
Opprop for utøverrettigheter i Den kulturelle skolesekken: – Problemstillinga kjem av usosiale politiske beslutningar
Det er tredje gang musiker Hans Martin Austestad initierer et opprop for utøverne i DKS. – Det er faktisk snakk om 4000 arbeidere, mange har arbeidd med kulturtilbod i skulen sidan EU heitte EF, sier han. Her kommenterer også Kulturtanken, Kulturdepartementet, Creo – og KS.
Det har lenge vært en diskusjon om hva slags rettigheter utøvere i Den kulturelle skolesekken skal ha, hvordan de skal tilrettelegges når det ikke er én gitt arbeidsgiver men snarere en rekke av oppdragsgivere, og, ikke minst: hvem som skal ha ansvaret. Utøvere, teknikere og andre som hver arbeidsdag i skoleåret reiser rundt i landet – eller, som i pandemitid – produserer forestillinger for visning og formidling digitalt, er oppdragstakere honorert av det fylket de er på turné i.
I «Opprop for å avslutte løsarbeiderordningen i Den kulturelle skolesekken (DKS)!» tar musiker Hans Martin Austestad til orde for at utøverne, «på grasrotnivå (…) må ha mulighet til midlertidige ansettelser som lønnsmottakere», og presiserer at «en uheldig kombinasjon av arbeidstilknytning og arbeidsform gjør at utøvere i dag tvinges til å være oppdragstakere og de havner derfor utenfor det sosiale sikkerhetsnettet som arbeidstakere nyter godt av».
Austestad har formulert tre konkrete krav han stiller på vegne av kunstnerne og utøverne i ordningen, som skal sikre barn og unge landet over kunst- og kulturtilbud i skoletiden:
- Vi vil se umiddelbare tiltak som gir utøvere i DKS rett til midlertidige ansettelser og med dette tilgang på de samme sosiale rettigheter.
- Arbeidsgivere har plikt til å utbetale fullt honorar ved corona-avlysninger.
- Vi vil at styresmaktene går hardere til verks på lang sikt, og kritisk vurderer Kulturtankens berettigelse, slik at DKS tjener barna som tar imot tilbudet, og utøverne som leverer tilbudet.
Når dette skrives har 443 personer signert oppropet, blant dem musikere, arrangører, kulturarbeidere og -ledere.
– Hvor mange signaturer vil du ha inn før du overleverer oppropet til Kulturdepartementet, Hans Martin Austestad?
– Me kunne sikkert samla underskrifter frå eit fragmentert og dessillusjonert frilansliv av koronatrøtte kulturarbeidarar i månadsvis. Tirsdag (i dag, red. mrk.) ser det ut til at oppropet vil runde 500-tallet. Sist opprop fekk me inn over 1300 underskrifter, men i dag er sosiale medier fullt av tomhet om strømproblem og stengte tappetårn.
– Kulturdepartementet eier Kulturtanken, den nasjonale etaten for Den kulturelle skolesekken. Siden det er fylkene som ansetter kunstnerne og utøverne i DKS – ikke Kulturtanken – er det vel også andre instanser enn Kulturdepartementet som må adresseres – for eksempel Stortinget, Arbeids- og inkluderingdepartementet, eller Kommunal- og distriktsdepartementet?
– Er det noko denne kampen for rettigheter har lært meg, så er det at ein skal gå etter ein fisk om gangen, sier Austestad.
– Problemet med den intensjonelt fragmenterte styringsstrukturen for DKS er at ein ikkje har noko konkret stad å vende seg for sentral problematikk. Oppropa i 2017 og 2019 vendte seg til Kulturtanken og KS. Dei vart avvist med misleiande uttalelser som tåkelegger realitetene som arbeidarane møter. Ansvarsfråskriving. Difor ser me det slik at problemstillinga kjem av usosiale politiske beslutningar, og treng ei politisk løysing. Løysingar har også regjeringspartia gått til val på i sine kulturprogram. Difor er oppropet fortrinnsvis retta mot Kulturdepartementet og kulturministeren, fordi det er kulturarbeidarar som treng å få utfordringane med sin arbeidsart løfta til det øvste styringsorganet.
– I et av kravene etterlyser du en kritisk vurdering av «Kulturtankens berettigelse». Kulturdepartementet har allerede varslet en evaluering av etaten Kulturtanken, og skal etter planen gjennomføre denne samt en gjennomgang av hele ordningen Den kulturelle skolesekken i løpet av året. Er ikke dette kravet dermed et spark inn åpne dører?
– Det er riktig at det er varsla gjennomgang av Kulturtanken. Det er bra. Men det er pandemi, og seinest i dag har assisterande helsedirektør Nakstad uttalt at ein forventer 80 000 smitta i Norge denne veka. Dette gjev direkte konsekvensar for DKS-utøvarar ute i skulane. Og DKS-utøvarar har levd med konsekvensar av Covid-19 i snart to år. Difor skil oppropet mellom umiddelbare tiltak og langsiktige.
– Men det er også naudsynt at oppropet sett fingeren på kvifor me står i situasjonen me gjer no, fortsetter Austestad. – Etaten Kulturtanken fungerer ikkje for ordninga – hadde den gjort det hadde me ikkje trengt å sende Kulturdepartementet meirarbeid i form av eit opprop. Så ille står det altså til, at utøvarane ikkje lenger ser poenget i å vende seg til sjølve kvalitetssikraren for DKS, om spørsmål om trygghet, mangfold eller diskriminering. Og det er faktisk snakk om 4000 arbeidere her, mange har arbeidd med kulturtilbod i skulen sidan EU heitte EF. Dei kan i tida framover bli stående i smittekarantene uten rett på lønn, som følger av at helsemyndigheitene bestemmer at smitten skal få romstere.
