Filmskaper og aktivist Deeyah Khan er med i et webinar i regi av UD tirsdag under Fri Kunst-uka. Her fra paneldebatt hos UN Human Rights Council i 2014 om å synliggjøre og beskytte sivilsamfunnet (Foto: Jogibaba/Wikimedia Commons)

Fri Kunst: – Vi må bruke den friheten vi har

I dag starter Fri Kunst, en ukes markering av kunstnerisk ytringsfrihet. – Stadig flere kunstnere, også i Norge, utsettes for hets og hatkampanjer. Og kunstnerisk aktivitet trues. Dette brer om seg om vi ikke er påpasselige, sier Jan Lothe Eriksen til Ballade.

Kalender

OSLO STRYKEKVARTETT 30 ÅR: Peter og ulven

27/11/2021 Kl. 12.00 og 14.00

Oslo

Herrenes Lørdagsopera

27/11/2021 Kl. 15:30

Viken

OSLO STRYKEKVARTETT 30 ÅR: Kvartettfest

27/11/2021 Kl. 17.00

Oslo

I dag starter en ukes markering av kunstnerisk ytringsfrihet gjennom prosjektet Fri Kunst. Fri Kunst oppfordrer organisasjoner, kulturaktører, kunstnere og privatpersoner til å markere viktigheten av kunstnerisk ytringsfrihet gjennom arrangementer og synliggjøring og formidling av markeringen i sine kanaler.

Sist uke ble den årlige rapporten «The State of Artistic Freedom» lansert. Her kommer det blant annet fram at 26 prosent av alle dokumenterte brudd eller begrensninger på kunstnerisk frihet skjedde i Europa. Dette er det høyeste prosenttallet, etterfulgt av 22 prosent i Nord- og Sør-Amerika, 19 prosent i Midt-Østen og Nord-Afrika, 15 prosent i Asia og Stillehavsområdene, 9 prosent i Afrika og 9 prosent på internett. Alle kunstformer er gjenstand for undertrykking. De mest undertrykte kunstformene i 2020 var visuell kunst og musikk, som ligger høyest på skalaen med 24 prosent dokumenterte hendelser.

I en stadig mer polarisert verden med store spenninger mellom nasjoner, kulturer, politiske partier og samfunnsnormer, møter stadig flere kunstnere store utfordringer i utøvelsen av sitt virke, skriver Fri Kunst i omtalen av prosjektet på nettsiden. Kunstneren blir i mange sammenhenger sett på som en aktivist selv når kunstneren ikke selv opplever å fronte et politisk syn eller en politisk bevegelse. Dette gjelder i spesielt stor grad kunstnere som er kvinner, skeive, fra minoritetsgrupper eller urbefolkning og kunstnere som jobber med sjangre som faller utenfor det samfunnet eller myndighetene oppfatter som akseptabelt. I Spania sitter rappere fengslet for majestetsfornærmelse. I Norge ble et teaterstykke offer for en politisk mobilisering for å frata visningsstedet pengestøtte. I Guatemala ble en danser satt på dødslisten til en av verdens farligste gjenger. USA, Tyrkia, Iran, Nigeria, Russland, India. Eksemplene vokser og det frie rommet innskrenkes.

Bak initiativet står Safemuse, organisasjonen som jobber for at forfulgte og utsatte musikere skal ha trygge oppholds- og arbeidssteder. Safemuse er koordinator for Fri Kunst, som har et rådgivende prosjektutvalg med Jan Lothe Eriksen, leder av Safemuse, Morten Gjelten, direktør i NTO (Norsk teater- og orkesterforening), Sverre Pedersen fra Freemuse og Hege Knarvik Sande, generalsekretær i NOKU (Norsk kulturforum).

LES OGSÅ: Intervju med den iranske metalmusikeren Sina Winter om å være fri

Ballade har tatt en prat med Jan Lothe Eriksen fra Safemuse om Fri Kunst.

– Hva er formålet med Fri Kunst-uka? Hva ønsker dere skal komme ut av den?
– Kunstnerisk ytringsfrihet er under press over hele verden. Torsdag la ytringsfrihetsorganisasjonen Freemuse frem sin årlige rapport «The State of Artistic Freedom 2021», som igjen viste alarmerende øking i dokumenterte brudd på den kunstneriske ytringsfriheten – for kunstnere innen alle kunstområder. I fjor ble 17 kunstnere drept – på grunn av sitt kunstneriske arbeid, i Mexico, Irak, Hviterussland, Etiopia, Frankrike og Sør-Afrika; 82 kunstnere ble fengslet og 133 arrestert eller anholdt.

Jan Lothe Eriksen, leder av Safemuse (Foto: Even Finsrud / Musikkultur)

– Selv om det Freemuse klarer å få frem dokumentasjon på er graverende, er det kun toppen av isfjellet. Når hele samfunn lider under regimer som ikke tolererer kunst fremført eller utført av kvinner, av representanter for etniske grupper, av kunstnere med ulike seksuelle legninger, eller ikke tolererer musikk eller andre kunstformer i det hele tatt, blir det ikke en sak i Freemuse sin rapport. Men det er ikke mindre graverende og problematisk for det. Tvert imot. Bak disse tallene er det enkeltskjebner og hele samfunn som lider en overlast som det for oss her i Norge er vanskelig å fatte. Men nettopp fordi vi har det så bra her gir det oss også en mulighet for å gjøre noe. Og med Fri Kunst inviterer vi til å vise solidaritet, diskutere og feire kunstnerisk frihet.

– Samtidig er det slik at det stadig dukker opp saker også her som viser at vi ikke skal ta den kunstneriske friheten vi har i Norge og Nord-Europa som en selvfølge. Freemuse-rapporten viser at i 2020 var 26 prosent av alle dokumenterte saker med brudd eller begrensning i den kunstneriske friheten knyttet til Europa. Stadig flere kunstnere, også i Norge, utsettes for hets og hatkampanjer. Og kunstnerisk aktivitet trues. Dette brer om seg om vi ikke er påpasselige.

– Derfor Fri Kunst, slik at vi sammen kan stå sterkere for å spre kunnskap og øke bevisstheten om viktigheten av kunstnerisk ytringsfriheten og hva dette betyr i et fritt, demokratisk samfunn.

SE OGSÅ: Miniportretter der etablerte norske artister møter forfulgte og truede artister i Safemuses videoserie Safe.

– Ser du på pandemien som en trussel mot den frie kunsten, og den frie kunstneren? På hvilken eller hvilke måter?
– Ja. Pandemien benyttes som unnskyldning for tiltak og som «røykteppe» for å skjule myndigheters overgrep. Også dette fremkommer tydelig i Freemuse sin rapport. Myndigheter over hele kloden har brukt korona-pandemien for å begrense uttrykk og stoppe myndighetskritikere. Freemuse peker på at minst 65 kunstnere ble arrestert, tiltalt eller fengslet for å være kritiske til måten pandemien har blitt håndtert på i deres land, tiltalt for satiriske ærekrenkelser og «fornærmelser» eller andre beskyldninger.

– Så er det det innlysende i at heller ikke forfulgte og truede kunstnere kan reise, og dermed ikke flykte eller komme seg ut av vanskelige situasjoner. Safemuse har kunstnere vi arbeider med som ikke har kunnet delta i planlagte prosjekt og har sittet fast på grunn av reiserestriksjoner.

– FNs Spesialrådgiver for kulturelle rettigheter, Karima Bennoune, som deltar under Fri Kunst-uka både i Utenriksdepartementets webinar 2. mars og webinaret vi i Safemuse arrangerer sammen med Riddu Riđđu-festivalen og Riksscenen lørdag 6. mars, la i februar frem en omfattende rapport om innvirkningen av COVID-19-pandemien på kulturer og kulturelle rettigheter.

Verket «Rojava The Women’s Revolution» av Gelawesh Waledkhani i prosess. Verket er et portrett av kvinnelige kurdiske frihetsforkjempere. (Foto: Kulturbyrået Mesén)

– I et intervju med Ballade i vinter sier Deeyah Khan: – Vil du forstå viktigheten av musikk og kunst, må du se på hva undertrykkende regimer gjør: De første som blir skutt er artister og intellektuelle. Diktatorer forstår at kunsten forener oss, får oss til å stå opp mot noe, er det som gjør oss menneskelige, gir oss håp og gjør oss levende. For å kontrollere folk, må de kvitte seg med kunst. Mens våre samfunn putter kunst i en liten eliteboks eller ser det som kun underholdning.
Hvordan er ståa for den frie kunsten i Norge?

– Kunstnere blir ikke skutt i Norge. Vi har en relativ frihet her som ikke er mange andre kunstnere på kloden forunt. Så derfor, som allerede påpekt, har vi en mulighet til så si i fra – også når kolleger her i Norge lider overlast. Det er alarmerende at kunstnere trakasseres og hetses for eksempel fordi de mottar støtte fra Norsk kulturråd. Eller fengsles under dekke av fornærmelse mot politiet. Vi må alle være tydeligere til stede i hverandres situasjon og reagere når slikt skjer. Deeyah Khan opplevde det før hun rømte fra Norge, og enkeltkunstnere opplever det også nå, forsøk på knebling og åpenlys trakassering. Da må vi stå opp og si fra. Dette er også motivasjonen til initiativet Fri Kunst, og å ha en plattform for å agere når ytringsfriheten er truet.

– Hvordan kan media, offentligheten og kunstlivet selv bidra til at den frie kunsten har leve- og ytringsrom?
– Først og fremst bruke den friheten vi har. Være oppmerksomme, se tendensene, motvirke selvsensur, og forsøke å stå opp for egnes og andres rett til å uttrykke seg.

– Safemuse ble opprinnelig etablert for å bistå musikere og senere alle typer kunstnere ute i verden som lider overlast og ikke har frihet til å uttrykke seg. Vi kan ikke gjøre mye, men litt. Men det vi ser nå er at det hardner til også her hjemme. Det er forstemmende. Og utfordrende. Fra sentrale politikere til anonyme facebookprofiler. Man har problemer med å fatte og se viktigheten av hva den kunstneriske friheten betyr for samfunnet. For demokratiet, for det frie, tenkende, lekende mennesket. Man forstår ikke armlengdes avstand. Mangler ydmykhet. Respekterer ikke at selv om det er ting jeg ikke liker eller ikke forstår, så har det livets rett.

– Kunstnerisk frihet er en menneskerett. Den er ikke gitt en gang for alle. Den må kjempes for. Hver dag.

Les mer og se programmet for Fri Kunst-uka her.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this