koret til Emma Hegermann (Foto: Privat)

– Det er dattera mi og noen andre venner, noen av dem hun har vært på skolestreik for klimaet. Og de, de er engasjerte! De er på «kjempern». Barnestemmene, sammen med noe nytt i melodien, en lys overstemme og en vibrafon gjør den delen til en du må ta alvorlig, mener hun.

– Men hvorfor er de ikke sintere på oss? Hvorfor gjør de ikke opprør, egentlig, barna som synger, og de som følger Thunberg? De har jo all grunn til å klandre oss?
– Det kan du spørre om, men jeg synes tilliten de utviser er motiverende i alle fall: Dette kan fikses!

– En annen ting som slo meg er at lyden på vokalen er så klar! Hva vil dere med lydbildet?
– Selvom det var fristende å legge på mer og mer, var planen å stoppe dér. Så åpent, så luftig som mulig. Det er en utfordring det å godta det øyeblikket produksjonen er ferdig. Sånn: «Nå er det fullverdig. Ferdig nok.»

– Og vi klarte å holde oss til den planen. Produksjonen er gjort i samarbeid med Einar Næass Haugseth og arrangementet i hovedsak av det andre kjernemedlemmet Kjetil Schjander Luhr. Øystein H. Bang og Fredrik Gundersen utgjør også dette bandet med et bandnavn som klinger som en soloartist, ved navn Emma.

«People have the power»
Det siste året har Ballade snakka med så mange låtskrivere som vil at vi skal snakke om vårt forhold til naturen, og muligheter og avmakt i klimasaken. Det er så man lengter etter at de skal slutte å lage låter om å prate, og heller bli ingeniører som fikser CO2-lagring, setter fossile forbrennningsmaskiner på bakken, og dytter kinesernes sult på bil og forbruk i riktig retning:
– Alle kan bli fortvila i møte med disse utfordringene, og kanskje får jeg utløp for egen frustrasjon? funderer Cecilie Heramb.
Vi snakker litt om at det ikke bare har vært «godtatt» å skrive politiske sanger, sanger som vil noe veldig sterkt, sanger som kan bli oppfatta som moraliserende.
– Men det er jo flere som gjør det nå. Marthe Valle og Marte Wulff [se under], for eksempel. Og fra tidligere har jeg funnet veldig inspirasjon i en sang som «What’s so Funny ‘Bout Peace, Love and Understanding» av Mick Lowe, sunget av mange i forskjellige versjoner, sier Heramb. Hun trekker fram låtlinja «people have the power».

Så da får kanskje det klare lydbildet enda en funksjon, på «Tidsmaskin»? Som i at det ikke skal ligge noen tvil eller dobbelthet, dette er noe enkelt, og maktpåliggende å få tydelig fram:
– Hvis noen hører denne, og får en klump i magen. Så. Går de kanskje ut og leser litt mer. Og kanskje. Vil de gjøre noe. Sier hun med punktums pauser, før hun oppsummerer:
– Vi trenger at flest mulig stiller seg samlende bak saken, og ikke at det blir et konflikttema. Det er kanskje naivt å tro på musikkens makt, men gjennom følelser blir vi engasjert. Så indirekte …
– … vil du mobilisere?
– Ja. Folk må føle noe for å bli engasjerte, sier hun, og peker på «det motsatte av apati».

Bandnavnet Emma Hegermann er kanskje noe mer kryptisk, men samtidig med hint om interesse for menneskene og deres omgivelser:
– Det er bandnavnet vårt delvis fordi det klinger bra. Vi bodde i Hegermanns gate da bandet ble til, og Emma var en hund i oppgangen … og så fant jeg veldig få på nettet som heter akkurat Emma Hegermann. Men i noen gamle reiselister dukket hun opp, fra 1800-tallet. Virkelighetens Emma Hegermann reiste med familien sin da hun var omtrent ti, og dukker opp i ankomstlister i New York. Fem søsken og to foreldre reiste fra Tyskland. Hun er en som har reist for å få et bedre et liv. De som reiser som «lykkejegere».

– Et stort mål for meg å skrive sanger som er viktige. Det er morsomt å få det til, å tørre å ta den utfordringa. For Whats so funny ’bout peace, love and understanding, egentlig? spør Cecilie Heramb retorisk. «Tidsmaskin» følges opp av en dobbeltutgivelse, en 7-tommer, i løpet av året.

Marte Wulff er blant de norske artistene som har uttalt et klart mål om å tematisere menneskenes forhold til natur de siste årene. Her «Verden er stor», en sang som Wulff sjøl omtalte med følgende:
«Jeg har virkelig prøvd å unngå å bli for klein, men hvorvidt jeg har lyktes med det får nesten dere bedømme når den kommer. Jeg kjenner en dyp sorg over det som skjer med vår ufattelig fantastiske, vakre og en gang så perfekt balanserte natur, men det hjelper jo ikke å legge seg ned og grine (…)» Hennes «Ringer i vannet» kom ut i april.

Mer om verdens miljødag 2020 finner du på blant annet FN-sambandets nettsider.