Kongelig Norsk Marines musikk korps i Horten Foto: Forsvaret

Forsvarets musikk er 200 år: historien om en skandaløs kulturforvaltning

Det er å håpe at korpsene snart får forutsigbar og god forvaltning på linje med de øvrige kulturinstitusjonene i landet, skriver Ola Ellefsen.

Kalender

Legg til arrangement
Se alle

Søndag 4.november markerer Forsvarets musikk sitt 200-års jubileum med en storslått konsert i Operaen der alle Forsvarets profesjonelle musikere deltar. Historien om Forsvarets musikk gjennom disse 200 årene er historien om utallige konserter og musikalsk aktivitet av stor nasjonal betydning, men også historien om en skandaløs kulturforvaltning for en stor andel av landets profesjonelle musikere.

Tradisjonen med musikere i Forsvaret oppstod som et direkte behov for å gi signaler i felt og å holde takt ved marsjering, etter hvert også underholdning og adspredelse for soldatene. Det rene militære behovet bortfalt gjennom “de taktiske direktiver av 1905” der det ble redegjort for at behovet for musikere i kamp ikke lenger var nødvendig, fordi det nå fantes andre virkemidler til rådighet enn signaler. Dermed sto man igjen med en seremoniell og underholdende funksjon for musikere tilsatt i 6 brigadekorps rundt om i landet og den 140 år lange debatten om hva som skulle skje med korpsene var for alvor i gang.

Les også: Kutt for Forsvarets musikk

Kort oppsummert er historien at Forsvarets ledelse ønsker å legge ned korpsene (med noen unntak), mens politikerne ser det almennkulturelle perspektivet og at man ikke uten videre kan skrote en viktig del av nasjonal kulturell infrastruktur. Eller som det ble sagt i en av de mange stortingsdebattene: “Musikken gjer trass i alt at forsvaret iallfall har noko populært å fara med. At musikken er populær, har komiteen merka også av dei haugevis med protestar som har strøymt inn i haust mot nedlegging av korpsa. Vi trur at forsvaret av fleire grunnar treng desse korpsa, og for det sivile musikkliv vil det vere eit stort tap om desse stillingane blir inndregne.” (Kristoffer Rein SP, 1964).

15 ganger siden 1887 har nedleggelse av korpsene vært oppe til debatt i Stortinget. Mange arbeidsgrupper både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, to stortingsmeldinger og en Norsk offentlig utredning (NOU) har søkt å finne løsninger rundt korpsenes tilstedeværelse uten at det har medført endringer på Forsvarets nedleggings-iver.

Når man leser historikken rundt nedleggelses-debattene, ser man at argumentene på begge sider er de samme i dag som de var for 100 år siden og at man går i en slags evig retorisk sirkel.

Hverdagen for Forsvarets musikere har i stor grad vært preget av en konstant usikkerhet for arbeidsplassene samtidig som de har opplevd hvordan det sivile samfunnet har slått ring rundt korpsene og mobilisert ved hvert eneste nedleggingsforslag. Som et av Forsvarets tydeligste ansikter utad, forvalter korpsene en militær historie og tradisjon som er viktig både for Forsvaret og som kulturhistorisk forvaltning for Norge. Samtidig er korpsene meget bevisste sin samtid og er både innovative og grensesprengende i formidling og repertoarvalg. Man søker hele tiden å imøtekomme og utvikle Forsvarets interne behov i tillegg til å være de beste ambassadører for Forsvaret utad.

