Sang i skolen: Kunnskapsministeren blander kortene

I mitt PhD-prosjekt i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole undersøker jeg grunnskolelæreres forhold til læreplanen.

Derfor synes jeg det er interessant å følge debatten som startet etter at Kunnskapsdepartementet presenterte ny overordnet del i læreplanen for grunnskolen. Debattens kjerne er at ordet «sang» ikke inngår i denne planen, en tekst som attpåtil blir kalt skolens nye «grunnlov».

Musikkpedagoger landet over reagerer med kritikk: «Sang i skolen er ikke så viktig lenger, hvertfall ikke på overordna plan. De fleste lærere vil fortsatt synge med elevene på tross av dette, men det vil i større grad bli opp til hver enkelt lærer om han eller hun vil bruke tid på å synge», skriver førstelektor i musikk, Solveig Salthammer Kolaas, i Adresseavisen, gjengitt i Ballade 04.10.17.

Les også: Sang i skolen under sperregrensa?

Debatten om sangen som «tas ut av skolen» dreier seg først og fremst om et revidert tekstdokument. Tiltrua til læreplanen som styringsdokument er, naturlig nok, stor når en tekst skal snekres. Vi reviderer, omformulerer, kritiserer og argumenterer, med mål om å produsere en tilfredsstillende plan for norsk grunnskole. Vi har også å gjøre med en læreplantype som viser tillit til spesifikke formuleringer: konkret og håndfast formulerer den mål, og intensjonen er å styre gjennom tydelig artikulerte mål på oppnådd kompetanse.

Spørsmålet er likevel om vi ikke skal ta et skritt tilbake, og tenke over hvordan problemet med læreplanen defineres og belyses. Så langt har mye av fokuset vært på skolen og klasserommet: Frykten for at barna våre skal frarøves sangskatten og sangens positive ringvirkninger – i skolehverdagen. Som vi ropte i skogen fikk vi svar: Kunnskapsdepartementet fokuserte nettopp på denne –valgfrie – sangaktiviteten i skolen da protesten ble besvart.

Læreren har et valg
Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim besvarte protestene på sangens bortgang med et sanginnslag på Utdanningsdirektoratets Facebookside, og med uttalelser via Kunnskapsdepartementets sider (begge publisert 06.10.17). Budskapet var følgende: Sang og musikk skal ikke fjernes fra undervisningen. Mer spesifikt sier Asheim imidlertid at sangen ikke forsvinner forutsatt at lærerne aktivt velger den inn i undervisningen.

I Goodlads (1979) læreplanteori dreier dette seg om å skille mellom to ulike nivåer av læreplanen: Den formelle læreplanen, der «sang» like forbannet mangler i overordnet del, og den gjennomførte læreplanen der lærerne, gjennom de metodene de velger, står fritt til å synge av hjertens lyst i alle fag.

Lærere har mulighet til å tolke overordnede verdier, prinsipper og fagspesifikke kompetansemål i opplæringen. De kan velge – eller velge vekk – innhold og aktiviteter. Dette gjør at en læreplan kan ha «mange ansikter» (Gundem, 2008). Teksten i et formelt læreplandokument er ikke altså ensbetydende med det som vil foregå i klasserommet. I møtet med den overordnede planen har lærerne et profesjonelt handlingsrom, og det er dette handlingsrommet kunnskapsministeren spiller på i et forsøk på å dempe kritikken som hagler.

Kunnskapsministeren dekker over betydningen av en formell læreplan når han flytter fokus over på gjennomført læreplan. Selv om Asheim blander kortene, bevisst eller ubevisst, må det bare ikke hindre oss andre fra å ha læreplanens mange ansikter klart for oss. Ord som forsvinner fra et tekstdokument kan ha både store – og ubetydelige konsekvenser.
Vi må bare vite hvilken arena vi snakker om.

Grunnskolen, arenaen der undervisningen foregår, er én ting. Handlings- og forhandlingsrommet læreren har i forhold til læreplanen er, til en viss grad, både tøyelig og uforutsigbart. Vel så nyttig for denne arenaen som det å flikke på et læreplandokument, må det derfor være å fortsette å se på alternative grunner til at sang forsvinner fra skolen.

Les også: Når voksne synes det er flaut å synge

For eksempel skriver musikkforsker Nora B. Kulset, i Ballade 05.10.17, om musikkpedagoger som unngår å synge i timene. Dette på tross av musikkfaglig kompetanse som skulle tilsi at sangen lød høyt og livlig i undervisningen. Også det profesjonelle handlingsrommet til en faglærer i musikk påvirkes altså av ulike faktorer. Bevisst eller ubevisst, og med bunn i mange ulike årsaker, har læreren mulighet til å velge – og velge bort – for eksempel sang. Også dersom ordet «sang» skulle finne veien inn i ny overordnet plan. Til syvende og sist, og til det beste eller det verste for sangskatten, er det læreren som sitter med «siste ord» for en gjennomført læreplan. Vi snakker altså om klasseromsarenaen.

Sommerfugleffekten av en læreplan
Formell læreplan har derimot større slagkraft på en annen arena: Der lærere utdannes. Veien fra læreplandokument til faktisk undervisning går ikke minst via lærerutdanningen, der lærere kvalifiseres til sitt fremtidige yrke. Sannsynligvis har lærere aldri senere så mye tid tilgjengelig som nettopp i studietiden, til å gripe, studere og analysere et læreplandokument. I den grad læreplanens momenter reflekteres i lærerutdanningens studieplan, vil det formelle dokumentet også ha betydning for hva studentene eksponeres for av undervisningsinnhold. Undervisningen lærerstudentene møter i utdanningen er igjen med på å danne et grunnlag for deres fremtidige profesjonelle handlingsrom i klasserommet.

Selv om termen ’sang’ ikke står i den overordnede del av læreplanen for grunnskolen er det tross alt håp om at sangen i skolen ikke forsvant fra klasserommene i samme åndedrag som dokumentet ble revidert. Der har kunnskapsministeren rimelige argumenter i sitt forsøk på å roe gemyttene. Ny fagplan i musikk vil ganske sikkert vekke debatt, den også, uten at vi får gjort så mye fra eller til med det som faktisk vil skje i undervisningen.

Det vi derimot skal være på vakt mot, er en blanding av kortene: Vi undergraver den betydningen en læreplantekst faktisk har, når vi snakker mest om arenaer der den har begrenset betydning. Når ‘sang’ fjernes fra læreplanen vil elevene fortsatt synge før de åpner matpakka. På samme tid vil det foreligge et nytt og endret dokument som del av grunnlaget for undervisningen i lærerutdanning.

Når ordet sang fjernes fra skolens grunnlov vil vi, etter noen år, merke en sommerfugleffekt fra fortiden – den dagen nye lærere trer inn i klasserommet og tar i bruk et redusert handlingsrom.

Laura Dobrowen,
Grunnskolelærer og PhD-stipendiat i musikkpedagogikk
Norges musikkhøgskole

Litteratur:
Gundem, B. (2008). Perspektiv på læreplanen: Fagbokforl.
Goodlad, J. I. (1979). Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice.