Av Emil Kraugerud. Stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo
Emil Kraugerud, stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, UiO (Foto: Selvutløserselfie)
Du har kanskje lest plateanmeldelser der lyder eller det musikalske uttrykket som helhet beskrives som intimt? Eller kanskje du selv har snakket om eller tenkt på lyden av en musikkinnspilling som intim?
Ofte framstår slike beskrivelser som rene henvisninger til lydens karakteristikk, som at en stemme høres ut som den blir sunget svakt inn i ørene våre på kort avstand. Men selv om beskrivelsen av innspilte lyder som intime ved første blikk kan virke som en henvisning til at noe oppleves som fysisk nært, impliserer bruken av begrepet i slike sammenhenger noe mer.
Intimitetens paradoks
Utenfor musikksammenheng viser begrepet intimitet (eller som adjektiv: intimt) til nære relasjoner og møter mellom partnere, venner eller familie. Selv om intimitet ofte knyttes til seksuelle relasjoner, trenger dette altså ikke være tilfelle. Innen sosiologi og psykologi beskrives intimitet ofte som en slags forhandling av personlig tilknytning mellom to likeverdige parter. Kort sagt kan intimitet forstås som en gjensidig personlig eller relasjonell nærhet, som reserveres til noen få personer. Man er ikke intim med hvem som helst.
Det kan dermed virke som et paradoks at en musikkinnspilling kan gi en opplevelse av intimitet.
Dette paradokset understrekes av teori som knytter intimitet til fysisk nærhet. Antropologen Edward T. Hall, for eksempel, beskrev intimsonen som de korteste mellommenneskelige avstandene hvor kommunikasjon kan foregå. Et av Hall’s poeng er at den korte distansen påvirker hvordan kommunikasjonen foregår, og at i intimsonen innebærer dette blant annet berøring, følelse, lukt og lyd av pust og lav stemme (inkludert hvisking). Det er kun noen «utvalgte» personer vi tillater innenfor vår intimsone, og det oppleves som ubehagelig hvis uinnvidde kommer så nært. De fleste har vel for eksempel opplevd en og annen close talker. På den annen side kan en person som man har et nært forhold til være innenfor intim distanse uten at det oppleves ubehagelig.
Akusmatisk intimitet
I min doktoravhandling om intimitet i innspilt musikk har jeg kommet fram til at dette ofte er nettopp en opplevelse av både fysisk og relasjonell nærhet, og som ofte utløses av hva musikere, produsenter og innspillings- og mikseteknikere gjør for å forme det lydlige uttrykket til innspillingen.
Dette er en akusmatisk intimitet, det vil si at «kilden» til intimiteten ikke er fysisk eller visuelt tilstedeværende for lytteren — den er kun representert av lyden man hører. I tillegg er ofte den faktiske relasjonen mellom lytter og musiker alt annet enn intim. Dette innebærer at den akusmatiske intimiteten gir lytteren et inntrykk av intim nærhet og tilknytning som kan oppleves som reelt, men som bunner i en illusorisk nærhet.
Intime relasjoner og sterke musikkopplevelser
Selv om man ikke kan forutse om du som lytter vil oppleve noe som intimt eller ikke, kan musikerne og de andre som er involvert i produksjonen legge til rette for intime opplevelser. For eksempel ved at vokalisten synger svakt inn i mikrofonen på veldig nært hold. Når dette spilles gjennom dine høyttalere eller hodetelefoner kan det høres ut som om sangeren står rett foran deg, på intim distanse. Ofte brukes minimalt med romklang i miksen for å forsterke denne nærhetseffekten. Alternativt kan en kort romklang gi inntrykk av at man er i et lite rom sammen med sangeren.
Hvis det lydlige uttrykket attpåtil fremstår for deg som genuint, ærlig og autentisk, øker sannsynligheten for at det oppleves som intimt. Sånn kan vi oppleve å få en umiddelbar nærhet til den musikalske opptredenen, men også til artistens antatte intensjoner. Avhengig av låta og lytterens preferanser kan lytteren også oppleve at artisten synger om og sympatiserer med deres (lytterens, altså) personlige gleder og bekymringer, slik at de får en opplevelse av intim relasjon.
Opplevelsen av å ha en sanger syngende innenfor ens intimsone kan også forsterkes til å høres ut som stemmen er inni lytterens hode, eller at stemmen omfavner lytterens hode. Dermed kan den akusmatiske intimiteten forbigå den fysiske intimiteten som er mulig ansikt til ansikt.
For noen kan dette oppfattes som for intimt, eller rett og slett som en uærlig gjengivelse av musikken. Men når det funker, kan akusmatisk intimitet bidra til en unik følelse av tilknytning til musikken og en sterk musikkopplevelse.
Til slutt: Akusmatisk intimitet, ei spilleliste med låter som du kanskje vil oppleve som intime.
Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon
INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".
Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere
Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!
INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
