Øystein Strand, direktør i Kulturtanken. Den statlige etaten har det overordnede nasjonale ansvaret for ordningen Den kulturelle skolesekken. (Foto: Kulturtanken)

Kulturtanken: Sammen om sekken

«Det er en uttalt politisk ambisjon i Hurdalsplattformen om å styrke DKS, og et ønske om å skape felles eierskap til dette gullet av en ordning,» skriver direktør i Kulturtanken, Øystein Strand, i den pågående debatten om Den kulturelle skolesekken (DKS).

Kalender

Gammal Maiden med Egil Hegerberg

05/12/2024 Kl. 19:00

Oslo

Lunsj med kultur – Operettelunsj

06/12/2024 Kl. 12:00

Oslo

Lørdagsopera

07/12/2024 Kl. 1400

Oslo

Debatten om Den kulturelle skolesekken (DKS) fortsetter, denne gangen med innlegg fra direktøren i etaten med det overordnede, nasjonale ansvaret for DKS, Kulturtanken: «Et hovedmål for Kulturtanken (…) er at vi skal arbeide for bedre samarbeid mellom kultur- og utdanningssektor om innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken».


Av Øystein Strand, direktør i Kulturtanken , den nasjonale etaten for Den kulturelle skolesekken

Sanna Sarromaa ønsker å provosere, og er flink til det. Kanskje må man spisse budskapet for å synes i medielandskapet, men jeg er nok enig med Eldar Skjørten i at saklig debatt er å foretrekke fremfor nedlatende karakteristikker eller spydigheter.

Jeg har ikke behov for å kommentere Sarromaas ytringer denne gangen utover å henvise til mitt tilsvar til henne i en kronikk i VG fra november i fjor med tittelen Kunsten å pakke sekken, som også er publisert på Kulturtankens nettsider. Jeg synes dessuten at Sarromaa har fått svært gode tilsvar både fra fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen og fra leder i Musikk i Innlandet, Solbjørg Tveiten. Og lærer ved Kvaløysletta ungdomsskole i Tromsø, Lisa Eidesen, setter skapet på plass i et innlegg i Utdanningsnytt med tittelen «Det er på tide at Sanna Sarromaa setter seg inn i læreplanen».

Et sentralt poeng i denne debatten er at den synliggjør betydningen av at Den kulturelle skolesekken får til samarbeidet med skolen, og at ordningen bidrar positivt til at skolen oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Når DKS fungerer på sitt beste så finnes det potensial til å skape magiske kunstmøter i skolehverdagen, og samtidig bidra til måloppnåelse i både skole- og kultursektor. Det være seg overordnet del av læreplanverket i skolen, de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, og mer konkrete læringsmål i de enkelte fag.

I kulturpolitikken er det en uttalt ambisjon å nå ut til flere. Og DKS er det eneste kulturpolitiske tiltaket som faktisk når alle barn og unge i hele landet, uavhengig av bosted og sosiokulturell bakgrunn – det er rett og slett fantastisk!

Æren for dette har tusenvis av profesjonelle kunstnere med stort engasjement for å formidle kunst av ypperste kvalitet til barn og unge i hver minste krik og krok i vårt langstrakte land, men også dedikerte og kompetente kommunale og fylkeskommunale byråkrater (for meg er byråkrat et honnørord og ikke et skjellsord), og de som jobber i skolen.

Selv har jeg bakgrunn som pedagog, produsent og musiker. Men de siste 25 årene har jeg vært byråkrat, og innehatt lederstillinger i kommune, fylkeskommune og i departement. I alle disse lederrollene har jeg hatt overordnet ansvar for oppfølging av DKS. Og på alle forvaltningsnivåene har jeg erfart utfordringer med å få til et godt samspill og et felles eierskap i begge sektorer.

Derfor er jeg veldig glad for det gode samarbeidet vi nå har etablert med Utdanningsdirektoratet og med KS. Et hovedmål for Kulturtanken, som er uttrykt i vårt oppdrag fra både Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, er at vi skal arbeide for bedre samarbeid mellom kultur- og utdanningssektor om innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken. Det er en uttalt politisk ambisjon i Hurdalsplattformen om å styrke DKS, og et ønske om å skape felles eierskap til dette gullet av en ordning.

Det er faktisk helt nytt at Utdanningsdirektoratet nå har DKS som en del av sitt formelle oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og det er både nytt og inspirerende at vi nå ser et genuint engasjement fra både Udir og fra KS for å bidra til å styrke DKS og til å lykkes med å skape eierskap til ordningen også i skolesektoren.

Jeg har skikkelig trua på dette samarbeidet, og heldigvis så opplever jeg ikke Sanna Sarromaa som en representativ stemme fra skolesektoren. Snarere tvert imot, vi ser et stort engasjement og et stadig større eierskap til DKS også i skolen.

Jeg er glad for engasjementet for DKS som vises i denne debatten. Det er viktig at alle gode krefter trekker i samme retning, og bidrar til å styrke verdens beste ordning for kunst- og kulturformidling til barn og unge.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo