Stein Torleif Bjella er en av artistene kronikkforfatteren trekker fram i spillelista han deler nederst i saken (Foto: Therese Wangberg)

Musikkens intimitet

KRONIKK: Hva gjør at noe musikk oppleves intim å lytte til? Emil Kraugerud ved Institutt for musikkvitenskap (UiO) er i innspurten til sitt doktorgradsprosjekt om intimitet i innspilt musikk, og her deler han noen av funnene han har gjort.

Kalender

MIMMI

02/10/2020 Kl. 19:30

Oslo

Claudia Scott

03/10/2020 Kl. 19:00

Oslo

Sankung Jobarteh & Sofa Nyama

03/10/2020 Kl. 19:30

Oslo

Av Emil Kraugerud. Stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo

Emil Kraugerud, stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, UiO (Foto: Selvutløserselfie)


Du har kanskje lest plateanmeldelser der lyder eller det musikalske uttrykket som helhet beskrives som intimt?
Eller kanskje du selv har snakket om eller tenkt på lyden av en musikkinnspilling som intim?

Ofte framstår slike beskrivelser som rene henvisninger til lydens karakteristikk, som at en stemme høres ut som den blir sunget svakt inn i ørene våre på kort avstand. Men selv om beskrivelsen av innspilte lyder som intime ved første blikk kan virke som en henvisning til at noe oppleves som fysisk nært, impliserer bruken av begrepet i slike sammenhenger noe mer.

Intimitetens paradoks
Utenfor musikksammenheng viser begrepet intimitet (eller som adjektiv: intimt) til nære relasjoner og møter mellom partnere, venner eller familie. Selv om intimitet ofte knyttes til seksuelle relasjoner, trenger dette altså ikke være tilfelle. Innen sosiologi og psykologi beskrives intimitet ofte som en slags forhandling av personlig tilknytning mellom to likeverdige parter. Kort sagt kan intimitet forstås som en gjensidig personlig eller relasjonell nærhet, som reserveres til noen få personer. Man er ikke intim med hvem som helst.

Det kan dermed virke som et paradoks at en musikkinnspilling kan gi en opplevelse av intimitet.

Dette paradokset understrekes av teori som knytter intimitet til fysisk nærhet. Antropologen Edward T. Hall, for eksempel, beskrev intimsonen som de korteste mellommenneskelige avstandene hvor kommunikasjon kan foregå. Et av Hall’s poeng er at den korte distansen påvirker hvordan kommunikasjonen foregår, og at i intimsonen innebærer dette blant annet berøring, følelse, lukt og lyd av pust og lav stemme (inkludert hvisking). Det er kun noen «utvalgte» personer vi tillater innenfor vår intimsone, og det oppleves som ubehagelig hvis uinnvidde kommer så nært. De fleste har vel for eksempel opplevd en og annen close talker. På den annen side kan en person som man har et nært forhold til være innenfor intim distanse uten at det oppleves ubehagelig.

Akusmatisk intimitet
I min doktoravhandling om intimitet i innspilt musikk har jeg kommet fram til at dette ofte er nettopp en opplevelse av både fysisk og relasjonell nærhet, og som ofte utløses av hva musikere, produsenter og innspillings- og mikseteknikere gjør for å forme det lydlige uttrykket til innspillingen.

Dette er en akusmatisk intimitet, det vil si at «kilden» til intimiteten ikke er fysisk eller visuelt tilstedeværende for lytteren — den er kun representert av lyden man hører. I tillegg er ofte den faktiske relasjonen mellom lytter og musiker alt annet enn intim. Dette innebærer at den akusmatiske intimiteten gir lytteren et inntrykk av intim nærhet og tilknytning som kan oppleves som reelt, men som bunner i en illusorisk nærhet.

Intime relasjoner og sterke musikkopplevelser
Selv om man ikke kan forutse om du som lytter vil oppleve noe som intimt eller ikke, kan musikerne og de andre som er involvert i produksjonen legge til rette for intime opplevelser. For eksempel ved at vokalisten synger svakt inn i mikrofonen på veldig nært hold. Når dette spilles gjennom dine høyttalere eller hodetelefoner kan det høres ut som om sangeren står rett foran deg, på intim distanse. Ofte brukes minimalt med romklang i miksen for å forsterke denne nærhetseffekten. Alternativt kan en kort romklang gi inntrykk av at man er i et lite rom sammen med sangeren.

Hvis det lydlige uttrykket attpåtil fremstår for deg som genuint, ærlig og autentisk, øker sannsynligheten for at det oppleves som intimt. Sånn kan vi oppleve å få en umiddelbar nærhet til den musikalske opptredenen, men også til artistens antatte intensjoner. Avhengig av låta og lytterens preferanser kan lytteren også oppleve at artisten synger om og sympatiserer med deres (lytterens, altså) personlige gleder og bekymringer, slik at de får en opplevelse av intim relasjon.

Opplevelsen av å ha en sanger syngende innenfor ens intimsone kan også forsterkes til å høres ut som stemmen er inni lytterens hode, eller at stemmen omfavner lytterens hode. Dermed kan den akusmatiske intimiteten forbigå den fysiske intimiteten som er mulig ansikt til ansikt.

For noen kan dette oppfattes som for intimt, eller rett og slett som en uærlig gjengivelse av musikken. Men når det funker, kan akusmatisk intimitet bidra til en unik følelse av tilknytning til musikken og en sterk musikkopplevelse.

Til slutt: Akusmatisk intimitet, ei spilleliste med låter som du kanskje vil oppleve som intime.

Stillinger

Fagansvarlig

Norsk jazzforum

Direktør

Fond for utøvende kunstnere

Markedskoordinator

Det Norske Blåseensemble (DNBE)

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev