Sven Nyhus har betydd svært mye for musikklivet i Norge, gjennom mange tiår. "Den djerve strykaren (...), denne staute norske kulturkjempa frå Røros. Han har gjort seg eit ugløymeleg minnesmerke i verk som vil tyde vesentleg i seriøs forskning, utøving og musikklære, både nasjonalt og internasjonalt", skriver kollega Knut Buen i sine minneord, gjengitt i denne artikkelen.(Foto: Morten Krogvold)
Sven Nyhus – en titan er gått ut av tiden
Folkemusiker Sven Nyhus gikk bort nylig, dagen før han skulle ha fylt 91 år. Her formidler vi litt om mannen og musikken, og noen av ordene som er delt om ham de siste dagene.
Folkemusiker, komponist, formidler og pedagog Sven Nyhus gikk bort lørdag 20. mai, dagen før han skulle ha fylt 91 år. Rørosingen Nyhus var blant mye annet kjent som komponist av en lang rekke gammeldansmelodier, og som leder av folkemusikkorkesteret Sven Nyhus kvartett gjennom nesten 50 år. Han fikk Spellemannprisens hederspris i år 2000, og ble i 2002 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
– Sven er en av grunnpilarene for norsk folkemusikk der hans innsats for sjangeren er uten sidestykke, skrev Riksscenen i forbindelse med feiringen av Nyhus’ 90-årsdag i fjor.
Allerede i tidlig barnealder lærte Nyhus seg å spille fiolin. Forfatter Johan Falkberget ble en ledende figur i karrieren og livet hans, og satte ham på sporet av monumentet han har reist over bergmannens musikkhistorie; som folkemusiker, som klassisk utøver, som bokredaktør, komponist og professor i folkemusikk.
Klassekampen skriver at da Nyhus fylte 70 år, sa han følgende: «Skal jeg oppsummere livet med noen få ord, får jeg vel si at jeg er glad for at far min lærte meg å spille – og at Johan Falkberget dro meg videre slik at evnene kunne utvikles».
Nyhus komponerte rytmiske gammeldansmelodier og en lang rekke kjente og kjære tonestykker og feleslåtter. Valsen «Bergrosa» (ca. 1970) er blant de mest spilte melodiene i NRK, melder statskanalen i sin minneartikkel om den tidligere sjefen for Folkemusikkavdelingen der.
“Rundsnu på lørdagskvelden”, var et av de mest populære [programmene] i radioen
Gjennom 10 år i NRK fikk Nyhus hele landet til å svinge på dansefoten. Han fikk spredt kunnskap om norsk kulturarv, og fanget en ny generasjon lyttere. – Sven Nyhus var en bauta i norsk musikkliv, sier orkestersjef i Kringkastingsorkestret, Rolf Lennart Stensø til NRK.
Nyhus selv snakket varmt om tida i NRK:
– I denne jobben fulgte det ti spennende år med fantastisk mye bra musikk og mange møter med interessante personer. Jeg tror jeg kan si at det faste programmet jeg lagde, “Rundsnu på lørdagskvelden”, var et av de mest populære i radioen på denne tiden, sa han i et intervju med Nationen i forbindelse med 70-årsdagen, referert til her i Ballade.
Fra konfirmasjonsalderen spilte Sven Nyhus i bryllup og til dans hver eneste helg. Med 200 slåtter etter faren og utdannelsen ved Musikkonservatoriet i Oslo, hvor han ble utdannet orkestermusiker, gjorde Nyhus seg raskt bemerket i norsk musikkliv. Nyhus sto bak flere større publikasjoner om norsk folkemusikk, og ga i 2016 ut selvbiografien Slåttkar.
– Sven var den fyrste professoren i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole (NMH), og bygde dei folkemusikkstudia vi har i dag. Han var til det siste engasjert i korleis studia utvikla seg, og han ga oss stadig råd og hjelp, skriver Folkemusikkstudiet ved Norges musikkhøgskole i sin hilsen i sosiale medier etter Nyhus’ bortgang.
Ledige stillinger
Styreleder i FolkOrg, Hilde Reitan, hilser organisasjonens hedersmedlem slik:
– Sven Nyhus har gjennom sitt livslange engasjement vore ein bauta og foregangsmann for folkemusikken, mellom anna som første professor i folkemusikk ved NMH og som leiar for folkemusikkavdelinga i NRK gjennom mange år. Gjennom sitt virke som utøvar, komponist, innsamlar, formidlar og pedagog har han vore ein stor inspirator for alle oss som har eit stort hjarte for tradisjonsmusikken. Våre tankar går til familien. Vi lyser fred over Sven Nyhus sitt minne.
– Vemodig. En titan er gått ut av tiden, kommenterte pianist og komponist Wolfgang Plagge i sosiale medier.
Knut Buen, musikerkollega, komponist, gårdbruker og rosemaler (blant annet) skrev i sitt fine minneord i sosiale medier at det «var noko heilt særskildt med den gjeve rørosingen som diktaren Johan Falkberget såg, tidleg, dei gode evnene i»:
Sven gløymde aldri Falkberget for støtta han gav han i unge år, men så har Sven levert også, som heilt utruleg kapasitet. Kondolerer til nær famelie, vener og alle som han tydde så mykje for i norsk musikkliv og kultur i det heile. Han var klassisk musikar og spelemann, kyndig komponist og noteskrivar av høg klasse. Det var han som skreiv ferdig verket Norske Hardingfeleslåttar, notefeste og spela inn Rørosmusikken og ei stor mengd annan slåttemusikk på vanleg fele. Han var den store meister i gamaldans og komponerte musikk som nådde til folkehjarte og kollegial spelehug. Han blei vår fyrste professor i folkemusikk. Me rakk å få takka han litt og visa han den respekt han fortente medan han levde. Han var jo også ein som kjende personleg dei eldre pionerane i innsamling og notefesting av folkemusikk i landet. Mykje god, både skriftleg og munnleg, gjorde han også til eit førebilete som programleiar.
Men lat meg ikkje gløyme speleevna hans og den flotte karen han var på scener og mellom oss. Den djerve strykaren, med nerve og fynd i såvel fingerbruk som bogastrok! Livsverket hans er enormt og han opplevde at familiemedlemar tek musikken vidare på heiderleg vis. Så fekk han leva til han fylte 91 år, denne staute norske kulturkjempa frå Røros. Me vil tenke på han jamt i ettertid også, når «Bergrosa» og anna av musikken hans kjem oss, rørande, for øyro. Han har gjort seg eit ugløymeleg minnesmerke i verk som vil tyde vesentleg i seriøs forskning, utøving og musikklære, både nasjonalt og internasjonalt. Sven vil vera den gode rådgjevar og kjelde også framover i tid.
Døtrene Åshild Breie Nyhus og Ingfrid Breie Nyhus er begge kjente navn i musikklivet her til lands, innen folkemusikk så vel som klassisk og samtid.
Ballade kondolerer, og sender varme tanker til alle Sven Nyhus’ nære og kjære.
