Kulturministeren: Forventer økt kvinneandel på repertoarene

Norsk Komponistforening presenterte i høst sin repertoarundersøkelse fra norske orkestre – den viser at 2 prosent musikk framført over fire år er skrevet av kvinner. Ballade.no har fulgt saken i høst: Komponistforeningens styreleder Jørgen Karlstrøm ser for seg at deler av offentlig støtte først utløses til orkestre som oppnår visse mål om kjønnsbalanse.

Komponistene har sammenstilt musikken som er spilt av de store, offentlig støtta orkestrene, samt seks mindre ensembler. De orkestrene Ballade har intervjua om det er langt på vei enig i at noe bør gjøres for å speile andel utøvende komponister bedre.

Også kulturministeren sier til Ballade at hun forventer bedring – men vil ikke knytte mål om kjønnsbalanse til støtten til orkestrene – enn så lenge.
– Jeg forventer at alle aktører på kulturfeltet gjør sitt ytterste for å bedre kjønnsbalansen. Det er mange andre virkemidler vi kan prøve før vi skal begynne å holde tilbake offentlige midler. Departementet lytter imidlertid til diskusjonene i feltet og vil arbeide videre med problematikken, skriver Trine Skei Grande til Ballade.

– Hva synes du om tallene, Trine Skei Grande? Skal det fortsette å være slik?
– Det er forstemmende tall som gjør meg nedtrykt. Et likestilt samfunn er  viktig for denne regjeringen, og vi vil fortsette å jobbe for å utjevne skjevheter. Dette er ikke gode tall, selv om de inkluderer et repertoar fra en tid hvor det nesten bare var menn som komponerte. I dag regner man med at rundt 20 prosent av norske komponister er kvinner, mens mengden musikk skrevet av kvinner de siste 30 årene ligger på 13 prosent  i orkestrene. Heldigvis viser undersøkelsen også en svak forbedring over tid der vi ser at kvinneandelen er økende, noe jeg forventer at den også vil være de kommende årene.

– Norsk Teater- og Orkesterforening avviser politiske føringer på repertoar. Hvilke ordninger ser du for deg som ikke går ut over kunstnerisk og ytringsfrihet?
– Vi har alle et ansvar for å jobbe med likestilling og mangfold. Kunsten må være relevant. Arbeidet med å utjevne kjønnsubalansen i kulturfeltet handler i stor grad om å endre holdninger, og det må forankres i kulturlivet. Balansekunst er et godt eksempel på det. De arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv og er et samarbeidsprosjekt mellom 70 kunst- og kulturorganisasjoner.  I 2020 har vi foreslått å øke bevilgningen til Balansekunst til 2,3 mill. kroner.

NTOs avvisning av komponistenes forslag kan du lese om her.

Ballade har fått svarene fra Trine Skei Grande på e-post. Skei Grande vil ikke kommentere direkte den uenigheten som finnes mellom orkestrenes interesseorganisasjon, NTO, og komponistene:
Sistnevnte vil at mål om andel kvinner, samt andel norsk og andel ny musikk framført, skal være utløsende for deler av støtten orkestrene mottar.
– Politiske føringer på repertoar, som Komponistforeningens forslag om sterkere og mer detaljert målstyring knyttet opp mot offentlig støtte, er vi av opplagte grunner motstandere av, sier Morten Gjelten i NTO.

Høyskoleutdanningene skal rette opp
– Det er også viktig med kvinnelige forbilder i utdanning og opplæringssituasjoner. På Norges musikkhøgskole vet jeg at de jobber godt med å rekruttere jenter til komponistutdannelse. De har også satt i gang et prosjekt med innkjøp av musikk komponert av kvinner til sitt bibliotek, etter at de har registrert økt etterspørsel etter dette både av studenter og lærere, mener statsråden.

– Når disse oppdaterte tallene viser at visse deler av musikklivet har stengt kvinner ute, og fortsetter å gjøre det, vil du si det er særlige sider ved musikklivet som må styres – så de oppdaterer seg til resten av samfunnets krav om kjønnsbalanse?
– Etter Likestilling- og diskrimineringsloven har alle arbeidsgivere, også i kunst- og kulturlivet, plikt til å jobbe aktivt, planmessig og målrettet for likestilling. Som likestillingsminister forventer jeg at kunst- og kulturlivet tar arbeidet med likestilling på alvor, avslutter kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Ballade har tidligere sitert representanter for Stavanger Symfoniorkester, BIT20, Det norske kammerorkester og Trondheim Symfoniorkester om repertoarer som domineres av (døde) menn.

Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er også ett av orkestrene i undersøkelsen. Programsjef Hans Bodin mener det kan være utfordrende å spille nytt og å få opp kvinneandelen på repertoarene raskt for orkestret med sin relativt korte eksistens:
– I den fasen vi befinner oss nå, må vi programmere mindre offensivt enn eldre orkestrer med større publikumsfundament kan tillate seg. I takt med et alt bedre kommunikasjonsarbeid og relasjonsbygging ser vi framfor oss en suksessiv øking av andelen ny musikk, både av kvinner og men.
KSO startet opp i 2003.

Bodin peker på to urframføringer hos dem i sesong 19/20; Dai Fujikura: «Shaminen» og Rolf Gupta: «Jordens Sang».
– I tillegg spiller vi musikk av Knut Vaage, Magnar Åm, John Williams, Lotta Wänekoski og John Adams. Angående kvinnelige komponister, kommer det klassiske musikkmiljøet til å erfare den samme utvikling som vi har sett angående orkestermusikker, solister og dirigenter. Økt kvalitet og kvantitet vil gi ett bredere utvalg og resultere i en økt andel av de norske orkester sine repertoar, mener Bodin.

«Uproblematisk å ha 50/50 kjønnsbalanse på repertoaret» – «Vi erkjenner at vi har mer å gå på»: Flere orkestre kommenterer talllene i Ballades sak her.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, Norsk Komponistforening og Norsk musikkforleggerforening medlemmer i Foreningen Ballade.

Ballades redaktør, Guro Kleveland, er styreleder i foreningen Balansekunst.