Øystein Strand svarer om prioriteringer og lønnsforskjeller i barnekulturen i pandemien. (Foto: Marie Von Krogh)

Kulturtanken svarer kunstner: Viktig med engasjement og debatt! 

Størrelsen på byråkratiet skal og bør diskuteres. Felleskapets midler bør i størst grad gå til det formålet som er den politiske intensjonen. Det skriver Kulturtankens Øystein Strand i tilsvar etter at Sonia Loinsworth kalte Kulturtanken et pengesluk.

Kalender

Lunsj med kultur – Operettelunsj

06/12/2024 Kl. 12:00

Oslo

Lørdagsopera

07/12/2024 Kl. 1400

Oslo

Av Øystein Strand, direktør Kulturtanken

Strand svarer her på innlegget til Sonia Loinsworth: – Kulturtanken er et pengesluk og departementet prioriterer byråkratiet over kunstnerne


Jeg er selv utdannet musiker og har stor respekt og forståelse for hvor krevende situasjonen er for kunstnere som resultat av en pandemi som nå har vart i snart to år. Sonia Loinsworth er i sin fulle rett til å være kritisk til kulturpolitiske prioriteringer og frustrert over ulikhetene mellom offentlig ansatte og frilansere. Jeg leser innlegget som et uttrykk for den svært krevende situasjonen som mange kunstnere og kulturarbeidere står i på andre året i en pandemi. Samtidig er det viktig for meg å få fram litt faktainformasjon som jeg håper kan bidra til et mer nyansert ordskifte. 
 

Størrelsen på byråkratiet skal og bør alltid være gjenstand for åpen diskusjon. Det er viktig at offentlige midler i størst mulig grad går til den aktiviteten og det formålet som er den politiske intensjonen. I denne saken er formålet formidling av kunst og kultur av ypperste kvalitet til barn og unge. Nettopp derfor var det en viktig ambisjon for omleggingen av Den kulturelle skolesekken (DKS) i 2016; å bygge ned det statlige byråkratiet i ordningen og flytte pengene til kjerneaktiviteten. I tillegg ønsket politikerne å gi et større ansvar og flere oppgaver til fylkeskommunene og kommunene. 52 ansatte i Rikskonsertene og DKS-sekretariatet har blitt til 40 i Kulturtanken. 131 millioner kroner i budsjett for Rikskonsertene i 2016 er redusert til 65 millioner kroner for Kulturtanken i 2022. Pengene er overført til DKS-midlene som fordeles til fylkeskommuner og kommuner og som går til DKS-aktivitet over hele landet.  

Nå setter Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i gang med en gjennomgang av DKS-ordningen og en evaluering av Kulturtanken. Det er bra, og da er det viktig at alle konsekvenser av omleggingen blir belyst og vurdert, herunder hvilke oppgaver som bør ivaretas på nasjonalt nivå og hvor stor statlig enhet det er riktig å videreføre for å nå den uttalte politiske ambisjonen fra Hurdalsplattformen om å styrke DKS. Det er imidlertid viktig i denne sammenheng å være klar over at Kulturtanken ivaretar flere oppgaver enn det som er direkte knyttet til DKS.  

Når det gjelder tallene for lønnsutgifter per årsverk som Loinsworth refererer til fra Kulturtankens årsrapport, så inkluderer disse både lønn og sosiale kostnader. Sosiale kostnader inkluderer alle utgifter som arbeidsgiver har knyttet til en ansatt og vil normalt utgjøre 30-40 prosent mer enn den faktiske lønnen den ansatte mottar. Ansatte i Kulturtanken har en avlønning på nivå med ansatte i andre statlige virksomheter.  

Det er selvsagt helt legitimt å være uenig i politiske prioriteringer og beslutninger, og det er viktig at alle som mener noe om disse tingene bruker anledningen til å fremme sitt syn overfor beslutningstakerne slik at de får et godt grunnlag for sine vurderinger – akkurat som Loinsworth har gjort med sitt innlegg.   

 

Kulturtanken er den nasjonale forvalteren av en rekke kulturpolitiske mål om å tilby profesjonell kunst og kultur til barn og unge. Kulturtanken forvalter de statlige midlene til DKS-ordningen, Den kulturelle skolesekken, og skal bidra til å styrke og utvikle ordningen i samarbeid med DKS-administrasjonene i fylkene.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo