Det har blitt debatt etter at komponist Lasse Thoresen uttalte på Ballade.no at verdien er for liten for samtidige komponister i å gjøre ferdig store orkesterverk som blir spilt én gang – uten reell sjanse til å bli vurdert fremført flere ganger. I en presiserende tekst spør han: – Det er mange unge, lovende og begavede komponister i landet i dag med god orkesterproduksjon – men vil dette også bli deres skjebne?
Birgit Hagerup Andersen er programkoordinator i Trondheim Symfoniorkester (TSO), og mener Thoresen har et poeng i at orkestrene kan kjenne på et kulturopolitisk press for å spille jevnlig nye bestillinger:
– Det er lett å forstå hans frustrasjon som komponist, og det kan være sunt å sette søkelyset på dette. Men vi opplever at det finnes mange nyanser og ulike sider i denne diskusjonen. For vår del diskuterer og vurderer vi stadig når vi skal spille eksisterende verker eller når vi skal bestille.
Birgit Hagerup Andersen, programkoordinator i Trondheim Symfoniorkester. (Foto: Trondheim Symfoniorkester)
Oslo-Filharmonien viser til at de snakker med andre norske orkestre, som de ute i regionene, der TSO er, om ansvaret for at ny, norsk musikk framføres.
Birgit Hagerup Andersen i TSO skriver at de gjør jevnlig norske urfremføringer, og at det er ulike anledninger til valgene de gjør. Hun lister videre opp beveggrunnene som former de norske delene av programmeringa deres:
- Utvikling av ny musikk i samarbeid med komponister og utøvere. Komponister henvender seg til oss med ideer til verk de ønsker å skrive. Det kan være en spesiell ide, en spesiell omstendighet eller kunstnerisk drivkraft som ligger bak. Det kan også være en ide i samarbeid med en utøvende musiker eller annen kunstner.
- Bestilling av nyskrevet musikk til en spesielle anledninger. Det kan for eksempel være et jubileum, et spesielt prosjekt for barn og unge eller et unikt prosjekt som krever nyskrevet musikk.
- Samarbeid med andre aktører som er i spesielle prosesser med komponister.
- Gi komponister mulighet til å utvikle seg gjennom faktisk å få komponere. Noen komponister har i tillegg mindre erfaring i å skrive for store ensembler, for dem kan en bestilling fra et orkester gi en enorm mulighet for utvikling
- Samarbeid med komponister som av ulik grunn har spesiell tilknytning til TSO, det kan være kunstnerisk, regionalt, historisk.
Komponist Thoresen trekker fram at en kulturpolitisk nasjonal målsetning om norske urframføringer kan gjøre at mange verk bare får ett spillevindu.
– Som en oppsummering fra vår side kan man si at vi ideelt sett ønsker at våre urfremføringer skal ha en større mening for oss og publikum enn at vi bare av kulturpolitiske årsaker skal ha noe nytt. Det vil si at det nyskrevne verket vil fylle en funksjon som et allerede skrevet verk ikke nødvendigvis gjør, beskriver programkoordinator Birgit Hagerup Andersen.
Plansjef i Oslo-Filharmonien, Alex Taylor, framholdt følgende (fra innlegget hans etter Thoresens første utspill):
– For Oslo-Filharmonien er det viktig at norsk samtidsmusikk blir spilt mange ganger. Og vi jobber ikke bare med nasjonale kollegaer, men også med internasjonale utøvere, dirigenter, festivalarrangører og konsertpromotører for å gi vårt bidrag til dette.
Taylor trekker fram et kjent verk av Rolf Gupta som har gått sin gang på flere scener de siste årene, så også TSO:
– Vi spiller selvfølgelig jevnlig også allerede skrevne verker av norske komponister. Senest var i august hvor vi fremførte Rolf Guptas Jordens Sang i Nidarosdomen. Og sist vi fremførte musikk av Lasse Thoresen spilte vi hans glimrende verk Dobbeltkonsert for hardingfele, nyckelharpe og orkester: En broderfolkskonsert – urfremført av Stavanger Symfoniorkester i 2005.
Norsk Komponistforening er blant dem som jobber for at nye, norske verk skal leve og møte publikum. Også andre kunstnerorganisasjoner peker på at norskandelen blant framføringer er viktig. Når Ballade.no spør Komponistforeningen, har de ingen statistikk på hvor mange av de nyskrevne verkene som kun ser rampelyset én gang. Sist de talte hva orkestre og ensembler spiller, fant de en liten økning i norskandelen fra 2011 til 2019, dog. Men dette er altså ikke fordelt på hvor mange ganger musikken er framført. Heller ikke Tono finteller så nøye – på hverken sjanger eller flergangsbruk – at det kan bekrefte Thoresens opplevelser.
– At det ikke eksisterer nokon god statistikk er ei problemstilling vi jobber med, sier daglig leder i Komponistforeningen, Ida Habbestad.
– Internasjonal gjenbruk
– Internasjonalt i dag er det langt mer vanlig at nye orkesterverk bestilles av flere orkestre – i forskjellige verdensdeler. Neste uke spiller Oslo-Filharmonien Jimmy Lopez-Bellidos klaverkonsert Ephemerae. Verket er en sambestilling fra London Philharmonic, Oslo-Filharmonien, Philadelphia Orchestra og symfoniorkesteret i Sao Paolo. Dette gir et nytt verk en mye større sjanse til å bli en del av orkesterrepertoaret i framtiden, mener Alex Taylor i Oslo-Filharmonien.
Frøydis Ree Wekre, her i undervisning på Norges musikkhøgskole (Foto: privat)
Bildet Thoresen tegner har vært tegnet opp før, rundt enkelkomponisters opplevelser. Valthornspiller og professor emerita (Norges musikkhøgskole) Frøydis Ree Wekre skriver til Ballade at hun ser det fra den utøversida, og spør om engangs-opplevelsen kanskje især gjelder store orkesterverk:
– Min opplevelse som utøver er at av de cirka 40 verk som jeg har bestilt eller er blitt tilegnet – inkludert kammermusikk – blir omtrent 8-10 verk stadig både oppført og innspilt verden over. Således lever noen verk videre uavhengig av meg. Enkelte pessimistiske kolleger anslår en lavere prosent; det vil si at kanskje bare 5-10 prosent av det som komponeres og/eller bestilles vil få et liv også etter uroppførelsen. Som i tidligere tider avhenger fortsatt bruk av nyskapt musikk primært av preferansene til dirigenter, kammergrupper og enkeltmusikere.
Komponist og festivalsjef Glenn Erik Haugland ser diskusjonen som en del av en større samfunnsomveltning. Konserter der man sitter i samme sal som musikerne er et aktivt valg, skriver han:
Om musikken skal virke virkelighetspåkoblende og føles som om noe står på spill, må den gjøres ut fra vår tids lydbilde. Å programmere mer samtidsmusikk er en god start, men ingen quick fix. Tilbaketrekningsstrategiene som mange komponister i dag sverger til er fjernere fra kommentarfeltene enn Beethoven.
I sommer tok festivalsjef i Risør kammermusikkfestival, musiker og komponist Eirik Raude, opp lignende repertoarspørsmål, gjennom programmeringa på festivalen:
– Konsertarrangører har makt til å velge hva som skal bli fremført og hva som blir utelatt fra historien. Staten, og andre bidragsytere, bestemmer hvem som får penger og dermed kan ta disse valgene. Musikkhistorikere har gjennom historien valgt ut noen verk og komponister som viktigere en andre. Publikum har makt til påvirke dette når de velger hvilken konsert de kjøper billetter til. Disse strukturene har gjort at flere komponister har blitt tilsidesatt og glemt gjennom historien, hvordan er dette i dag?
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade. Siterte Ida Habbestad, daglig leder av Komponistforeningen, var inntil høsten 2018 daglig leder og redaktør av Foreningen Ballade/ballade.no.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive
Har Norge plass til en moden og godt voksen hiphop-plate? Fredag 30. januar slipper rapper Kjartan Gaulfossen og produsent Fred Russel albumet "Etter alt", en utgivelse som verken lener seg på boom bap, trap eller kommersielle grep.
Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste
Fra store, historiske verk og hits, til profilert filmmusikk: Disse er nominerte til Musikkforleggerprisen 2026.
Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten
INNLEGG: Det er betryggende at vi deler bekymringen for menneskets plass i musikken, skriver Kjetil Manheim i sitt svar til musiker Torstein Slåen.
