Kunstig intelligens: Hvor mye haster det med å få kontroll?

– Det er skuffende av regjeringa, når man ser hvor trege Norge er på å implementere andre direktiver – og det nå kommer masse store omveltninger – at vi ikke tar noen ledende rolle her.

Ole Henrik Antonsen taler for komponister og tekstforfattere i popmusikken, og kaller i et innlegg regjeringas digitale satsing for virkelighetsfjern. Fordi kunstig intelligens står på trammen, og brukes i musikkskaping, men lovverket og avtalene stammer fra den gang kun mennesker kunne skape musikk. I innlegget etterlyser styrelederen i Nopa samme sikring og fordeling av inntektene som da Norge fant olje: Da Norge gikk inn i oljealderen, ventet vi ikke for å se hva andre land foretok seg. Det har vi tjent enorme summer på. Som et av verdens mest digitaliserte land er vi også godt posisjonert for en ledende rolle i møte med kunstig intelligens, slik statsministeren ønsker, skriver han.

Faksimile Ballade sist fredag. (Foto: ballade.no)

– Et av verdens mest digitale land henger etter
Det er vanskelig å se for seg alle følger av kunstig intelligens – for musikkforbrukerne, og for musikkskapere. I maskinlæring ligger det til rette for eskalering. Men alle maskinene må starte med noe menneskeskapt.
– Hvor raskt kan kreative bransjer og myndigheter få noe opp og stå som møter «monsteret» som kommer mot oss?
– Det skulle ha skjedd i går, og vi har ikke den tida vi har tatt oss før ved store omstillinger. Vi har, som EØS-medlem, og dessuten et av verdens mest digitaliserte land, mulighet til å spille inn. Dette er uhyre viktig, for det er Europa som kan gjøre noe med dette, sier Antonsen til ballade.no.

Instruerte lydspor smaker godt, stjålne stemmer smaker surt
Daniel Johansson er musikskaper, erfaren i musikktech og foreleser for musikkbransjestudenter på Høgskolen i Innlandet.
– Jeg har allerede flere KI-genererte spor registrert hos Stim*, de kan jo ikke vite at det er skapt med KI. Men hvor går grensen for hva som er menneskeskapt og hva som er maskinskapt? Svaret per nå er at vi vet ikke, sier Daniel Johansson på telefon fra Gøteborg.

Johansson skriver også om utvikling og musikk for svensk musikkbransje. På Musikindustrin.se har han nylig tatt for seg promptbaserte AI-verktøy. En prompt = en instruks fra den som vil ha ut et KI-generert resultat, som når du kriver hvilken stil det skal ha, hva man skal se og høre i et bilde eller en lydfil. Det finnes flere lisensbaserte generatorer for KI-musikk – og dermed med mulighet for å reservere seg – og dette er tilfellet også hos andre online-musikkmaskiner som gjør det samme.

Eksempelvis skriver han om Stable Audio, som er trent på 800 000 lisensierte lydspor allerede registrert i basen Audio Sparx: … alla som genererar musik genom Stable Audio äger enligt användarvillkoren också outputen.

Daniel Johansson. (Foto: privat)

Exakt vad som gäller upphovsrättsligt finns inte riktigt definierat, men företaget Stability AI är baserat i London och verkar under brittisk lag. I Storbritannien ger lagstiftningen upphovsrätt till originella verk som skapats av datorer, så kallad computer-generated work (CGW), till skillnad mot Sverige där enbart människor kan erhålla upphovsrätt.

Eksemplene der EU(EØS)-brukere benytter et KI-basert tilbud med en annen lovgivning er interessante, sier Johansson til Ballade.
– Og jeg kjenner noen låtskapere som sa nei til en slik lisensiering. Det er fullt mulig, og det er ikke prompt-musikken som er problemet. Problemet er stemme-coverne som brer om seg nå. Vi snakker om to grunnleggende forskjellig bruk, og også helt forskjellige plattformer.

