– Det er ikke gammaldans, asså!
Tangent- og lapsteel-spiller i Gamle Oslo Gammaldans, Marius Lerskallen, er klar og tydelig over lyden av melkesteameren inne på kaffebaren i krysset der Gamlebyen i Oslo starter.
Ikke fordi det er noe galt med gammaldans, men fordi Gamle Oslo Gammaldans er et band det er vanskelig å båssette. Og fordi de altså ikke spiller musikk som tilhører den tradisjonelle gammaldans-sjangeren.
Torsdag 27. mars spiller bandet en sjelden fullengder-konsert på Gamlebyen Mat & Drikke under musikkarrangementet «Lyden av Gamle Oslo: Musikkhistorie og konsert», hvor også forfatter og musikkhistoriker Arvid Skancke-Knutsen og herværende Ballade-redaktør samtaler om og illustrerer musikksporene i bydelen. (Se mer info om arrangementet nederst.)
Lerskallen og Ingvild Skarv Andersgaard, bandets vokalist, røper at publikum får bli med på urpremiere på en splitter ny låt:
– «Da veit du faen ikke hvem du dealer med» heter den. Foreløpig, i alle fall, forteller Ingvild. – Jeg vil ikke si så mye mer, det får bli en overraskelse, men det er en slags hommage til Gamlebyen, det kan jeg si!
Jeg har selv gjort forsøk på å beskrive musikken og uttrykket til Gamle Oslo Gammaldans; kanskje er det en slags viserock som tangerer landskapet til Jokke & Valentinerne? De første par gangene jeg hørte bandet var det på korte konserter på min lokale kneipe. Og jeg kjente på magien i musikken, i det som ligger i å oppdage og oppleve nye konstellasjoner av musikere, nye arrangementer, nye sanger og låter, og, ikke minst: Nye sangdiktere.
– Tekstbasert folk er en sjangerbetegnelse man kan bruke. Og viserock, sier Ingvild.
– Men vi blander jo alt, legger Marius til, – det er nesten skillingsviser, det er litt ska, det er såre ballader og rock om hverandre. Noen har sagt at det nærmeste man kommer å forklare Gammaldansen (som er bandets eget kallenavn på bandnavnet, red.mrk.) er Veslefrikk, og det er en morsom sammenlikning.
Det er vokalist Ingvild Andersgaard som er sangdikteren; som skriver låtene, både tekst og melodi. Så arrangerer bandet og setter dem i hop, sammen.
Ensemblet Gamle Oslo Gammaldans består foruten Ingvild og Marius av Tova Karina Flater på vokal og synth, Thomas James Hough på gitar, Remi Nyheim på gitar, Njål Ra på bass og Glenn Solheim på slagverk.

Gamle Oslo Gammaldans. Sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. (Foto: Gamle Oslo Gammaldans)
– Er bandet stort sett enig om hvordan ting skal settes sammen?
Marius drar på det, mens Ingvild sier klart at «jeg er ikke nødvendigvis enig hele tida», så man aner at det nok kan være noen heite runder med diskusjoner og utprøvinger før en låt sitter.
– Vi er sju voksne folk, da, så det er klart det blir diskusjon, ler Marius. – Vi kommer jo ikke unna det.
Men bandet har klart å lage nok låter til et helt album, og fullengderen kommer forhåpentlig innen sommeren. Ingvild sier kjapt at tittelen på plata er – eller den foreløpige tittelen, som jeg raskt skjønner det er når Marius igjen trekker på det – Pleiebarn, et ord med klar referanse til en av låtene bandet spiller.
Bandet har holdt på i to og et halvt år, og har foreløpig tre låter ute på strømmetjenestene; «Idiot», med Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars som gjesteartist, «Rita» og «En dag dreper jeg deg» (hør dem via Spotify-lenken lenger nede i saken). Låta «Knærne blør» er på vei ut i disse dager, og vil være sylfersk når bandet spiller på Gamlebyen Mat & Drikke 27. mars.

