Russiske rubler (Foto: Andrey Sizov alpridephoto @cc Unsplash)

Riktig å fryse utbetalinger til russiske kunstnere?

– Økonomiske sanksjoner mot et land rammer dessverre enkeltpersoner. Tono sanksjonerer. Amnesty anbefaler nøye vurderinger i forkant.

Kalender

Opera for barna: Mozart som barn

23/05/2024 Kl. 17:00

Oslo

New York? New York?! Here we go again

25/05/2024 Kl. 17:00

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

25/05/2024 Kl. 19:00

Oslo

Saken ble oppdatert med et spørsmål fra Ballade til Creos nestleder Anders Hovind 29. mars kl. 16.45.
 

Ballade har skrevet om Tonos stans i utbetalinger til russiske kunstnere den siste uka.

Tono følger sine europeiske søsterorganisasjoner, etter at britiske PRS var den første vederlagsinnsamleren som annonserte at de kuttet overføringer til RAO – Russiske autorers selskap (Russian Authors’ Society, som forvalter på vegne av opphavere også innen musikk). Music Business Worldwide skrev at så lenge RAO ikke viser at de er separert fra russiske myndigheter og selskap og personer på internasjonale sanksjonslister vil PRS holde utbetalingene tilbake.* Etter dette har flere innsamlingsselskaper, deriblant de nordiske, fulgt etter.

Etter at Ballade først skreiv om frysingen av midler, fikk Tono spørsmål fra lesere om de boikotter russiske regimekritiske kunstnere. Tono presiserte:
– Det er utbetalingene til russiske musikkskapere og andre opphavere som er medlem i deres tilsvarende i Russland, RAO, som stoppes så lenge krigen foregår, forklarte Martinsen.
– Vi står side ved side med de kunstnere som nå kritiserer sine myndigheter, tross risiko for alvorlige, personlige konsekvenser. Vi har derfor også aktivt oppfordret Tonos medlemmer til å støtte oppropet Creators for Ukraine, der det også er presisert at oppropet støtter skapere i Russland som er kritiske til sine myndigheters handlinger, skriver Martinsen på vegne av Tono til Ballade. Les mer av resonnementet for sanksjonene her. Paradoksalt nok er russiske RAO medlem av paraplyorganisasjonen som står bak oppropet.

Tono sender samlede beløp til søsterselskaper for bruk av deres repertoar, med informasjon om hvilke rettigheter som har blitt benyttet.
– Vi har ikke grunnlag for å gjøre vurderinger av hvordan midlene helt konkret forvaltes videre, men det er ikke til å komme fra at alle brede økonomiske sanksjoner mot et land dessverre også rammer enkeltpersoner.

RAOs egne sider skrive russerne, med forbehold om at de raske oversettelsene Ballade.no har fått ikke er upresise, om vanskelighetene med å få ut vederlag til deres medlemmer. De nevner ikke den midlertidige boikotten fra deres kollegaer spesielt, men de skriver blant annet om hvordan store internasjonale organisasjoner som banker – og det de kaller den vanskelige økonomiske situasjonen – hindrer overføringer.

Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty International i Norge. (Foto: Amnesty)

I flere sammenhenger diskuteres boikott av russiske selskap og juridiske enheter nå – også når musikkscener i Vesten kutter bånd til kunstnere som ikke vil ta avstand fra Putins regime. I norsk kulturliv pågår en delvis boikott. Som for eksempel at Den Norske Opera og Ballett ikke inngår nye samarbeid med statsfinansierte russiske kompanier og institusjoner.

Men overføringer til russiske rettighetshavere følger en avtale som Tono, så som også svenske Stim og britiske PRS, forvalter på vegne av enkeltkunstnere. Martinsen i Tono har altså presisert at det er overføringene til et russisk selskap som stoppes. Derfor kan frysen sammenlignes med annen handel og økonomiske samarbeid som opphører så lenge krigføringen varer. Men er det rett at enkeltkunstnere/-musikkskapere skal betale – om enn midlertidig – for noe staten deres står for?

Rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee, jobber med både Russland- og Ukraina-spørsmål. Hun presiserer at Amnesty ikke tar stilling til opphavsselskapenes sanksjoner. Men hun ber selskap som kutter handel og forbindelser med russiske parter å undersøke hva konsekvensene blir på sivil side:
– Vår anbefaling er at sanksjonene som selskaper nå iverksetter i minst mulig grad berører alminnelige russiske borgere, og i særdeleshet for menneskerettighetsforkjempere. Det er meget mulig at kunstnerne er blant dem som på ulike måter kan utøve kritikk til myndigheter eller krigen. Det å minimaliserer de negative konsekvensene er en viktig vurdering som selskaper som boikotter bør gjøre, ved å gjøre en analyse i forkant: Om dette rammer vanlige borgere, sier Kaatee.

Og så er det spørsmål om noen av dem gjennom sitt virke regnes som menneskerettighetsforkjempere, den gruppa Amnesty er særlig opptatt av å ikke forvanske situasjonen for.
– Det er ikke sannsynlig at Pussy Riot får hverdagen sin veldig annerledes på grunn av bortfall av akkurat Tono-vederlag, og nøyaktig hvem dette rammer er vanskelig å sjekke …
– Nettopp. Men Pussy Riot er et godt eksempel på at kunstnere i Russland har levert tydelig regimekritisk kunst og blitt strafferettslig forfulgt og fengslet i flere år for dette, svarer Kaatee.

NTO anbefaler vurdering for uavhengige stemmer
Norsk teater- og orkesterforening har publisert sine prinsipper knytta til spørsmål om kulturell boikott på sine nettsider, de vil også «alltid vurdere om boikotten utilsiktet kan ramme eller stilne uavhengige, alternative stemmer».
NTO har dessuten et eget poeng om at
«– Alt samarbeid, både av kunstnerisk og finansiell karakter, med statsfinansierte russiske kunst- og kulturinstitusjoner fryses eller avvikles dersom samarbeidet kan bidra til å legitimere det russiske regimets ulovlige handlinger.»

– To gjensidig motstridende påvirkningssanksjoner – på den ene siden håper man at sanksjonene får folk i Russland til å kjenne til at krigen koster – den andre tanken at man må sørge for at folk i Russland, at det sivile samfunnet står så sterkt som mulig. Der spiller kunsten en viktig rolle. Begge de argumentasjonene har noe for seg, så den første ikke slår ihjel den siste, mener Patricia Kaatee i Amnesty.

Til Fri fagbevegelse sier nestleder i Creo, Anders Hovind:
– En generell kunstnerisk boikott av Russland er vi i Creo imot da det vil ramme skjevt, det vil også ramme de kunstnerne i landet som er mest utsatte i Putins regime.

Ballade kontaktet Hovind, og stilte ham dette spørsmålet:
– Hvilke forutsetninger har vi for å sitte i Norge og vurdere om det er riktig eller uriktig å reagere på krig med betaling for kunstnerisk virke? Ser Creo noen sider ved opphaveres jobb og betaling for denne som bør holdes utenfor de økonomiske reaksjonene på krigen?

– Dette handler om virkemidler og effekten/konsekvensen av disse. Slik vi forstår det handler det om å holde penger tilbake. Det betyr at pengene for russiske opphavere ikke er tapt, men kommer til utbetaling når sanksjonene oppheves, sier Creos nestleder til Ballade.
– Spørsmålet blir derfor om man skal ramme RAO eller ikke. Hvis man ikke stopper utbetalingene går vi ut fra at dette blir «et hull» i sanksjonene. Hvis man stopper utbetalingene risikerer man å ramme en uskyldig part. Vi har ingen forutsetning for å si noe om hvor mange av RAOs medlemmer som støtter krigen og hvor mange som ikke gjør det. Sanksjoner vil på mange områder være ganske grovmasket. Med andre ord: dette er et stort dilemma, men i dette tilfellet tror vi det er en riktig avgjørelse av Tono og deres søsterselskap, avslutter Hovind.

Tono betalte ut rett i underkant av 100 000 norske kroner til opphavere via RAO i 2020, og 50 000 kroner i 2019.

*MBW skriver om de første på vederlagssanksjonene i starten av mars slik;
«… pending confirmation of its separation from the Russian Government and those individuals and companies on the sanctions lists. We are also working with CISAC to consider the ongoing membership of Russian societies in the global network.

“It is not our desire to punish the Russian composer, songwriter and publisher communities who support peace, and we will work with the global community to identify opportunities to amplify the voices of protest.”»

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.