
NOPA- og NKF-debatten: Mindre om sjanger, mer om musikkens funksjon i samfunnet
Den pågående debatten bør handle mindre om sjanger, og mer om musikkens funksjon i samfunnet, skriver musiker og komponist Ole-Bjørn Talstad, som skisserer fire hovedpunkter til diskusjonen.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Tidligere innlegg i fordelingsdebatten mellom NOPA og Norsk Komponistforening:
Utdatert sjangerkrig og rasering av velfungerande musikkfond
Ti prosent solidariske?
Samkopf og Antonsen: Svar på svar
Svar til Kjell Sampkopfs åpne nyttårsbrev
Åpent nyttårsbrev til TONOs styreleder fra komponist Kjell Samkopf
Av Ole-Bjørn Talstad, NOPA-medlem, pianist, komponist og musikkprodusent
Til NOPA, NKF og øvrige aktører i debatten om Komponistenes Vederlagsfond
Jeg skriver dette som et engasjert medlem av NOPA, men med stor sympati for mange av de innvendingene som har blitt fremmet av Norsk Komponistforening i den pågående debatten om Komponistenes Vederlagsfond (KVF) og fordelingen av kollektive midler.
Mitt ønske er å skape en mer konstruktiv diskusjon rundt hva slags musikk som fortjener støtte, og hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for fordelingen av midler.
1. Populærmusikk – hva betyr det egentlig?
NOPA har argumentert for at populærmusikkfeltet er underrepresentert i tildelingssystemene. Samtidig har styreleder Antonsen trukket ut jazz, folkemusikk og verdensmusikk fra analysene. Dette reiser spørsmålet:
- Hva menes konkret med «populærmusikkfeltet»?
- Hvorfor trekkes jazz, folkemusikk og eksperimentell elektronika ut?
- Bør ikke all musikk som når et bredt publikum, uavhengig av sjanger, være en del av diskusjonen?
- Hvorfor regnes ikke kommersiell suksess – uansett sjanger – som et viktigere kriterium enn om musikken faller innenfor en snever definisjon av «populærmusikk»?
Det er viktig at vi ikke snevrer inn definisjonene på en måte som utelukker betydelige deler av det musikalske landskapet.
2. «Samtidsmusikk» – en for snever definisjon?
NOPA har reagert på at KVFs vedtekter prioriterer samtidsmusikk, og jeg forstår denne reaksjonen basert på hvordan samtidsmusikk tradisjonelt har blitt definert. Men jeg vil utfordre ideen om at «samtidsmusikk» må være det samme som notasjonsbasert eksperimentell klassisk musikk.
- Samtidsmusikk betyr bokstavelig talt «musikk fra samtiden». Hvorfor tolkes det så snevert?
- Burde ikke eksperimentell elektronika, improvisert musikk, elektroakustisk musikk, avantgarde jazz og eksperimentell pop regnes med?
- Burde ikke samtidsmusikkfeltet reflektere hele bredden av nyskapende musikk i dag, uansett sjanger?
Hvis vedtektene heller sa at «fondet skal prioritere eksperimentell og nyskapende musikk uavhengig av sjanger», ville kanskje flere av oss i NOPA følt oss hjemme i KVF.
3. En ny modell: Funksjon fremfor sjanger
Jeg mener at den pågående debatten bør handle mindre om sjanger, og mer om musikkens funksjon i samfunnet:
- Musikk som er kommersielt bærekraftig, trenger ikke støtte.
- Midlene bør ikke brukes på de som allerede tjener nok.
- Musikk med kommersielt potensial kan trenge oppstartsstøtte.
- Nyere artister, indie-prosjekter og innovative musikere bør ha mulighet til å få midler for å etablere seg.
- Eksperimentell musikk som driver kunstnerisk utvikling, trenger støtte.
- Dette inkluderer samtidsmusikk, men også eksperimentell musikk innen jazz, elektronika, lydkunst, improvisasjon og alternativ pop.
- Eksperimentell musikk fungerer ofte som en kunstnerisk motor som sår frø for nye kommersielle trender. Mange av de største kommersielle suksessene har røtter i eksperimentelle uttrykk, og innovasjon på tvers av sjangre driver musikken fremover.
Jeg mener derfor at midlene burde fordeles etter funksjon, ikke sjanger.
4. Hvordan gå videre?
Jeg ønsker en mer nyansert diskusjon der vi ser på hele økosystemet for musikk i Norge.
- NOPA og NKF bør samarbeide om en ny definisjon av eksperimentell musikk.
- KVF bør utvide sitt begrep om samtidsmusikk til å inkludere mer enn akademisk notasjonsbasert musikk.
- Fordelingsmodellen bør baseres på musikkens funksjon, ikke sjangerpolitiske skillelinjer.
Jeg håper dette kan bidra til en mer konstruktiv debatt og en fordeling av midler som reflekterer det faktiske behovet i norsk musikkliv.
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
Ledige stillinger
Daglig leder
Dokkhuset Scene asSøknadsfrist:15/03/2025
Jobb med musikk i Brasil og Malawi!
JM NorwaySøknadsfrist:02/03/2025
Kunstnerisk plansjef
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:12/03/2025
Orkesterregissør
Oslo-filharmonienSøknadsfrist:23/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025