Graverende beskyldninger fra tidligere NRK-musiker

FØLG DEBATTEN: Frilansmusiker Edvard Askeland spør i et innlegg i Ballade 20. mars om midlene i vederlagsordningen for musikere som har medvirket i NRKs TV-produksjoner frem til 1997 går til musikerne som har krav på dem, og «hvorfor mesteparten [er] blitt borte underveis». Her svarer styrelederne i GramArts fond og Creos vederlagsfond Askeland.

Av Hans Olav Trøen og Cathrine Nyheim, styreledere i hhv. GramArts fond og Creos vederlagsfond

Cathrine Nyheim, styreleder i Creos vederlagsfond (Foto: Privat)

Hans Olav Trøen, styreleder i GramArts fond (Foto: Helge Jørgensen)

Edvard Askelands antydninger om at GramArts fond og Creos vederlagsfond underslår Norwaco-midler som tilhører artister og musikere, er graverende og på grensen til useriøse. Når Askeland i tillegg sitter på omfattende informasjon som han bevisst utelater, ser vi oss nødt til å svare på beskyldningene.

For å ta den mest alvorlige beskyldningen først, det insinuerende spørsmålet om hvor pengene ble av, så kan vi umiddelbart svare med god samvittighet at alle pengene, med fratrekk fra et rimelig administrasjonsgebyr, er utbetalt til artister og musikere. Å svare på hvordan dette har blitt gjort er en mer komplisert affære, men vi skal gjøre et forsøk.

Norwacos NRK Arkiv-avtale
Norwaco og NRK kom i 2015 frem til en enighet om betingelsene for en avtale om tilgjengeliggjøring av NRKs omfattende arkivmateriale.

Avtalen kalles NRK Arkiv, og hovedmotivasjonen var selvfølgelig å tilgjengeliggjøre dette viktige, kulturhistoriske innholdet for seerne. Norwaco har klarert alt innholdet for publisering gjennom deres mandat som kollektiv forvaltningsorganisasjon, og har gjort en vurdering av hvordan midlene skal fordeles basert på en beregning av hva som kommer fra faktiske klikk, hva som bør utbetales for selve publiseringen og, kanskje viktigst i denne sammenhengen, hvilke penger som tilhører hver kategori rettighetshavere.

Pengene som for perioden 2014 til og med 2019 ble bestemt at tilhører musikkutøverne var ganske riktig circa 16 millioner kroner brutto, som igjen skal fordeles på musikkbruk i en rekke programkategorier – både bruk av innspilt musikk, og bruk av livemusikere i studio. To av disse kategoriene er rene musikkprogrammer og underholdningsprogrammer.

[A]lle pengene, med fratrekk fra et rimelig administrasjonsgebyr, er utbetalt til artister og musikere.

De to fondene er ikke identiske. For GramArts fonds del er det vedtektsfestet at 30 % av midlene fondet mottar skal deles ut gjennom ordningen for «Artiststipendet». De resterende 70 % skal fordeles individuelt. Dette etter fradrag for et administrasjonsgebyr. Creos vederlagsfond har en litt annen regulering, hvor deler av midlene settes av til søkbare prosjektmidler, mens det resterende fordeles individuelt. For denne ordningen har imidlertid Creos vederlagsfond utbetalt et tilsvarende beløp som GramArts fond.

Stipendtildelinger og utbetaling av prosjektmidler fra de to fondene har blitt gjort tidligere år. Første utbetaling av individuelt vederlag ble imidlertid gjennomført i februar 2023, og gjaldt sendinger kringkastet før 1. januar 1997.

Totalt fordelte GramArts fond og Creos vederlagsfond da rundt 10,2 millioner kroner til norske utøvere. En av utfordringene Askeland peker på, baserer seg hvordan disse midlene ble utbetalt.

En analogi i tråd med lovverket
Denne tildelingen er ikke noe fondene har tatt lett på, snarere tvert i mot. Og Askeland har fått detaljert informasjon om hele prosessen gjennom flere møter og mye kontakt på epost.

At Askeland likevel skriver at Creo og GramArt ikke har gjort et seriøst forsøk på å fordele disse pengene, er derfor forledende. Det skal også sies at det ikke er Creo eller GramArt som har hatt ansvaret for denne fordelingen, men Creos vederlagsfond og GramArts fond, som tross navnelikheten er selvstendige stiftelser med egne styrer, nettopp for å være ryddige med tanke på fordeling.

Datasettene, det vil si metadata med informasjon om hvem som har deltatt i de ulike tv-sendingene i perioden før 1997, er mildt sagt mangelfulle.

NRK har ikke levert disse dataene, simpelthen fordi de ikke finnes. Dermed har fondene, i samarbeid med Gramo som utbetaler pengene, arbeidet hardt for å finne en hensiktsmessig måte å gjøre dette på. Løsningen vi landet på var å bruke en analogi basert på samtlige radiolister som Gramo har tilgjengelig i sine systemer, for deretter å fordele den rettmessige andelen av potten individuelt.

Dette var etter vår vurdering den beste løsningen for å sikre en rettferdig fordeling av vederlagsmidlene. Løsningen er også helt i tråd med lov om kollektiv forvaltning, som åpner for å bruke «analogier eller kunnskap fra et annet lignende område som underlag for fordelingen, når det er umulig eller svært ressurskrevende å få tak i informasjon om den faktiske bruken.»

Fondsstyrene medgir likevel at dette ikke var ideelt. Vi skulle gjerne ønsket at NRK hadde gitt oss bedre rapporter på dette, rapporter vi kunne brukt i en fordeling. Men det lot seg dessverre ikke gjøre.

En supplerende ordning
Ordningen som ble utlyst i mars i år er utformet som en søkbar vederlagsordning nettopp for å nå de musikerne som ikke har blitt tilgodesett i utbetalingene gjort med grunnlag i analogien vi har brukt.

Beløpet bevilget ordningen er etter vår mening rettferdig, og vil kompensere de gjeldende musikerne og artistene basert på antall innspillinger de har deltatt i, der også antall klikk i NRKs avspiller hensyntas.

Søknadene vil vurderes av et utvalg som også vil bestå av representanter som har god kjennskap til hvordan feltet og NRK fungerte den gang.

Så hvor ble det av alle penga?
Svaret er enkelt: alle penga er utbetalt etter beste evne, til musikere og artister, i tråd med lov om kollektiv forvaltning og etter et grundig arbeid for å finne den beste løsningen for å gjøre det individuelt. Og i tillegg til alle penga har altså fondene bevilget en ekstra pengesum for å kompensere også de som ikke fikk tilstrekkelig vederlag av den opprinnelige analogien.

Askeland (…) bør heller bruke tiden på å formidle denne ordningen til dem, fremfor å angripe de som faktisk gjør en jobb for at artister og musikere skal få rimelig betalt.

Det skal dessuten sies at uten organisasjoner som GramArt og Creo, som tilbringer svært mye tid i ulike utvalg for å forhandle frem disse avtalene, ville det ikke vært noen penger å fordele.

For vårt mål, i likhet med målet til alle de som driver med kollektiv forvaltning i Norge, er enkelt – det er å sørge for at pengene finner veien dit de hører hjemme.

Nå er det opp til musikerne og artistene som mener seg berettiget til disse midlene å søke den nyopprettede vederlagsordningen. Og hvis Askeland vil forsikre seg om at hans tidligere kolleger i NRK får penger, bør han heller bruke tiden på å formidle denne ordningen til dem, fremfor å angripe de som faktisk gjør en jobb for at artister og musikere skal få rimelig betalt.