– Det er ikke noen tvil om at vi trenger å være ordentlig samsnakka ovenfor myndighetene.
Det sier Linda Dyrnes i FolkOrg til Ballade.no, etter at pandemien og flere arrangerte debatter har satt spørsmålet samarbeid mellom musikkorgansisasjoner, hva har pandemien lært oss? på dagsorden. Synet om at kultur-Norge har vært uoversiktlig og fragmentert i sin framferd dukker stadig opp, også som forklaring på manglende gjennomslagskraft. Og at felles sak i koronakrisen viser styrken i samling på tvers av organisasjonsgrenser.
– Nå har dere vært godt samla. Fortsett sånn. Senterpartiets Åslaug Sem-Jakobsen er ikke i tvil om at det er lettere å jobbe som kulturpolitiker når man får samlet sak på bordet. Hun sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, der Høyres Kristin Ørmen Johnsen er leder:
– Jeg vil gi et godt råd. Idretten har veldig power i det å være enig, komme raskt på banen, og de gjør det sammen. Ørmen Johnsen mener det er avgjørende å raskt kunne organisere seg og få stemmen «hardt ut i samfunnet, til politikerne og til andre, for at alle skal forstå det», slik hun sa det under Arendalsuka.
– Det frivillige musikkfeltet, det frie profesjonelle musikkfeltet og det institusjonelle musikkfeltet bør ses på under ett – blant annet for å se på finansieringa, sier Dyrnes.
Hun viser til at det frie feltet tilgodeses med 20 % av de offentlige tilskuddene – mens det som skapes i og rundt institusjonene får de resterende 80 (som illustrert med 20 % hatt og 80 % laken under debatten på Arendalsuka).
Linda Dyrnes (Foto: Rolf Gulla)
– Vi må også se det under ett for å se det store bildet og med det se om vi kunne jobbet bedre på en annen måte, sier Dyrnes til Ballade.
I debattene har FolkOrg fortalt om egne erfaringer fra å slå seg sammen:
– Alt henger i hop og vi må passe på å ikke miste engasjementet på veien. La oss si at du brenner for noe, enten det er jazz eller folkemusikk eller annet … Du jobber for noe på lokalnivå. Allerede i dag er det et stykke fra det lokalnivået opp til oss i sentralleddet. Hvordan kan vi jobbe sammen og samtidig beholde det engasjementet og eierforholdet? spør Dyrnes. Hverken hun eller FolkOrg har konkludert.
– Landslaget for spelemenn og Norsk folkemusikk- og dansarlag skulle bli én organisasjon som skulle romme både det frivillige, profesjonelle og arrangører. Det ble da viktig å ta hensyn til alle gruppene, så selv om de profesjonelle ikke utgjorde kjøttvekta, måtte en finne ordninger som gjorde at de hadde reell påvirkningskraft. I et tettere samarbeid på musikkfeltet må vi ta hensyn til både små og store.
Dyrnes er blant dem som tar til orde for en stortingsmelding om musikk – som kan berede grunnen for en tett eller løs samling:
– Vi trenger en struktur som fungerer enda bedre. Betyr det en organisasjon eller et forpliktende nettverk? For å finne svar på det, må vi jobbe grundig. Det er en frykt for endring i kulturfeltet, siden det gjerne ved store endringer lekker penger.
Under debatten i Arendal viste statssekretær i Kulturdepartementet Emma Lind (V) til en kommende gjennomgang for hele musikksektoren:
– Jeg ville venta litt før vi velger å lage noe helt nytt. Det vi allerede har nå har bygget opp mye godt, sa Lind.
Ballade.no regner med å bringe flere stemmer om en eventuell samling av musikk- eller kultur-Norge i ukene som kommer.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