Gamle Oslo Gammaldans – stemningsbilde til låta «Idiot», der Tuva Syvertsen er med som gjesteartist på vokal. (Foto: Gamle Oslo Gammaldans)
Men allerede snakker de om «de gamle låtene». Og mens vi snakker om debutplata som er på vei, skyter Ingvild inn tittelen på album nummer to, så det er tydelig at bandet har en nokså solid katalog med låtmateriale, og til og med en langsiktig plan for utgivelser.
For bandfredens skyld lar vi tittel på andreplata ligge, siden gruppa skal møtes til øving rett etter dette intervjuet, der blant annet album- og låttitler skal diskuteres.
Det er en sammenheng og et eget univers i låtene til Gamle Oslo Gammaldans. Hver for seg forteller låtene om enkelthendelser og -personer, men til sammen skildrer de livet i en bydel i en storby.
– Alle låtene kan knyttes til en konkret livshistorie eller en konkret hendelse, forteller Ingvild.
– Mange av kompisene mine sier etter en gig at «pass på hva du sier til hu, plutselig er du med i en låt». Vi har for eksempel en låt som heter «Sjuk», og mange har kommet opp til meg og spurt «du, den låta der, handler den om meg, eller?» Og så handler vel låtene litt om alle, det er det som er noe av greia.
– Den første låta vi lagde sammen var «200 spenn», fortsetter Ingvild.
– Den handler om å føle seg ganske håpløs, som jeg gjorde på den tida, men om at en gjør så godt en kan. Plutselig begynte jeg å se et mønster med alt vi har pratet om, alt vi har gjort, om Gamlebyen, miljøet her, livet her. Jeg ville skrive låter på norsk, om hvordan livet mitt faktisk er. Mange sier at musikken vår er folkelig, og det er nok akkurat det den er: Den er basert på 15 år bak baren, med å servere folk her i bydelen, her i landsbyen Gamlebyen, utdyper hun.
– For Gamlebyen i Oslo er en slags bygd, folk kjenner hverandre og er på hils, vi lever et slags landsbyliv her. Jeg kommer selv fra Bodø og Toten, og kjente igjen følelsen etter å ha bodd her en stund. Det er den følelsen jeg prøver å fange i låtene til Gamle Oslo Gammaldans.
– Det er jo litt av alt her, legger Marius til, – det er mye som skjer, det er mye rart og mange personligheter, mye å skrive om.
Ingvild fyller ut: – Ja, det er Adidas og DocMartens om hverandre, det er drugs og mye sjargong og ting som handler om livet på bydelskroa, samtidig er det et så stort fellesskap og folk som tar vare på hverandre.
Ingvild forteller videre om musikalsk inspirasjon, om lidenskapen for musikken, som startet rundt kjøkkenbordet hjemme i Bodø og på familiegården på Hamarøya i Nord-Norge, der storfamilien sang arbeiderviser og kampsanger, salmer og sanger i klassisk viseoppsett. Rudolf Nilsen, Nordal Grieg, Mads Bergs Skolens sangbok. Som tenåring skulle hun bli jazzsanger, med Billie Holiday, Ella Fitzgerald og Sarah Vaughan som forbilder.

Som tenåring skulle Ingvild Andersgaard bli jazzsanger. I dag er hun sanger, komponist og sangdikter i flere band og prosjekter, og studerer musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. (Foto: Kristianne Marøy)
– Men så støtte jeg borti Kurt Cobain. (Skulle du aldri ha gjort! skyter Marius inn.) Ja, noe skjedde i huet mitt da, forteller Ingvild, og knytter fortidens inspirasjoner og erfaringer tett sammen med det hun ønsker å formidle gjennom denne musikken:
– Det som inspirerer meg i Gamle Oslo Gammaldans er både disse visene vi sang i barndommen min og Kurt Cobain. Jeg elsker den råskapen, ærligheten. Akkurat det blir stadig mer viktig for meg: Å være ærlig i låtene, ærlig om egne shortcomings, om negative sider, ikke bare i meg sjøl, men også i hvordan liv og relasjoner er. Da jeg kom til Toten som 12-åring og snakket Bodø-dialekt ble jeg mobba for å være trønder. Så jeg tenkte fuck det her, og la om til østlandsk. Nå har både dialekt og jeg som menneske blitt herdet av Gamlebyen, og Gamlebyen er stedet der jeg har min lokale tilknytning.
Hva er det så med navnet på bandet, hvor kommer «Gamle Oslo Gammaldans» fra?
– Det var navnet på en spilleliste jeg satte sammen for coverlåter, forteller Ingvild.
– Men den viktigste grunnen til bandnavnet er denne: Gammaldans fra Gamlebyen høres ut som det vi holder på med.
Gamle Oslo Gammaldans spiller på Gamlebyen Mat & Drikke torsdag 27. mars, på arrangementet «Lyden av Gamle Oslo: Musikkhistorie og konsert», hvor også musikkskribent Arvid Skancke-Knutsen og Ballade-redaktør Guro Kleveland snakker om musikk og musikere fra Gamle Oslo.
Arrangementet er i regi av Gamlebyen Mat & Drikke og Ballade. Se arrangementet på Facebook for billettinfo og oppdateringer!

Lyden av Gamle Oslo, torsdag 27. mars kl 19.00, Gamlebyen Mat & Drikke, Oslo. Med Arvid Skancke-Knutsen, Guro Kleveland og Gamle Oslo Gammaldans. Arr.: Gamlebyen Mat & Drikke og Ballade. (Foto: Kollasj - Lyden av Gamle Oslo)

Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.

Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.

Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.

Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.

POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.

Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.