Mindre kvalitet for kunst- og musikkutdanningene?
Stortingsmelding nr. 18, om utøvende kunst og musikkutdanning, ble offentliggjort 12. april. Griegakademiet, institutt for musikk ved Universitetet i Bergen, er svært skuffet over resultatet, skriver instituttstyrer Frode Thorsen. – Det store sjokket er at departementet anbefaler at også musikk- og kunstutdanningene skal gå over til 3-årig grunnutdanning, sier Thorsen, som mener at forslaget vil innebære en kraftig nivåsenking, og ikke nøler med å ta i bruk uttrykket «svada».
Av Frode Thorsen, Griegakademiet
Meldingen skulle være en byggestein i den såkalte kvalitetsreformen. Dessverre ser det ut til at resultatet blir det motsatte.
Det store sjokket er at departementet anbefaler at også musikk- og kunstutdanningene skal gå over til 3-årig grunnutdanning. Dette går imot klare anbefalinger fra Boysen- og Heltneutvalgene (1999) og fra et stort flertall av de institusjoner som driver denne typen utdanning: utøvende kunst- og musikkutdanning må ha 4-årig grunnutdanning!
Til forskjell fra det som er vanlig i store deler av utdanningssystemet for øvrig, der den lavere grad gjerne er sammensatt av ulike (og til dels tilfeldig) sammensatte fag, er utøvende og skapende studier integrerte studieforløp med en sterk kobling mellom hovedemner og støtteemner. I tillegg er musikk- og kunstutdanning, helt avhengig av kunstnerisk og teknisk modning.
I de fleste land som baserer sitt utdanningssystem på 3-årige bachelor-grader, er det likevel slik at kunstnerutdanninger er 4-årige. Utveksling med utdanningsinstitusjoner i utlandet vil derfor bli vanskeligere med en slik omlegging, stikk i strid med intensjonene i kvalitetsreformen.
Når man nå skal gå over fra 4-årig cand. mag. grad til 3-årig bachelorgrad i universitets- og høgskolesektoren er ambisjonen at man skal opprettholde det faglige nivået med innføring av lengre semestre, tettere oppfølging av studentene og mer bruk av løpende vurdering. Slik skal studieintensiteten og gjennomstrømmingen økes. Dette er en logisk tankerekke som alle kan følge.
Men i musikk- og kunstutdanningene har man allerede tett oppfølging av studentene, meget høy studieintensitet og løpende evalueringer. Man kan derfor ikke oppnå den samme rasjonaliseringseffekt som i andre fag ved overgang fra 4-årig til 3-årig grunnutdanning. I stortingsmeldingen erkjenner departementet dette og har følgende løsning på problemet: «Det blir derfor en utfordring for institusjonene å finne frem til forbedringer på andre områder, som kunstfagenes oppbygging, samarbeid med andre avdelinger, bruk av nye metoder m.m.»
Dette kan ikke betegnes som annet svada!
En reduksjon av studietiden for utøvende grunnutdanning til tre år vil derfor innebære en kraftig nivåsenking og det er i strid med kvalitetsreformens grunnleggende målsetting.
Frode Thorsen
Instituttstyrer
