Kunstig intelligens skraper kunsten: – Hvor er vår tids Jens Evensen?

Innlegget ble først publisert i Nettavisen, 14. september. Følg med på Ballade for flere saker om rettighetsproblematikk og KI i uka som kommer.

Av Ole Henrik Antonsen, styreleder i NOPA – norsk forening for komponister og tekstforfattere

Da det på 50-tallet spredte seg en ide om at Nordsjøen kunne inneholde olje, var det én mann som skjønte at Norges rettigheter måtte sikres. Nærmest på egenhånd sørget Jens Evensen for at de store inntektene fra et eventuelt oljeeventyr ikke skulle havne hos Esso, Phillips, Shell eller Elf – men i statskassa.

Norge er sinker når det kommer til digitale rettigheter

I vår tid er det mye som skal bli «den nye oljen». Blant mange tvilsomme forslag har kunstig intelligens potensial til å faktisk bli det, og 7. september annonserte statsministeren en milliardsatsing på forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.

Det er bra. Men når ordet opphavsrett er totalt fraværende, vitner det om en regjering som ikke forstår hva vi står ovenfor. Kulturministeren avslører i tillegg at de heller ikke lytter til dem som gjør det.

Generativ KI fikk sitt store gjennombrudd med ChatGPT. Modellen er i stand til å skrive tekster med mening, basert på korte kommandoer fra brukeren. Dette fordi OpenAI har trent ChatGPT på ekstreme mengder tekst. Midjourney gir oss fantastisk realistiske bilder, fordi nær sagt ethvert tidligere publisert bilde er analysert. Og når MusicLM leverer ferdig produsert musikk, har modellen lært av menneskelige musikkskapere.

Hvor datasettene teknologiselskapene trener KI-verktøyene sine med kommer fra, er som oftest hemmelig. Når ikke annet er opplyst, er det god grunn til å tro at mer eller mindre hele internett er kilden (såkalt «web-scraping»). Mye av innholdet på internett er beskyttet av opphavsrett og annet vern, og siden «big tech» bare unntaksvis spør om tillatelse fra rettighetshavere, har de høyst sannsynlig brutt loven.

Med dette som bakteppe sendte TONO nylig brev til regjeringen der de ba om at åndsverkloven og andre regelverk gjennomgås i lys av KI. TONO viste til sju prinsipper, utarbeidet av 13 internasjonale opphavsrett-organisasjoner, for regulering av KI. Kulturminister Lubna Jaffery ble intervjuet av NRK og Morgenbladet i anledningen, og svarte at vi allerede har et lovverk. De som eventuelt har blitt misbrukt må prøve dette rettslig, sa hun.

Aktørene kulturministeren mener norske rettighetshavere skal dra for retten heter OpenAI, Meta, Microsoft, Alphabet og så videre. Selskaper med enorme ressurser, som Jaffery altså mener skal utfordres i årelange juridiske prosesser. På et ikke klokkeklart lovverk, som ble utformet mens generativ KI var science fiction. De som saksøker kan heller ikke med sikkerhet si at deres materiale er utnyttet, fordi tech-selskapene gir ikke innsikt i treningsdata.

«Det-er-bare-å-saksøke»-svaret er så virkelighetsfjernt at det er nærliggende å tenke på Marie Antoniette under den franske revolusjonen. Hun spurte sitt hoff hvorfor hordene av demonstranter på utsiden var så sinte, og fikk til svar at det er fordi de mangler brød. Hvorpå dronningen skal ha replisert: – «Hvorfor spiser de ikke kake?

Sjefene i Silicon Valley stiller opp på bilde med president Biden og sier de er for – ja, til og med ønsker seg – regulering av KI. Den må dog være frivillig. Samtidig flyr de privatjetene sine i skytteltrafikk til Brussel, for å lobbyere mot hver eneste artikkel i AI Act som tar til orde for økt transparens.

Dersom AI Act blir for inngripende, har OpenAI-sjef Sam Altman truet med å trekke ChatGPT og Dall∙E fra det europeiske markedet. Dette er kjente toner fra Silicon Valley. Da EU jobbet med DSM-direktivet (Digital Single Market, ofte omtalt som opphavsrettsdirektivet), skulle både YouTube og Facebook forsvinne. For ikke å snakke om alt som skulle bli borte med GDPR. Historien har vist at med 750 millioner relativt kjøpesterke innbyggere, kan teknologiinteresserte europeere sove godt om natta.

Mens EU leder an og tør utfordre, er Norge sinker når det kommer til digitale rettigheter. Sverige, Finland og Danmark har for lengst etablert egne politienheter for IP-kriminalitet. I Norge er det nærmest umulig å få åpnet etterforskning i denne typer saker. Det nevnte DSM-direktivet, som gir bedre inntekter til skapere av innhold, ble vedtatt i 2019. EU-landene har nå implementert direktivet i sine lovverk, mens Kultur- og likestillingsdepartementet tilsynelatende ikke engang har startet arbeidet.

Da Norge gikk inn i oljealderen, ventet vi ikke for å se hva andre land foretok seg. Det har vi tjent enorme summer på. Som et av verdens mest digitaliserte land er vi også godt posisjonert for en ledende rolle i møte med kunstig intelligens, slik statsministeren ønsker.

Lubna Jaffery har sjansen til å bli vår tids Jens Evensen: en som ser verdien av å beskytte våre rettigheter. Men da må hun forstå at lovverket hun administrerer ikke er rigget for det som kommer, og deretter gjøre noe med det.

Hvis ikke, er vi dømt til å feile. Uansett hvor mange milliarder som bevilges.

Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.

Dette er et debattinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.