Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet
Kunstnerundersøkelsen gir oss solide tall på kunstnernes inntekter. Men vi vil gjerne fortsette dialogen med organisasjonene om hvordan vi kan gjøre slike undersøkelser enda bedre.
I et innlegg i Ballade skriver styreleder Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening at Kunstnerundersøkelsen 2019 ikke alene kan være grunnlag for politiske prioriteringer fordi den angivelig inneholder «flere metodiske svakheter». Nå har vel ingen foreslått at undersøkelsen «alene» skal danne grunnlag for kunstnerpolitikken. Men, vi vil gjerne ta tak i påstandene om svakheter ved undersøkelsen.
Inviterer til deling
Slik vi forstår Karlstrøms innlegg, har Komponistforeningen gjort egne utregninger som foreningen ikke får til å stemme overens med tallene i forskernes rapport. Vi ser gjerne at foreningen deler sine tall og utregninger med oss, slik at vi sammen kan se nærmere på hva materialet kan fortelle om kunstnernes inntekter. Men at foreningen har et annet regnestykke enn forskerne, er ikke uten videre et uttrykk for «metodiske svakheter» i rapporten. Karlstrøm peker heller ikke på noen konkrete metodiske svakheter i sitt innlegg.
Kunstnerundersøkelsen tar for seg individenes inntekter basert på data fra offentlige registre. Den tar ikke utgangspunkt i «den totale mengden penger i omløp» eller «totalen av finansieringskilder for feltet», som komponistforeningen sier at den har regnet på.
DETTE ER SAKEN: Først uteble to sentrale kunst- og kulturorganisasjoner sine medlemmer fra levekårsundersøkelsen satt i gang av staten, så presenterte Kulturdirektoratet og Telemarkforsking resultater som tyder på noe utjevning og endring i hva kunstnere bruker arbeidstiden sin på. Faksimile fra nyhetssaken om lav deltakelse og hovedfunn fra forrige uke. Så skrev Norsk Komponistforenings styreleder at de så andre metodesvakheter ved undersøkelsen, se lenke til innlegget (øverst til venstre på siden). (Foto: ballade.no)
En klar forbedring
Den nye kunstnerundersøkelsen har en svært viktig forbedring sammenlignet med forgjengeren, Kunstnerundersøkelsen 2013. Forrige undersøkelse var basert utelukkende på en spørreundersøkelse. Årets rapport viser derimot inntektsutviklingen til de ulike kunstnergruppene basert på inntektsdata fra offentlige registre. Når rapporten viser endringer i kunstnernes inntekter de siste årene, benyttes tidligere års registrerte inntekter for de samme individene. Dette mener vi er en god metode å kartlegge utviklingen av inntekt på. Rapporten sammenligner også sine tall med tidligere kunstnerundersøkelser, men den tar her noen forbehold nettopp fordi undersøkelsene er utført på ulike måter.
I tillegg forsøker rapporten å si noe om hvor stor del av kunstnernes inntekter som stammer fra det kunstneriske arbeidet. Dette ligger ikke lagret i offentlige registre, og derfor har forskerne gjennom en spørreundersøkelse bedt kunstnerne selv beregne denne andelen. Her viser forfatterne til at det kan være feilkilder, blant annet fordi det var relativt lav svarprosent i undersøkelsen. (For komponistene var oppslutningen vel å merke god; dette var gruppen med høyest svarprosent i spørreundersøkelsen.) Men, igjen må vi minne om at inntektene er beregnet med basis i offentlige registre. Er estimatet på den kunstneriske inntekten til komponistene satt for høyt, for eksempel, har de likevel hatt disse inntektene, bare fra andre kilder enn det kunstneriske arbeidet.
Vi ønsker dialog
Vi vil ikke med dette si at undersøkelsen er uten svakheter. Det er alltid usikkerhet ved slike tall og beregninger, og i kunstnerundersøkelsens tilfelle er den lave svarprosenten i flere av kunstnergruppene et problem. Derfor ønsker vi å samarbeide tett med kunstnerorganisasjonene slik at vi forhåpentligvis får en høyere oppslutning neste gang vi gjør en slik survey. Men ryggraden i den nye kunstnerundersøkelsen er altså ikke spørreundersøkelsen, men solide inntektsdata fra offentlige registre.
Kulturdirektoratet setter stor pris på at Norsk Komponistforening har bidratt i arbeidet med den nye kunstnerundersøkelsen. Og vi vil svært gjerne ha fortsatt dialog med foreningen og de andre kunstnerorganisasjonene om undersøkelsens funn og metoder. La oss dele materiale, erfaringer og innsikter videre slik at vi kan gjøre nye forbedringer i kommende kunstnerundersøkelser.
Les også: – Synd når vi ikke helt veit hvor mange kunstnerne er
Red. anm.: Den første versjonen av dette innlegget hadde andre undertitler. De er endret etter ønske fra avsenderen.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
Tord Gustavsen kåret til Årets europeiske musiker 2024 i Frankrike
Musikeren og komponisten dedikerer prisen til musikerkollegaer gjennom årene.
Ballade video: Våpen og ammunisjon
Vi setter fyr på kontoret med Honningbarna, Moddi, Don Juan Dracula, Hüskey King, Earth Moon Transit, Tor Kvammen, Kyra Snø, Heartland Countrytrio og Markella.
Om kunst og tankefrihet
ESSAY: Plutselig er det å tenke egne tanker og la fantasien spinne fritt en radikal ting. Og her er kunsten ikke bare nyttig, den er essensiell, skriver Torstein Slåen.