I stemmecoverne, som har fått mye oppmerksomhet de siste ukene, er problemet at man ikke vet hvordan de trenes til å lyde til-forveksling-lik. Man har ingen indikator på hva som er kilden til lyden av en kjendisstemme, beskriver Johansson. Og per nå har man ingen opphavsrett på sin egen stemme – kun på en innspilling av sin egen stemme.
Også låter som rører sammen en rekke allerede eksisterende (innspilte) låter til en syntese er i gråsonen som ennå ikke er juridisk avklart, som når Johansson beskriver Meta (Facebook-selskapet) sin MusicGen: Man kan ladda upp egna mp3-filer som inspiration för AI-n, som ”conditioning”. Öppet mål för att rippa mp3-or från YouTube alltså och använda hits som ”inspiration”, med andre ord.

Som indikator på hvor tynn is den «inspirasjonen» kan stavre seg på, siterer vi fra KI-stemmebutikken Voicify sine brukervilkår, som beskriver at de tilbyr syntetiske stemmemodeller (…) som har visse likheter med vokalkarakteristikker hos identiserbare offentlige personer. Det er imidlertid viktig å presisere at disse modellene er fullstendig kunstig fremstilt, utviklet gjennom applikasjoner og avansert maskinlærte algoritmer.

I vilkårene for kundene sine bedyrer Voicify også at de ikke har benyttet noen samples av kjente stemmer. På forsida deres ligger noen av de mest populære – som etterligninger av Taylor Swift, The Weeknd, og … Adolf Hitler. Mange av coverlåtene som Voicify-brukere deler med hverandre er kjente hits med «tøysestemmer» som de fra animasjonsserien Southpark.

Signe Eide studerer digital sikkerhet og etetrforskning – og er artist og låtskriver. (Foto: Johannes Toft)

På musikkfestivalen Bylarm sist fredag satt både Johansson og Antonsen i paneler som beskrev muligheter og problemer knytta til kunstig intelligens. Også låtskriver og artist, og student i digital sikkerhet og etterforskning, Signe Eide snakka om den nye verden som utspiller seg rundt oss. Eide tror hennes generasjon musikkskapere vil omfavne KI snarere enn å frykte den. Men minner om:
– Hvorfor skaper du? Du behøver, som en kunstner, å beholde dét i minnet. Maskinene kan aldri sende ut den gnisten av hvorfor du skaper, mener Eide.

– KI kan være et kraftig verktøy i prosessen, uansett hvilket fagområde man befinner seg i. Likevel, KI alene er ikke tilstrekkelig. Det skriver førstelektor i musikk, Ole Fredrik Norbye, ved NLA Høgskolen i en NRK-Ytring denne uka.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Erlend K. Hanstveit. (Foto: )

Regjeringa: – Skal raskt opp og stå
– Vi er nok ikke helt enige i Ole Henrik Antonsens beskrivelse av regjeringens innsats, skriver statssekretær Erlend Hanstveit til Ballade. Den tidligere landslagsspilleren i fotball fikk nylig jobb for kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Han tilbakeviser kritikken fra opphaverne, og mener regjeringa er klare for at The AI Act – når den kommer – skal raskt opp og stå også i Norge:
– Utviklingen og bruken av KI-systemer er grensekryssende, og utfordringer kan ikke løses kun på nasjonalt nivå. Når det gjelder gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet, er det en godt kjent sak at departementet har jobbet med dette en god stund og at det etter planen skal sendes et forslag til gjennomføring på høring i løpet av høsten. I forbindelse med dette arbeidet har flere aktører, inkludert NOPA, deltatt i en skriftlig innspillrunde, skriver Hanstveit.

Mer om The AI Act kan du lese under.
– Hvis rettighetshavere mener det er gjort ulovlig bruk av et verk, altså et brudd på gjeldende regelverk, må de selv vurdere hvordan de skal forfølge dette. Det er slik det juridiske systemet er. På den måten får vi også sett hvordan regelverket fungerer i praksis i møte med ny teknologi, mener Hanstveit.

– Det er et skrikende behov for å sikre musikkskapere og andre kunstneres rettigheter i den AI-drevne teknologiske revolusjonen vi står midt oppe i. Det sa Tonos administrerende direktør Karl Vestli da han adresserte kunstig intelligens og gråsonene han mener opphaverne kan møte nå.

– AI-selskapene trener sine modeller på opphavsrettslig beskyttet musikk og tekst uten at de hverken har spurt om tillatelse eller betalt for bruken av andres intellektuelle eiendom. Per nå har heller ikke opphaverne noen god måte å reservere seg mot trening av AI på, sier Vestli på Tono sine nettsider.