Illustrasjonsbilde. Bildet er fra JM Norways musikkleir LOUD! for jenter, trans og ikke-binære sommeren 2020, da musikkproduksjon stod i fokus. (Foto: JM Norway)

Nå inntar KI musikkproduksjonen

Denne uken slapp Apple den nyeste versjonen av musikkprogrammet Logic Pro X 11, som inkluderer KI-verktøy. Det er den største integrasjonen av KI i et musikkprogram, men mest sannsynlig bare starten av KI i musikkproduksjon, skriver forsker Lars Monstad.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Innlegget var først på trykk i papirutgaven av VG 21. mai 2024.


Av Lars Løberg Monstad, forsker på kunstig intelligens og musikk

Lars Løberg Monstad forsker på kunstig intelligens og musikk. (Foto: Annica Thomsson/Universitetet i Oslo)

Som forsker på kunstig intelligens og musikk har jeg de siste to årene ofte fått spørsmålet om når kunstig intelligens (KI) kommer til musikkprogrammene, og når vanlige musikere får sjansen til å bruke det.

LES OGSÅ: – KI kan demokratisere musikkbransjen

Det siste året har det dukket opp flere musikkverktøy som bruker KI, men disse er ofte uavhengige verktøy som kun fungerer i nettleseren. Hvorfor har det tatt så lang tid å få det integrert i selve musikkprogrammet, eller DAW (Digital Audio Workstation), som det ofte kalles?

Svaret er at kunstig intelligens vanligvis krever stor datakraft for å kjøre, og kostnadene med å kjøre det i skyen har ikke vært spesielt lønnsomme. En annen grunn er at det er krevende å utvikle KI-verktøy for musikkprodusenter siden det er så stor forskjell på musikksjangre, og at musikk i seg selv, i motsetning til tekst, er krevende for KI generelt. Men etter hvert som utviklingen går framover, vil det komme mer KI inn i DAW-er.

Min analyse er at den første bølgen med KI-verktøy for musikkprogrammer ikke vil være spesielt avanserte, men heller en enklere versjon av fjorårets forskning. Hvordan dette vil utvikle seg over tid er vanskelig å spå, men ved å følge med på ny forskning kan man få et glimt av hva fremtiden bringer.

KI er mye mer enn roboter som automatisk lager musikk på egen hånd. Dette finnes allerede på tjenester som Suno.ai. Forskjellen med verktøyene i Logic er at de er ment for å hjelpe musikere å lage musikken, mens Suno.ai lager musikken for artistene.

Verktøyene i Logic kan deles opp i to deler: KI-komponering og KI-miksing. I KI-komponering finner vi KI-verktøyet «Session Players», som bygger videre på det allerede suksessfulle Drummer-verktøyet, et virtuelt trommesett som automatisk lager realistiske trommespor basert på brukerens preferanser.

Session Players fungerer på lignende måte, men inkluderer også keyboard og bass. Her kan man intuitivt lage et komp som spiller med akkordene prosjektet ditt, mens du enkelt velger visuelt hvordan de skal spille uten å tenke på teknikk eller teori.

Som musikkpedagog synes jeg dette kan være et godt og nyttig verktøy, så lenge innstillingene bruker riktig terminologi slik de gjør her. Ved bruk av KI er det nå mulig å få et komp som «lytter» på musikken din og forstår hvordan det skal spille med, litt som om du har egne musikere som spiller med deg.

Det krever imidlertid at du skriver inn akkordene selv så man slipper ikke helt unna å gjøre noe. Den største forskjellen mellom denne løsningen og verktøy som Suno.ai er at musikken her blir laget på notenivå, slik at du kan gå inn og endre hver enkelt note etterpå, mens løsninger som Suno bare gir deg lydfiler uten noter. Sånn sett er denne løsningen mye bedre for musikere, og intensjonen er at du skal få hjelp til å lage musikken din ved bruk av KI, men ikke at KI skal lage den ferdig for deg.

Den andre delen, KI-miksing, er allerede vanlig i dagens musikkproduksjon. Miksing og spesielt mastering er oppgaver som passer bra for kunstig intelligens. Her kommer Logic med to verktøy: «Stem Splitter» og «Chroma Glow».

«Stem Splitter» er et verktøy som tar en lydfil med flere instrumenter som spiller samtidig og deler dem opp i forskjellige lydfiler, ofte kalt «stems». Se for deg at du har en ferdig innspilt låt, og at du automatisk kan fjerne vokalen og legge den i et eget spor, eller isolere trommer og bass. Dette er ikke ny teknologi og har allerede vært vanlig i flere år. De siste årene har det også kommet nettsider som tilbyr dette gratis, så det er på tide at vanlige musikere får tilgang til teknologien.

«Chroma Glow» er litt mer spennende og er et verktøy som bruker KI for å legge til støy/distortion, ofte kalt «farge,» på lydsporet ditt. Det interessante her er at KI kan automatisk endre innstillingene slik at det høres bra ut, noe som gjør det mer brukervennlig og intuitivt. Selv om dette kanskje ikke er den mest spennende bruken av KI, tror jeg at slike verktøy har stort potensial. Som musikkprodusent er jeg ikke interessert i KI som lager musikk for meg, men heller KI som hjelper meg å stille de riktige innstillingene på mindre estetiske valg i prosessen, slik at jeg kan fokusere mer på hvordan det høres ut og mindre på å være tekniker.

En konsekvens er at miksing av musikk kan være veldig subjektivt, og noen kritikere mener at KI-verktøy vil gjøre at lyden blir kjedelig og upersonlig. Dette er uansett en debatt som har eksistert lenge før KI kom inn i musikkens verden, og det var den samme kritikken som da datamaskiner først inntok studioet.

Oppsummert er ikke KI-verktøyene i Logic Pro X 11 revolusjonerende, men de er likevel nyttige, mindre verktøy som bruker KI på en mer bransjevennlig måte. Suno.ai er derimot utvilsomt imponerende til å lage musikk, men det er problematisk hva slags musikk den er trent opp på, og hvordan man skal integrere det i en komposisjon uten at KI gjør alt.

Det er imidlertid også viktig å anerkjenne at kunstig intelligens utvilsomt vil medføre noen utfordringer i musikkbransjen. Den største utfordringen, slik jeg ser det, kan være den økende mengden musikk som produseres, noe som kan lede til skjerpet konkurranse.

Men selv om KI vil gjøre det enklere å lage musikk, betyr ikke dette nødvendigvis at musikken som produseres blir av god kvalitet. Faktisk mener flere forskere at dette kan føre til at artister som spiller instrumenter og lager musikk manuelt, vil bli sett på som en «premium»-variant som blir mer ettertraktet. Spesielt med tanke på konserter. Historisk sett har det alltid vært imponerende å mestre et instrument, og slik vil det sannsynligvis også være i fremtiden.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.