Ballade video: Heksesirkler og slått til mamma

Hei!

Vi har en omfattende meny denne uken, så vi setter like godt i gang med det samme! Men aller først vil vi ønske alle en riktig god sommer, forhåpentlig med masser av musikk, sol og gode opplevelser. Vi skal denne gangen fra norsk slåttemusikk til black metal, og håper som alltid at menyen vår faller i smak.

PER ANDERS BUEN GARNÅS: Slåtten til Mamma

Vi starter denne utgaven av Ballade video med en springar av Per Anders Buen Garnås. Han er for tiden aktuell med hele to CD-er: Anno 2001 og Anno 2021. Den første av disse består av opptak som ble til overs ved innspillingen av hans første CD-utgivelse, Aleine i 2001.

– Sist eg spela inn ein CD var i 2013. Då blei Greinir lydfesta – eit heilt album med berre eigenkomponerte slåttar. Den kom ut på plateselskapet ta:lik i 2015, forteller Buen Garnås.

– Sidan det byrja å bli lenge sidan sist eg hadde gjeve ut noko nytt, var det heilt naturleg å markere jubileet ved å lansere ferske opptak i tillegg til dei frå 2001. Rett før jol i 2021 blei den nye innspelinga gjennomført, og no i år er desse tilgjengelege på CD-en Anno 2021.

Moren til Per Anders er kvederen Agnes Buen Garnås. Han er ellers i nær slekt med mange kjente spellemenn og musikere. Han sier at et fellestrekk for CD-ene er den stadige respekten for tradisjonen, læremestre og inspirasjonskilder – og for slåttemusikken i seg selv.

– 23. oktober 2021 fylte mor mi, Agnes Buen Garnås, 75 år. Ei stund før dagen kom eg til tenkje på at ho fortente å få sin eigen slått. Sjølv om eg er felespelar og ho kvedar, er eg sterkt prega av musikaliteten hennar. Og eg har i denne springaren prøva å karakterisere både dei ulike lynna, personlegdomen og songen hennar.

– I Buen-tradisjonen finst det frå før ein slått som heiter «Mors slått», så det namnet var allereie oppteke. Eg har dessutan bestandig kalla henne Mamma, og ikkje Mor – også i vaksen alder. Så eg valte å kalla han for Slåtten til Mamma.

KÅRE INDREHUS: Klok av skade

Premiere!

Fredag 17. juni utga Kåre Indrehus albumet Det er en drøm å være til på Apollon Records. Albumet er skrevet, arrangert og produsert av Indrehus selv. Maria Ingrid Vosgraff Moro og Jørund Vålandsmyr bidrar på kor, mens Svein Erik Åmås har mikset og mastret.

Det er en drøm å være til beskrives som et album der Indrehus bryter opp sin egen kunstneriske identitet, og utvider vår forståelse av hva den norske visen er og kan være. Det tekstlige fokuset i sangene er fremdeles tilstede, men det er krystallklare synther og huggende el-gitarer som nå dominerer lydbildet.

Nå følger artisten og ordsmeden opp plateslippet med en detaljrik musikkvideo til den selvransakende låta «Klok av skade».

I videoen, som er laget sammen med artistens barn på henholdvis 3 og 7 år, tvinnes musikk, tekst og foto sammen på en meditativ måte. I det de ulike klippene fra norsk natur ruller over skjermen presenteres vi for lyrikk der det settes spørsmålstegn ved den voksne fortellerens livserfaring.

– Videoen er en hyllest til den nysgjerrigheten og fascinasjonen som barna viser i sitt møte med naturen, og den er et eksempel til etterfølgelse for oss rasjonelle og kloke voksne, sier Indrehus selv.

– Bli med inn og la deg forføre av detaljene!

DARLING WEST: Goin’ Home (med Knut Reiersrud, Marit Halvorsen & Tuva Færden) 

Darling West har lenge lagd noen av de fineste live-innspillingene her hjemme, der de gjerne inviterer med seg gode kolleger og venner. Duoen består av musikerparet Tor Egil Kreken og Mari Sandvær Kreken, som har lagt ut imponerende 73 live-videoer siden pandemien først la seg over landet.

– Vi er tilbake med en ny Family Session, der vi spiller med selveste legenden Knut Reiersud. Knut er en ekte pioner, og var en av Tors største helter i oppveksten. Det er han forresten fremdeles.

– Her gjør vi en komposisjon av Dvorak, med tekst av William Arms Fisher. Vi har også fått med oss Knuts kone Marit og stedatteren Tuva,  og er omgitt av de vakre tegningene til Marit i atelieret hennes.

Knut Reiersrud har selv lagd en episode av NRK-programmet «Bluesasylet» der han går i dybden på akkurat denne sangen. Også han er glad for denne muligheten til å spille sammen med Darling West.

– I ti år var jeg lei meg fordi jeg ikke kjente Darling West. Men så traff jeg de to, på Bob Dylans 80-års feiring i Oslo konserthus,  mai 2021, forteller han på Facebook.

– «Hvilken Dylan-låt skal du gjøre?» spurte de. Siden jeg bare skulle spille gitar, svarte jeg: «Æh, øh …» . Dermed var isen brutt.

Se gjerne vår spesial-utgave om Darling West og Family Sessions på denne lenken.

ROTVELT: Laissez Faire

Premiere igjen – og her med fengende rock på norsk.

I en lett obskur pressemelding skriver fine Apollon Records til oss: – Hva har den franske forretningsmannen Vincent de Gourney med Rotvelt å gjøre? Fint lite, ikke mer, ikke mye.

«Laissez faire» er første smakebit fra fullengderen Human Slakt som slippes til høsten, nærmere bestemt 2. september 2022.

– Smak på den, kjør på i dobbelt tempo, spol tilbake og spill av i sakte film, sier bandet selv. –  Laissez faire!

Oslobandet Rotvelt har eksistert siden 2011, og sies å ha begge beina godt plantet i punken. Samtidig trekker de inn elementer fra flere sjangre, slik at låtene trekkes i ulik retning.

Rotvelt har fra før gitt ut albumene En dårlig dag å dø fra 2013 og En fortapt bror fra 2016.

Rotvelt består av Martin Nome Hemsen, Jonas Kjærnsrød, Adrian Du Monceau og  Kristoffer Follestad.

Videoen er filmet av Stian Andresen. Musikken er av Rotvelt, med Audun Kjeldahl på keyboards.

VEPS: UFO  

Våre venner i Veps er tilbake med en splitter ny sang og video. Etter en innholdsrik vår – hvor Oslo-kvartetten både har gjennomført sin første headlinerturné i Storbritannia, blitt valgt til «Spotlight Artist Of The Week» hos BBC Radio 6 Music og attpåtil gjort ferdig videregående skole – er bandet nå klare med singelen «UFO».

Veps består av Laura Dodson (sang og gitar), Helena Mariero Olasveengen (tangenter), June Karine Køhncke Urholt (bass) og Maja Berge (trommer).

De ble tidligere i år trukket frem som en av gruppene en samlet norsk musikkbransje har mest tro på skal få sitt store gjennombrudd i 2022, i en artikkel hos Musikknyheter.no.

Nok en gang er det Girl In Red-produsent Matias Tellez som har produsert og mikset: I løpet av sommeren skal Veps også ta turen over fjellet for å spille inn masse ny musikk med samme mann.

Til sommeren spiller bandet dessuten på festivaler som Trænafestivalen, Fjellparkfestivalen og Langs Akerselva.

«UFO» beskrives som «en sassy, supercatchy indie-låt» som ifølge bandet selv handler om lyst, romvesener og crazy mennesker. «UFO» slippes via Kanine Records, fredag  24. juni. Videoen har de som vanlig stått for selv.

SLEEPYARD: Green Heaven

Sleepyard er opprinnelig fra Hafrsfjord, har sin kjerne i brødrene Oliver og Svein Kersbergen, og har gitt ut seks album siden 2003. Dét er en back-katalog som det er mer enn verdt å dykke ned i.

Det gjelder ikke minst det ferske albumet Head Values, der det dukker opp gjester fra grupper som Weserbergland, Mayhem, Order, Spacemen 3 og Spiritualized. I tillegg til Sandy Dedrick fra det amerikanske sunshine pop-bandet Free Design, som eksisterte fra 1967 til 1972.

Noen av sangene er med Florida-artisten Katje Janisch, som også bidrar med en bred vifte av instrumenter. Hun er også vokalist på denne låten, «Green Heaven». Den er en av elleve (!) favoritt-låter som video-makeren Christopher Olson, aka Chris O Video, har på platen.

– «Green Heaven» er en av de magiske elleve på Head Values, ja. Jeg begynte å lage dette videoklippet med en gang jeg var så heldig å få høre tidlige mikser av albumet. Oliver har virkelig overgått seg selv her, mens Katje Janisch stråler som alltid. Brilliant stuff – og så elsker jeg jo theremin, sier Olson.

Chris O Video takker også sin co-editor, Jonathan Ruskin. Head Values ble utgitt på Apollon Records i mai, og er tilgjengelig både som CD og vinyl.

LEIFSON: Kisses to The Tenderly

Leifson er gitarist, vokalist og låtskriver, tidligere kjent fra band som Black Press og Bob Hurts.

I slutten av mai ga han ut sitt første soloalbum, Fountain of St. Katharina. Det var den første utgivelsen til det ferske selskapet Manuzio i Oslo, som drives av Asle Dal og Ketil Nergaard.

Selv beskriver Leifson musikken sin som mørk, melankolsk poprock med elektroniske elementer. Tekstene på albumet bygger på levd liv, og blander virkelige personer og fiktive historier. Det gjelder også låten «Kisses To The Tenderly», som sangeren og låtskriveren sier dette om:

– Det er lørdag, og jeg våkner til en melding hun har sendt meg tidligere denne morgenen. Meldingen avslutter hun med kisses to the tenderly. I løpet av den neste halvtimen har jeg skrevet sangen – eller kanskje sangen skrev seg selv.

Jeg-personen på Fountain of St. Katharina er rotløs og søkende, på jakt etter arbeid, tilfeldig innlosjert og uten penger. Ulike kvinnelige karakterer lover en annen tilværelse, en ny begynnelse, men historiene slutter ofte der de startet, med et nytt brudd og en ny ensomhet.

Leifson ble født i Auckland, New Zealand med en polynesisk mor og en norsk far, og vokste opp i Rykkinn utenfor Oslo.

«Kisses To The Tenderly» ble skrevet og spilt inn to måneder før den russiske invasjonen av Ukraina. Sangen forteller historien om et kjærlighetsforhold på tvers av landegrensene, mellom en mann fra Vesten og en kvinne i Luhansk.

Ketil Nergaard har laget videoen, basert på en scene fra filmen «The White Bird Market With Black» av Yuri Ilyenko fra 1971, med Larisa Kadochnikova og Bogdan Stupka.

VELCRO DOG: Misanthropology

Velcro Dog er soloprosjektet til den Trondheimsbaserte musikeren og låtskriveren Tony Gonzalez, som også har dukket opp i prosjekter som Barren Womb, Oma Desala, Twin Serpent og Dårli Te Beins.

– Velcro Dog har vokst seg ut fra et gnagende behov for å ta et oppgjør med både gamle og nye demoner. Og ved å snike meg langs de mørkeste krokene av americana-, folk- og country-tradisjonene, sier han.

Velcro Dog har skapt et uttrykk som beskrives som fjord noir. Gjennom en minimal og dogmatisk tilnærming til låtskriverkunsten lager Tony Gonzales musikk som han selv kaller «sparsommelig og stillferdig» – og «som gjerne beveger seg i et sirupstreigt tempo».

– Jeg har alltid beundret Hanna Fauskes absurde tagning på det hverdagslige, og er skikkelig stolt over å ha fått henne til å fargelegge min svart-hvitt-musikk. Videoen er en saktegående abstraksjon av den generelle tematikken i «Misanthropology», altså menneskets hang til desperat virkelighetsflukt for å lure oss selv til å tro at alt er greit, til tross for at vi er ganske så dårlige dyr. Alt er utført i deilig 70-talls-estetikk, og videoen er fylt til randen av både fargerik saus og skittent undertøy, forteller Tony Gonzales til Ballade video.

Velcro Dogs debutsingle, «Misanthropology», ble sluppet digitalt og på begrenset vinyl 10. juni 2022 gjennom Westergaard Records. Det er det samme selskapet som jobber med blant andre Hollow Hearts, Senjahopen og Erling Ramskjell.

Videoen er regissert av Hanna Fauske.

KITFAI: It Was Never Supposed to Be

«It Was Never Supposed to Be» er åpningssporet fra KitFai sitt ferske andrealbum Ways of Letting Go.

Siden høsten 2021 har KitFai sluppet fire singler og like mange musikkvideoer fra albumet. Låter fra Ways of Letting Go har blant annet fått spilletid i Stjernepose på P13 og blitt spilt på P1, P2 og i NRK sine distriktssendinger. Videoene har hatt premiere på Ballade.no og Musikknyheter.no.

Musikkvideoen til «It Was Never Supposed to Be» er den femte og siste videoen tilknyttet albumet, og ble sluppet 16. juni.

Ways of Letting Go er produsert av Roar Nilsen i Nabolaget Studio på Grünerløkka i Oslo. Musikken ble laget og innspilt under unntakstilstanden gjennom 2020 og 2021, og gjenspeiler noe av den usikkerheten og frustrasjonen man kunne kjenne på under pandemien.

KitFai fant sammen i 2013, og ble inspirert av musikken de vokste opp med på starten av 2000-tallet. I 2018 slapp bandet sitt første album, The Things You Left Us. KitFai har tidligere også gitt ut en EP og to enkeltstående singler, og musikken har blant annet blitt brukt i NRK-serien Unge Lovende.

Videoen er ved John-Halvdan Halvorsen. Musikk og tekst er ved KitFai og Roar Nilsen, mens låten er mikset av Andreas Eide Larsen.

BLACK DEBBATH:  

Herfra og ut skal det handle om litt hardere saker. Sånn som Black Debbath. Da de nylig oppdaget at den nye videoen deres, «Age of Kørka», var havnet på avveie, tok de det som menn. Hardt.

Vi siterer:

– Nei, nei nei! Nå har det altså skjedd, det som aldri måtte skje! Black Debbaths nye musikkvideo til singelen «Age Of Kørka» har dessverre havnet på avveie. Dette har skjedd før og nok en gang tyder alt på at det er en utro tjener i bandet som står bak.

Bandet risikerer tap av et tosifret beløp i strømmeinntekter som følge av denne ugjerningen.

– Dette er veldig leit, og slikt skal ikke skje, sier herrebladsabonnent Lars Lønning, bandets vokalist. – Dette er selvfølgelig ille for oss, men ekstra bittert er det nok for den unge og lovende gjestevokalisten vår Ivar Nicolaisen fra kristenrockbandet Silver, som her endelig skulle få vise seg for et bredere publikum.

Forrige gang en Black Debbath-video havnet på avveie, viste det seg at den skyldige var bandets bassist «Bare» Egil. Denne gangen tyder alt på at det er nakenkjendisen og gitaristen Aslag Guttormsgaard i Black Debbath som har lekket videoen.

Særlig fordi Guttormsen selv uttaler i en kommentar: – Jada, det stemmer! Bare gå inn på avveie.no. Der ligger den i all sin prakt.

Regi og klipp er ved Pål Leverton, med foto av Abdikadir Abdullahi.

BLOOD COMMAND: I Just Want That Movie Ending

Blood Command fra Bergen slipper et nytt album første juni. Det har fått tittelen Praise Armageddonism, og inneholder nok en gang ti heftige låter. Det slippes på Fysisk Format og Hassle Records. Det er også deres første langspiller med den australske vokalisten Nikki Brumen, som tidligere sang i Pagan.

Blood Command anno 2022 består ellers av Yngve Andersen, Benjamin Berge, Snorre Kilvær og Sigurd Haakaas.

– Tematisk sett handler mye av Blood Commands musikk om Heaven’s Gate-bevegelsen, sier Nikki Brumen, og refererer til sekten som begynte på 1970-tallet og endte med masseselvmordet til 39 medlemmer i 1997.

– Mange omtaler dem som en «kult», men de kalte det en religion. Heaven’s Gate, som ble ledet av Marshall Applewhite, trodde de skulle stige opp i et romskip og forlate planeten sammen. Blood Commands musikk utforsker dette temaet. Hvis du er med oss, er du med oss ​​til slutten.

– Jeg kommer selv fra en liten by, og var noe av en utstøtt. Min måte å finne identiteten og plassen min på var å gå på konserter. Jeg ønsker at fansen vår skal føle at Blood Command er et trygt og fritt sted, spesielt hvis de ikke passer inn i oppfatningen av hva folk synes de burde være.

– Vi skriver denne musikken for sånne folk, ikke for oss selv.

Videoen ble tatt opp på China Palace i Bergen i februar. Den er filmet og klippet sammen av David Alræk.

PURIFIED IN BLOOD: Krater

Purified in Blood slapp litt etterlengtet ny musikk tilbake i april – med det plateselskapet Indie Recordings omtaler som «det magesyke og eksplosive» sporet «Myrå».

Her kommer «Krater», som ifølge de samme kildene er «en jordskjærende koloss» – en låt som som «ødelegger lytteren i tusen biter, med en brutal og oppkvikkende kraft som får deg til å lengte etter mer.»

Purified In Blood startet opp i 2003, og ga ut EP-en «Last Leaves of a Poisoned Tree» året etter. Siden har de gitt ut albumene Reaper of Souls (2006), Under Black Skies (2010) og Flight Of A Dying Sun (2012). I det siste har bandet igjen jobbet mot et nytt album, ti år etter det forrige.

Purified In Blood har spilt over store deler av verden. Inkludert byer som Seattle og New Delhi – og delt scener med størrelser som Slayer, Mastodon, Gojira, Madball og Meshuggah. Bandet består i dag av Hallgeir S. Enoksen (vokal), Sander Loen (gitar), Tommy Svela (gitar), Stig S. Andersen (bass) og Anders Mosness (trommer).

«Krater» er skrevet og produsert av Purified In Blood, og er spilt inn i HellHole Studios, Hillevåg, og Lydplaneten Studio i Stavanger. Videoen er ved Andreas Knutsen.

WITCH CLUB SATAN: Hysteria  

Witch Club Satan omtaler seg selv er et blodferskt, feministisk svartmetall-band, bestående av Nikoline Spjelkavik (gitar og vokal), Victoria Fredrikke Schou Røising (bass og vokal) og Johanna Holt Kleive (trommer og vokal).

Den 10. juni kom debutsingelen «Hysteria»  ut, og nå kommer videoen laget av animasjonsselskapet Animaskin, som gjør alt fra håndtegninger til kompliserte visual effects.

Forrige gang de lagde musikkvideo ble den nominert til Spellemann. Den gangen var det videoen til Sondre Justads «Sorry». Nå har de dykket inn i en mørkere estetikk sammen med Witch Club Satan.

Som trioen selv sier:

– St.Hans har rykte på seg for å være årets viktigste festdag for hekser gjennom tidene. Det sies at natten har helbredende krefter, og hvis du har sanket dine urter med omhu, bør sjansene være gode for at du våkner opp ny. Men også onde krefter og hekser rir gjennom midsommernatten, og for å beskytte dyr, avlinger og mennesker mot skadelige krefter begynte folk å tenne bål.

– Gjennom historien har vi jo lært at ild er effektivt mot hekser. Selv om siste heksebål i Norge ble brent i 1695, er det mange som fortsatt brenner hekser, i form av dukker eller sopelimer på St.Hans-bålet.

– Når vi tenner årets St. Hans-bål, er det internett vi vil sette fyr på, sier bandet.

Historiens første møte i heksesirkelen Witch Club Satan bragte sammen Ida Barlaug, Hedda Elizabeth Gray Lægreid, Amalie Bølstad Karevold, Mari Hove, Ine Vie, Aina Marie Thiis Franck, Achy Ouafik, Minerva, Martin Dammen og Tora Elle.

– Witch Club Satan er både et band og et scenekunstprosjekt. Vår første liveopptreden er rett rundt hjørnet, på Festspillene i Nord-Norge 26. juni, som etterfølges av show på Tou Scene i Stavanger 2. juli.

Videoen er laget av Julian Vargas. Les gjerne en større presentasjon av Witch Club Satan fra Ballade her.

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no, merk gjerne e-posten Ballade video.

Dette er utgave nr. 147 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.

Og som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤

Red. mrk.: Trommeslager i Witch Club Satan, Johanna Holt Kleive, er også skribent i Ballade.