Kvalitetsmusikk koster
INNLEGG: Det frie markedet alene er ikke det beste for musikktilbudet, skriver Erik Hillestad
Innlegget er et svar på innlegget «» fra Thomas Nortvedt i Forbrukerrådet, red. anm.
Debatten om ny musikklov dreier seg om hvorvidt publikum i fremtiden skal ha tilgang til nyprodusert, norsk kvalitetsmusikk eller om de må nøye seg med det som allerede er produsert, supplert av noen hit-orienterte nykommere.
Det øvrige tilfanget av nyprodusert norsk musikk, inklusive sjangere som tidligere ga lønnsomhet, må over på støtte fra det offentlige, dersom vi ikke kan skape en bedre forretningsmodell for digitale tjenester, slik at det lønner seg å investere i norske nyproduksjoner. Siden avstanden mellom strømmingsinntekter og en bærekraftig modell er så astronomisk, synes en lovregulering å være det eneste realistiske alternativet, dersom vi skal opprettholde en livskraftig, profesjonell musikkbransje.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Tenker kortsiktig
Thomas Nortvedt i Forbrukerrådet må gjerne tenke at han kjemper forbrukernes sak ved å . Jeg tillater meg å hevde at han tenker kortsiktig. Jeg tror at markedet i upåvirket form over tid snevrer inn tilbudet, svekker den reelle konkurransen som også gir norske produsenter en fair sjanse. I praksis lures publikum til å tro at de får musikk billig, mens de egentlig bare må ut med mer over skatteseddelen, fordi en økende strøm av artister med stort meddelelsesbehov vil øke presset på tilskuddsordningene.
Det koster penger å produsere kvalitetsmusikk. Noen må dekke regningen, dersom vi skal opprettholde en musikkproduksjon som kan betjene og reflekterer den store bredden av musikk som vi utdanner musikere til og som publikum ved sine konsert- og lyttervaner viser at de faktisk ønsker.
Les også:
Grov forenkling
Nordtvedt hevder at norske forbrukere har vært med på å snu ””.
Ledige stillinger
Det er en forenkling så grov at det nærmer seg en usannhet.
Han påstår også at jeg behandler publikum som en pariakaste. Da vil jeg gjerne spørre om han synes at en håndverker eller en advokat behandler sine kunder som en pariakaste ved å drive en virksomhet som søker å få investeringer og utgifter dekket? Man kan hevde at strømmingstjenestene likner mer på en form for kringkastingsdrift, noe man betaler for i form av en fast lisens eller en avgift. Men da er vi nettopp over på en type virksomhet som reguleres i form av tildeling av konsesjoner som stiller krav om oppfyllelse av visse regulerte forpliktelser.
Altså er vi veldig nær det vi ber om: .
Erik Hillestad er daglig leder i Kirkelig Kulturverksted
