Sanna Sarromaa (Foto: privat)

Den kulturelle drittsekken

Jeg er overhodet ikke mot kultur. Jeg er bare svært kritisk til kultur som fylkeskommunenes oppgave og den de serverer til skolene – og den arrogante måten den blir servert på. Det skriver forfatter, lærer og skribent Sanna Sarromaa.

Kalender

Cute Aggression

30/09/2022 Kl. 19:00

Oslo

Lørdagsopera 1. oktober

01/10/2022 Kl. 15:30

Oslo

Cikada duo på Nødutgangfestivalen

01/10/2022 Kl. 20:00

Nordland

Av Sanna Sarromaa

«Den kulturelle skolesekken, arbeidsmarkedstiltak for landets kulturarbeidere, kunne bare kjøres konsentrert de første to ukene i juni» skrev lektor og forfatter Sarromaa i VG. Hun fikk tilsvar av blant andre Arbeiderpartiets fylkesordfører. Her svarer Sarromaa tilbake.

Jeg forstår godt at fylkesordføreren i Innlandet, Even Aleksander Hagen (Ap) mener at Den kulturelle skolesekken er viktig (Ballade 15.6.). Det er jo en av de få oppgavene fylkeskommunen har: å pusle litt med kultur.

Det er ikke noe galt med kultur, men man kan stille spørsmålet om det er fylkeskommunens oppgave å drifte en kulturell skolesekk og om sekken i det hele tatt er hensiktsmessig. Den fremstår som et arbeidsmarkedstiltak for landets kulturarbeidere.

Flere ganger i året får skoler en mail fra en fylkeskommunal byråkrat som forteller hvilken forestilling som besøker skolen i hvilket tidsrom. Oppleggene til Den kulturelle skolesekken respekterer aldri skolens timeplan eller fagfordeling – og knapt nok læreplanen heller. Kulturarbeiderne kommer og invaderer skolen når det passer dem best – og som regel er det de kommer med langt unna det vi driver på med på skolen i den perioden. En kunnskapsintens periode der vi for eksempel jobber med litteraturhistorie kan avbrytes med en meningsløs performance om berøring. Med andre ord: Det er vanskelig å se relevansen, og koble det til undervisningen. Oppleggene blir bare trædd ned over hodene våre, og det er ingenting vi faglærere skulle ha sagt. Nå er kanskje ikke kulturens oppgave å vekke begeistring, men det er sjelden elever er særlig betatt av det som kommer ut av den fylkeskommunale sekken. Ikke jeg heller.

Tenk om jeg dukket opp i fylkeskommunen fire ganger i året for å undervise i fransk. Jeg sender alltid en mail en uke i forveien og forteller at jeg kommer på onsdag klokka 12-14 og skal for eksempel snakke om passé simple. Da er det bare å rydde kalenderen og lage rom for dette viktige opplegget i fransk. Alt annet må vike. Opplegget har naturligvis ingen relevans med det fylkesordføreren og de andre fylkeskommunale byråkratene driver med, men fransk må inn, for det er så viktig! Ingen kan utvikle seg uten fransk!

Jeg forstår godt at kulturarbeiderne og fylkeskommunens kulturbyråkrater forsvarer Den kulturelle skolesekken. Det er jo levebrødet – og livsløgnen – deres. Men vi lærere har ansvar for å gjennomføre undervisning i tråd med læreplanen. Vi har ansvar for faglig progresjon og faglige resultater. De fleste oppleggene som kommer ut av fylkeskommunens sekk støtter ikke oppunder den faglige progresjonen – tvert imot, de avbryter den. Timesvinnet i den norske skolen er dessuten enormt allerede sånn som det er. Sist – bare for et par uker siden – brukte vi en halv skoledag på den kulturelle drittsekken. Til absolutt ingen glede eller nytte!

Kultursjef Olav Brostrup Müller fra Lillehammer skrev i forbindelse med fylkeskulturkonferansen et tankevekkende innlegg på Facebook: «Fylkeskulturkonferansen i Innlandet har ryddet plass til en egen programpost om ytringsfrihet og mot. Her er det lite å være uenig i – det snakkes om bredde og mangfold, om tonen i debatten og om kunstens egenverdi. Hvilke stemmer er det vi ikke hører i det offentlige ordskiftet, spørres det fra scenen. Spørsmålet er godt. Samtidig tenker jeg: Dette rommet er fullt av folk som tenker mer eller mindre likt.»

Også fylkesordfører Even Aleksander Hagen gjennomfører til punkt og prikke alle de riktige ordene når det gjelder kultur. Hans innlegg er en eneste lang klisjéfest: «Kunst og kultur i skolen bidrar til utvikling av skaperglede, identitet, kulturelt mangfold, fellesskap og demokrati». Ja, har vi ikke gjespet gjennom alle disse festtaleordene flere ganger, alle sammen?

Men ikke prøv å misforstå meg. Jeg er overhodet ikke mot kultur. Jeg er bare svært kritisk til kultur som en fylkeskommunal oppgave og kulturen som fylkeskommunen serverer til skolene – og ikke minst den arrogante måten den blir servert på.

Tidligere denne uken tok jeg mine lærerkollegaer og våre 56 elever på tur til Lillehammer. Vi besøkte forfatterhjemmet mitt, forfatterhjemmet til Sigrid Undset og Maihaugen. Vi hadde en dag full av kultur, kunnskap og glede. Men opplegget var ikke laget av fylkeskommunen eller kulturarbeiderne som fylkeskommunen sysselsetter, men av oss faglærere. Vi hadde planlagt alt og valgt ut dagen selv. Elevene var faktisk begeistret. Det samme kan man sjelden si etter at den kulturelle skolesekken har vært på besøk.

I september skal vi på teatertur til Oslo. Det blir «Jane Eyre» på selveste Nationaltheatret. I tillegg skal vi besøke en kulturinstitusjon, trolig Nasjonalmuseet. Det blir en fin dag for vi lager et faglig og kulturelt opplegg som passer både til læreplanen og timeplanen. Alle hjerter gleder seg!

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev