Hopp til innhald
Bård Vegar Solhjell (Foto: Stig Weston/sv.no)

Satser på etterutdanning i musikk fra høsten

– Deprimerende lesing, er kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells reaksjon på undersøkelsen som viser utstrakt aksept for manglende kompetanse i estetiske fag blant norske skoleledere. Hans første tiltak for å skolere lærerne er nye studieplasser for etterutdanning. 40 av dem skal brukes på musikklærere.

Av Tellef Øgrim

Undersøkelsen som analysebyrået Perduco Kultur har gjennomført blant skolelederne, viser en omfattende aksept for mangelen på kompetanse hos lærere som underviser norske skolebarn i estetiske fag. Eksperter på kunst- og kulturfag i skolen peker på at dårlig undervisning på dette feltet påvirker undervisningen i andre fag negativt. Nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon, Hans Ole Rian, blant annet at lærere uten fagkompetanse i estetiske fag er verre enn å kutte ut faget.

Stort behov

— Tallene fra undersøkelsen er deprimerende lesning, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, og legger til at resultatene klart viser det store behovet for å styrke kravene til kompetanse i norsk skole. Regjeringen forslo nylig et krav om 30 studiepoeng i det aktuelle faget for lærere fra ungdomsskolen av. Forslaget sendes nå ut på høring.

— I disse dager fordeler vi dessuten studieplasser til etterutdanning, der vi betaler selve plassen og dessuten 40 prosent av vikarutgiftene som oppstår, sier Solhjell.

Fordelingen fører til at høyskolene i Hedmark og Buskerud får 20 studieplasser hver i musikk, øremerket etter- og videreutdanning av lærere fra høsten 2009.

Barneskolen slipper unna

Det er to grunner til at barneskolen holdes utenfor satsningen og de nye kravene. Den viktigste er i følge Solhjell at de minste elevene ikke bør ha for mange forskjellige lærere å forholde seg til. Den andre er at mange barneskoler er så små at de nye og strengere kompetansekravene ikke blir mulige å gjennomføre i praksis.

I følge ministeren vil fordelingen av betalte studieplasser for etterutdanning bli en varig ordning også utover inneværende år.

Selv om Solhjell sier at undersøkelsen er «deprimerende lesning» og at de holdningene som den avslører «ikke akkurat hjelper», vil han ikke være med på at norsk skole ligger dårlig an på det estetiske området.

Ledige stillinger

–Norge på topp

— Jeg synes at enkelte overdriver hvor ille det er. Norge har et høyt timetall i kreative fag sammenlignet med blant andre Sverige og Danmark. Vi ligger på høyeste nivå i Europa på dette feltet, sier han, og viser blant annet til norske kulturskoler og den kulturelle skolesekken.

Undersøkjinga er utført for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen av Perduco Kultur.

Undersøkjinga gjeld dei estetiske faga samla. Der finst inga eiga forsking på prioriteringa av musikkfaget.

I tillegg til dei geografiske skilnadene er det òg ulike resultat mellom grunnskulen og den vidaregåande. I grunnskulen melder i underkant av 60% av lærarane at dei prioriterer fag som matte og norsk, medan 13% prioriterer estetiske fag. På vidaregåande prioriterer 21% matte, 14% norsk og 12% estetiske fag.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Hans Ole Rian 08/Foto: eget

Hans Ole Rian: Holdningene er en katastrofe

– Lærere uten fagkompetanse i estetiske fag er faktisk verre enn å kutte ut faget , meiner nestleiar i Musikernes...

Den kulturelle skolesekken

Finalister til Gullsekken

2. priser, hver på 100 000 kroner deles ut på Hamar 17. mars. Juryen har nå plukket ut fire skoler...

Flere saker

Guro Skumsnes Moe med oktobassen, Ole Henrik Moe med picolettofiolinen – verdens største og verdens minste strengeinstrument

Samliv med en kjempe

Å leve med en kjempe kan være mere krevende enn man forestiller seg. Den forlanger ekstra takhøyde, store mengder vann,...

I sentrum er ikke bare Ratkje selv, men trøorgelet som Strømgren satte som premiss for musikken Erik Berg

Gi Maja Ratkje hovedscenen til å lage ny opera!

Visst kan hun komponere og spille til dans, men etter arbeidet med Jo Strømgrens kort-ballett Sult, kan jeg nesten ikke...

– Jeg bestemte meg for å gjøre stemmen til hovedinstrumentet mitt, men beholdt dirigentdrømmen for bedre tider, forteller Nathalie Stutzmann, dirigent og kontra alt.

Nathalie Stutzmann: – Jeg var som en junkie uten narkotika

Hva har Kristiansand Symfoniorkester og det verdensberømte Philadelphia Orchestra til felles?