Kulturdepartementet opplyser til Ballade at de «om kort tid» lyser ut et forskningsoppdrag som omfatter både kartlegging av Den kulturelle skolesekken og en evaluering av Kulturtanken, og som de tar sikte på skal gjennomføres i løpet av 2022.
– Oppdraget skal blant annet belyse konsekvensene av omlegginga som ble gjort på nasjonalt nivå i 2016, og gi en analyse av hvordan disse endringene eventuelt har påvirket tilbudet til barn og unge. En sånn evaluering inkluderer omleggingen av Rikskonsertene og Skolekonsertordningen, som særlig har påvirket musikernes situasjon, opplyser departementet videre.
Creo, forbundet for kunst og kultur, stiller seg bak oppropet. Hans Martin Austestad peker på at Creo hele tiden har ønsket å gjøre midlertidige ansettelser i kulturlivet mulig.
– Men Creo har då også medlem på fleire sider av denne saka, så det er hensiktsmessig at dei stiller seg bak prinsippet i oppropet og tilbyr å vera organet styresmaktene vender seg til når det blir snakk om å finne politiske løysingar, sier han.
Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, bekrefter at de stiller seg bak oppropet.
– Dette er en viktig sak vi støtter intensjonene i, sier han til Ballade, og legger til: – Ballen ligger nå hos styret i KS (kommunesektorens interesseorganisasjon, red. mrk.). Det er de som må komme til en erkjennelse av at det må åpnes for forhandlinger om midlertidige ansettelser i DKS.
– Vi har ikke noen mening om i hvilken grad fylkeskommunene skal ansette utøvere i DKS eller om de skal inngå oppdragsavtaler, det har ikke KS noen myndighet til, kommenterer Karsten Kragh Langfeldt, spesialrådgiver i KS, til Ballade.
Kulturtankens direktør Øystein Strand har imidlertid skrevet et tilsvar til oppropet, publisert på Subjekt.no i dag.
– Vi tar til etterretning at oppropet støttes av Creo, sier Strand til Ballade, og opplyser om at Kulturtanken – før oppropet ble publisert – inviterte Kunstnernettverkets DKS-utvalg, der også Creo er representert, til et dialogmøte. Møtet finner sted onsdag 12. januar. – Jeg ser frem til en god dialog om disse tingene i det møtet. Vi deler jo ønsket om trygge og gode arbeidsvilkår i DKS, sier Strand.
Etter det Ballade kjenner til er ikke KS invitert i dialogmøtet mellom Kulturtanken og Kunstnernettverkets DKS-utvalg onsdag. Det kan uansett se ut til å måtte bli noen runder til før det er klart hvilket mål ballen skal i – og hvem som skal være på banen.
Honorering i Den kulturelle skolesekken (DKS) per i dag:
– Minstehonorar for formidlingsdag i DKS er NOK 5151.
– Møter, forarbeid og preproduksjon honoreres med NOK 716 per time.
Kilde: Rammeavtale om vilkår for oppdragstakere i Den kulturelle skolesekken i fylkeskommuner og kommuner
Eksempel på klausul i kontrakt ved avlysning på grunn av Covid-19
Utsettelse og avlysninger som følge av forbud eller anbefalinger mot gjennomføring av kulturelle arrangementer:
Dersom turneen helt eller delvis ikke kan gjennomføres på grunn av tiltak eller anbefalinger fra lokale eller nasjonale myndigheter, begrunnet i å hindre smitte eller andre helsemessige årsaker, vil oppdragstaker ha krav på utsettelse.
Dersom lokale eller nasjonale myndigheter nedlegger forbud mot gjennomføring av kulturelle arrangementer, og den avtalte turneen derfor må avlyses, har oppdragstakers rett til følgende:
- 25 % av avtalte honorar ved avlysning mindre enn 3 måneder før første formidlingsdag
- 50% av avtalt honorar ved avlysning mindre enn 2 måneder før første formidlingsdag
- 100% av avtalt honorar ved avlysning mindre enn 1 måned før første formidlingsdag
Det samme gjelder hvis oppdragsgiver velger å avlyse som følge av anbefalinger fra lokale eller nasjonale myndigheter mot gjennomføring av kulturelle arrangementer, begrunnet i å hindre smitte eller andre helsemessige årsaker.
I de tilfeller avlysning skjer med mer enn 3 måneder før første formidlingsdag utbetales det ikke honorar.
Dersom oppdragstaker velger å trekke seg fra sine avtaleforpliktelser, på grunn av anbefalinger fra lokale eller nasjonale myndigheter, bortfaller oppdragstakers krav på honorar.
Oppdragstakere, som er i risikogrupper definert av folkehelseinstituttet, plikter å underrette oppdragsgiver om dette før kontraktsinngåelse, så fremt dette kan få konsekvenser for muligheten til å oppfylle avtalens innhold.
Oppdragstakers påløpte utgifter dekkes. Begge parter har en generell tapsbegrensningsplikt.
Ved avlysninger som følge av forbud mot, eller anbefalinger om avlysninger av, kulturelle arrangementer, skal den avlysende part umiddelbart varsle den annen part.
Ledige stillinger
Prosjektkoordinator
Fargespill BodøSøknadsfrist:16/02/2025
Kunstnerisk ansvarlig
Fargespill OsloSøknadsfrist:16/02/2025
Leder for arkivet
Norsk senter for folkemusikk og folkedansSøknadsfrist:16/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025
Kunstnerisk leder
nyMusikkSøknadsfrist:01/03/2025