En institusjon med en forvaltning der eier nesten ved hver anledning prøver å kvitte seg med den ville normalt ha bukket under for lengst, men Forsvarets musikk har trass i dette altså oppnådd den anselige alder av 200 år og er en av de eldste kulturinstitusjonene i Norge. I tillegg har de en kvalitet som er på topp internasjonalt og rekrutterer fra de aller beste musikerne Norge utdanner. Likevel oppleves forvaltningen av korpsene som en underfinansiert salderingspost som ikke på noen måte kan kalles en forsvarlig forvaltning verken av musikerne eller av samfunnsoppdraget. Nå som kulturdepartementet dessuten med-finansierer drift til korpsene og Forsvaret allerede der har spart nesten en tredjedel av totalbudsjettet, er likevel situasjonen i jubileumsåret at konsertaktiviten er redusert til langt under faglig forsvarlig og faglig ledelse forsvinner fra institusjonen.

Les også: Fare for kutt i Forsvarets Musikk

Et 200-års jubileum burde feires og markeres på aller beste måte og normalt får jubilanter en eller annen gave, men Forsvaret som eier velger å fjerne stillinger som en passende «jubileumsgave». I tillegg er driftsbudsjettet så marginalt at korpsene ikke har midler til å benytte seg av alle de dyktige dirigentene som finnes i Norge, eller å kunne spille konserter og oppdrag hver uke. Som alle topputøvere, det være seg innenfor musikkfeltet eller idrett, er man avhengig av daglig trening og samhandling for å holde nivået og utvikle det videre. Med dagens katastrofale forvaltning trosser Forsvaret Stortingets klare beskjed i 2016 om fortsatt drift av Forsvarets 5 korps ved å strupe tildelinga slik at korpsene knapt nok er operative.

Så når korpsene nå feirer sitt 200 års jubileum med en storslått gallakonsert i Operaen den 4. november, er det på tross av forvaltningen og ikke på grunn av den. Det er å håpe at man snarlig kan finne en permanent løsning som gir musikerne i Forsvaret en forutsigbar og god forvaltning på linje med de øvrige kulturinstitusjonene i landet. Det trenger både musikerne, Forsvaret og det øvrige kultur-Norge.

Ola Ellefsen, tidligere hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund

Nedleggingshistorikk Forsvarets musikk

1887
Foreslås nedlagt. Hærens musikkinspektør, Ole Olsen, får kong Oscar til å gi en kontraordre slik at nedleggelse unngås

1891
Besluttes opprettholdt. Argumentasjonen hovedsaklig av kulturpolitisk art.

1905
De taktiske direktiver av 1905. Der redegjorde man for at musikken ikke lenger hørte hjemme i kamp, fordi signalisering var avløst av andre virkemidler

1914
Foreslått at utgiftene dekkes over kulturbudsjettet noe KUD ikke ville. Også foreslått at kommunene skulle dekke 25%, noe heller ikke de ville.
Generalen og brigadesjefene ønsket å opprettholde korpsene

1927
Alle korps foreslått nedlagt fra 1930.
Utredes om vertsbyene skulle finansiere driften. Ingen korps skulle legges ned før dette var avklart

1933
Nedleggelsesvedtaket ble opprettholdt.

1936
Et tillegg i budsjettinnstillingen fra Militærkomiteen at de allikevel ønsket å beholde korpsene. Alle korps besluttet opprettholdt.
Nok en gang kulturpolitiske argumenter.

1947
Alle korps foreslått nedlagt. Spørsmålet ble utredet av Forsvarskommisjonen. Grenvise korps, reduk-sjon til 4 og alle korps nedlagt blant forslagene.

1953
Ny ordning med 7 korps vedtatt. Sentral ledelse opprettes. Forslag om å legge korpsene direkte inn under FD

1964
Forslag om å redusere fra 7 til 3 korps. Debatt om lokalisering
“Musikken gjer trass i alt at forsvaret iallfall har noko populært å fara med. At musikken er populær, har komiteen merka også av dei haugevis med protestar
som har strøymt inn i haust mot nedlegging av korpsa. Vi trur at forsvaret av fleire grunnar treng desse korpsa, og for det sivile musikkliv vil det vere eit stort
tap om desse stillingane blir inndregne.”
Kristoffer Rein SP, 1964

