Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Innlegget ble først publisert i some-gruppa «Bransja prat», torsdag 27. november. Følg Ballades dekning av debatten om NRKs omlegging av musikktilbudet.
Av Manuela Hofer, musiker, podkaster, kunstner og fotograf
Mens mediehus kutter kostnader, algoritmer styrer kulturopplevelser, og «innhold» er blitt en fellesnevner for alt fra nyheter til TikTok-klipp, står en av de mest kostnadseffektive og samfunnsbyggende kulturinstitusjonene i fare: musikkanalene.
Spesielt NRKs radiotilbud har de siste årene vært satt under press, og det argumentes med at «folk finner musikk selv nå». Men dette er en misforståelse som både undervurderer musikkens rolle i samfunnet og som overser hvorfor profesjonelt kuraterte musikkanaler fortsatt er uerstattelige.
Jeg mener at alle typer musikk må løftes fram, og historisk sett har musikkanalene gjort nettopp det. NRK P1, P2, P3, P4, P13, Radio Norge og en rekke privateide musikkanaler har fungert som en bro mellom artister og publikum. Uten slike flater får nye norske artister et enormt mye trangere nåløye.
Som musiker, låtskriver og artist var jeg selv så heldig og fikk spilt noe av min musikk – faktisk noen av mine aller første låter – hos DJ Friendly, som dessverre også ble tatt av luften for en stund siden.
I algoritmenes tidsalder vris konkurransen i favør av det globale og gjenkjennelige. Spotify belønner det som allerede er stort. TikTok belønner det som allerede er viralt. Men hvem belønner det som er godt, nyskapende eller viktig – før det blir stort? Det gjør menneskelige redaktører. Det gjør musikkanaler. Og det gjorde NRK.
Felles lytteopplevelser skaper fellesskap. I en splittet offentlighet blir det stadig vanskeligere å finne kulturuttrykk vi deler. Musikkanaler er en av de siste reelle fellesarenaene vi har igjen. De gir oss en felles referanseramme, de bygger bro mellom generasjoner, og de skaper følelsen av å være en del av noe større enn vår egen personaliserte nyhetsfeed.
Når en hel nasjon lytter til den samme låten, oppdager den samme artisten, eller deler den samme live-opptredenen, skjer det noe sosialt som ingen strømmeplattform i verden klarer å gjenskape. Den kollektive opplevelsen forsvinner dersom alt overlates til individuell algoritmestyring.
En musikkanal er ikke bare en spilleliste. Den er et sted hvor kultur blir forklart, satt i sammenheng og gjort tilgjengelig. Programledere og musikkjournalister gjør oss klokere: De forteller hvorfor en sjanger betyr noe historisk, hvorfor en artist er banebrytende, eller hvorfor et musikkmiljø blomstrer et sted i landet.
Dette er kunnskap som ikke kan reduseres til en Spotify-biografi eller en TikTok-trend. Uten musikkanaler mister vi en hel formidlingskompetanse som har stor verdi både kulturelt og journalistisk.
For NRK er dette særlig viktig. En allmennkringkaster SKAL ivareta mangfoldet i kulturen, ikke bare det markedet allerede belønner. Å legge ned musikkanaler i NRK er derfor ikke bare et økonomisk valg – det er et demokratisk valg. Det svekker den delen av medielandskapet som skal representere hele Norge, ikke bare det som selger best. Vi trenger mangfoldet.
Private aktører spiller også en viktig rolle: De bidrar til et bredere musikalsk økosystem og skaper konkurranse i kvalitet. Dersom både statlige og kommersielle musikkanaler kuttes, blir lydlandskapet vårt smalere, ikke bredere.
Musikk er på mange måter en del av hvem vi er. Hvordan vi låter. Hvilke historier vi forteller om oss selv. Å svekke musikkanalene er å svekke det kulturelle limet som holder oss sammen. Det betyr færre arenaer for unge artister, mindre kulturjournalistikk, færre felles opplevelser og et smalere offentlig rom.
Dette handler ikke om å tviholde på radio for radioens skyld. Det handler om å ivareta de få kulturinstitusjonene vi har igjen som faktisk setter musikken – ikke kommersielle hensyn – først.
Musikkanaler er fortsatt blant de mest kostnadseffektive, samfunnsbyggende og kulturstøttende plattformene vi har. De kan fungere som kulturelt arkiv og hukommelse og skape fellesskap i en ellers fragmentert mediehverdag. Å legge dem ned er ikke bare et kutt. Det er et selvmål for norsk kultur.
Anne Grete Preus-prisen 2025 til Susanne Sundfør: Dedikerer prisen til unge kvinner i musikken
– Det er plass til skrullete, rare, uperfekte, vakre deg, du trengs faktisk, sier kunstneren Susanne Sundfør til alle unge kvinner som vil ytre seg gjennom musikken.
Ekko i Bergen: Robotikk med menneskelig klang
Det var elektrisk stemning på Permanenten i Bergen under årets Ekko-festival, der publikum fikk tre inn i et rom med instrumenter som spilte mikrotoner – tilsynelatende helt av seg selv.
NRK-debatten: Vi trenger ikke et statsfinansiert Spotify
KRONIKK: NRK har vært igjennom en lang strategiprosess for å aktualisere og spisse sendeflatene sine. Resultatet er et identitetsløst knefall for oppmerksomhetsøkonomien, skriver daglig leder i Gramart.
Roger Johansen ny direktør i Stormen
Musikeren, produsenten og kulturbyråkraten skal lede konserthuset mot en bærekraftig fremtid.
Ballade video: Om å våkne fra drømmer
Vi nærmer oss desember med Thea Grant, Mari Boine, Hanne Tveter, Helene Bøksle, Charlotte Qvale, Sassy 009, Ilkama, Jenny Berger Myhre & Opuntia.
Prises for rekrutteringsarbeid: – Blir trukket fram som globalt forbilde
Likestillingsløft for teknikerspirer griper om seg, og får internasjonal prestisjepris.