1973
Forslag om å redusere fra 7 til 3 korps. Grenvis tilhørighet

1979

NOU 1979:50
“Forsvarets musikk. Vurdering av Forsvarets musikks fremtidige organisasjon/virksomhet” Argu-menterte bl.a for å øke stillingsrammen, men legge ned korpset i Bergen Sterk kulturpolitisk argumen-tasjon

1988
MU88 (Musikkutvalget 1988) nedsatt av Forsv. overkommando konkluderer med å redusere antall korps fra 7 til 4 og beholde stillingsrammen

1989
Arbeidsgruppe i FD.
Forslag om å redusere fra 7 til 4 korps, men beholde stillingsrammen på 161 musikere.
“Forsvarets musikk har som hovedoppgave å dekke Forsvarets eget behov for militær musikk
og er en viktig del av Forsvarets integrerte virksomhet. På den annen side har Forsvarets musikk også en fremtredende plass i norsk kulturliv for øvrig. Virksomheten må derfor sees i et større per-spektiv enn de rent militære behov.”
Forsvarsdepartementet foreslår å legge ned 3 korps

1990
Ny regjering opphever nedleggelsen

1991
Forslag fra forsvarssjefen om å legge ned alle korpsene innen år 2000. Kun økonomisk vurdering

1992-93
Stortingsmelding som ønsket å rydde opp “en gang for alle” (st.mld 19, “Om Forsvarets musikk”)

“Ut frå eit fagleg militært syn har det vore eit ønske om å redusere verksemda innan Forsvarets mu-sikk, medan det ut frå kulturpolitiske vurderingar har vore ønskeleg å styrka denne verksemda.”
Ut fra ei samla vurdering, med vekt på dei kulturpolitiske sidane i saka, finn departementet likevel det lite ønskjeleg å redusere talet på profesjonelle korps og vil difor søkje å oppretthalde dei 7 profesjo-nelle korps…. Ei styrking av Forsvarets musikk må difor etter departementet si meining skje ved at stillingsramma vert auka…. Medrekna ei styrking av den sentrale musikkleiinga …vil dette innebere 49 nye stillingar til Forsvarets musikk, ei årleg auke i budsjett på om lag 13 millionar kroner.?»

1993
Fmus fikk 49 nye stillinger (vedtatt 18.mai)
Stor debatt med de velkjente argumenter for og i mot nok en gang. Argumentasjon for en deling mel-lom kultur-og forsvarsbudsjettet.

2001
Reduksjon fra 7 til 5 korps (FS2000)
Også forslag om å overføre korpsene til KUD.
Fmus avga 56 stillinger, men fikk 25 stillinger tilbake.

2004
Forslag om å redusere fra 5 til 3 korps. Forsvarskomiteen går i mot forslaget

2009
Ny stortingsmelding (st.mld. 33) som bl.a argumenterer
for en styrkning av korpsene.

2011
Mister 5 produksjonsstillinger, men får 4 av dem tilbake året etter

2013
I forbindelse med statsbudsjettet skal Fmus få en økning på 4 stillinger, jfr Stortingsmelding 33.
Ingen stillinger blir tilført

2016
Forslag om å redusere fra 5 til 3 korps. Nedstemt av Stortinget, men dagens modell med deling
mellom FD og KUD oppstår.

2018
Forsvaret gjennomfører en intern organisasjonsprosess der Forsvarets musikk mister 8 musikerstil-linger og 4 dirigentstillinger

Grovt oppsummert:
Samme argumentasjon hele veien både fra Forsvaret og fra politikere. Forsvaret ønsker ikke å bruke penger på korps og ser i begrenset grad noen forsvarsmessige behov av Forsvarets musikk.
Politikere ser og vektlegger det kulturpolitiske perspektivet.
Reaksjoner og store protester fra det øvrige samfunnet hver gang nedleggelse står på dagsorden.

Kilde: Holtan: Den standhaftige militærmusikken (2006)

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev