Kulturell krisetid: Popsenteret bevarer byens musikalske nerve i fortid, nåtid og fremtid

Dette er en kronikk, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner. Teksten ble først publisert på Ritter Schjervens Facebookside.

Av Paal Ritter Schjerven, musikkildsjel og tidligere kunstnerisk leder på Popsenteret

Paal Ritter Schjerven og Anne Grete Preus under åpningen av Popsenteret i 2007. Preus spilte under startskuddet for Popsenteret og Schous kulturbryggeri, sammen med blant andre Lars Lillo-Stenberg. (Foto: Tarjei Krogh)

Jeg er frustrert!

Popsenteret er i kommunens budsjettforslag foreslått lagt ned fra og med neste år. Om dette blir utfallet, vil Oslo miste en sentral musikkinstitusjon og titusenvis av Oslos barn og unge vil miste muligheten til unike opplevelser og innsikt i vår felles musikalske historie – og muligheten til å selv skape sin egen musikk.

I forrige uke kom byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North til Popsenteret for å orientere musikkaktørene i Oslo om kuttene som er foreslått fremover, og forklare bakgrunnen for valget om å legge ned Popsenteret. Opplevelsen var dessverre at lite ble klart. Det kunne ikke vises til noen faglige vurderinger eller konsekvensanalyser.

Byråden viste til at det var «kjedelig» å bruke ostehøvelprinsippet ved å kutte litt mange steder, og at det da heller var bedre å kutte stort færre steder.

At byråden visste lite om stedet hun mener må legges ned ble imidlertid tydelig. Det fremstår derfor svært problematisk og bekymringsverdig for Oslo om man ender med en irreversibel nedleggelse på et så tynt og tilfeldig grunnlag. Spesielt med tanke på at det ikke spares noen penger på flere år ved å legge det ned. Det er heller ikke klart hva som skal satses på i stedet.

LES OGSÅ De livsviktige arkivene. Og litt om Helge Gaarder

Det er blitt gjentatt en rekke ganger fra byrådet at barn og unge skal skjermes for konsekvensene av det foreslåtte budsjettet. Hvordan kommunen da samtidig kan foreslå nedleggelse av Popsenteret – og dermed et omfattende tilbud for barn og unge – er uforståelig.

Hvert år får flere hundre skoleklasser og barnegrupper tilpassede formidlingsopplegg der de lærer om betydningen av musikken, blant annet som ytringskanal og livsmestringsverktøy. Elevene får diskutere, reflektere og uttrykke seg gjennom musikk i et fire etasjers univers som gir en helhetsforståelse man ikke finner andre steder – og det gjennom et kulturuttrykk de virkelig engasjerer seg i.

Daglig får Popsenteret tilbakemeldinger fra lærere, som ofte dreier seg om at de mest utagerende og de stilleste finner et nytt verktøy i livet – en ny verden de kan uttrykke seg i. Der og da! Det er ikke mange arenaer utenom skolene kommunen får mulighet til å kommunisere på en så positiv måte med ungdommen.

Forestillinger der barnehagebarn får kjenne at musikken gir ro, trøst og glede er en suksess. Neste planlagte «barnehageuke» for 2000 barn er snart fullbooket. Barnas kulturbryggeri annenhver søndag gleder mange små musikkropper – og Feriepop er et veldig populært og kjærkomment prosjekt for skolebarn som ikke reiser bort i feriene.

I høstferien tok Popsenteret imot mange hundre entusiastiske barn fra AKS, og nesten 2000 barn stod på venteliste. På Ungdommens kulturbryggeri hver mandag har de unge skapt sine egne musikkopplevelser på scenen. Unge som sliter på andre arenaer kan i denne settingen være med på å skape positive musikkopplevelser gjennom å bidra med lys, lyd, booking eller selv stå på scenen.

På Popsenteret kan du være superstjerne for en dag og stå foran et jublende publikum. (Foto: Paal Ritter Schjerven)

Popsenteret ble kåret til Norges beste museum av museumsforbundet snaue to år etter åpning, og fikk skryt for kombinasjonen av fysiske fremstillinger, bruk av digitale flater og stor grad av virkelig interaktivitet og involvering.

Nå, på 14. året, har Popsenteret fremdeles et stort og variert musikktilbud for familier, barn, ungdom, voksne, eldre, musikkglade og musikknerder – ja egentlig for alle.

En enorm multimedial utstilling gjennom fire etasjer inviterer alle til å dykke inn i historien, finne store og små øyeblikk, og skape sine egne «musikalske historier». Gjennom ulike installasjoner lærer publikum hvordan artister som for eksempel Röyksopp, Fay Wildhagen og ARY jobber med å skape sitt eget lydbilde, og de lærer å spille forskjellige instrumenter av kjente norske artister. Det inspirerer og tilgjengeliggjør musikken, også for de som ikke kommer fra hjem med instrumenter.

Musikken er kanskje den mest identitetsskapende kulturformen folk tar med seg gjennom livet. Den minner besøkende i alle aldre om viktige år, hendelser og opplevelser de har hatt. Det er også kuriøst å høre teater- og revymusikken på tidlig 1900-tall, se musikksteder opp igjennom og spennende å få vite om ulovlige jazzklubber under krigen, sekstitallets rockekonserter med hylende (nå) besteforeldre.

Det er en rik historie i det som viser seg å være den mest aktive musikkbyen i Europa, nemlig Oslo! Dette var grunnen til at vi startet dette museumsprosjektet og kulturbryggeriet i utgangspunktet, Svein Bjørge og jeg, med musikkbransjen og et solid styre av musikk-, kultur- og byutviklingildsjeler bak oss.

Populærmusikken er, på grunn av sin stadige utvikling og flyktighet med tydelige skiller mellom generasjonene, å regne som kulturelle årringer. Innsikt i og kjennskap til musikkhistorien og utviklingen binder oss sammen ikke bare på tvers av generasjoner, men også på tvers av etniske, kulturelle og geografiske skillelinjer.

Popsenteret er en unik arena som legger til rette for dette på mange ulike vis. Blant annet gjennom prosjekter med aktører som Samspill, Oslo Met og ungdomsorganisasjoner hvor det legges til rette for at barn og unge møtes og finner fellesskap på tvers av ulik bakgrunn – og bidra til kulturopplevelser selv – både på og bak scenen.

Barn øver seg i innspillingsstudio på Popsenteret. (Foto: Paal Ritter Schjerven)

Popsenteret tar musikkens potensial på alvor. Gjennom en rekke utstillinger som spenner fra Norsk Black Metal, Hip Hop og punk til Knutsen & Ludvigsen, Hellbillies og Øystein Sunde har musikken blitt tilgjengeliggjort for alle og latt enda flere ta del i dens samlende effekt og dens potensiale som verktøy i samfunnet vårt og i enkeltmenneskets liv.

Våre mest kjente artister har vært og er sentrale i å samle oss i vanskelige tider og kunnskapen og kjennskapen til dem er derfor så viktig. Som da populærmusikkens fremste artister sang i Domkirken, og Lillebjørn Nilsen sang «Barn av regnbuen» på Youngstorget for å gi oss følelsen av å stå sammen i sorgen etter 22. juli.

I forbindelse med hans bortgang er det i høst mulig å få en reise i hans liv, omvist og fortalt av de engasjerte formidlerne på huset – produsert i tett samarbeid med Lillebjørns nærmeste. Popsenteret jobber også sammen med Ritmo ved Universitetet i Oslo og andre forskere for å tilgjengeliggjøre kunnskap om musikkens virkning og betydning, ikke minst som et ledd i arbeid med psykisk helse.

Popsenterets lille tilskudd fra felleskassa har gitt og gir hver dag store opplevelser for mange Oslo-folk i alle aldre. Mange av arrangementene er tilrettelagt for grupper som har få tilbud andre steder, da det ikke kan eller skal være lønnsomt å ha et offentlig kulturhus åpent for alle. Det er et velferdssamfunns oppgave å holde kulturdører åpne uten dyre inngangsbilletter eller kun for ølkjøpende publikum.

Ensomme eldre og sårbare grupper som trenger tilpassede metoder for å lære og utvikle seg, har behov for arenaer som dette. Det er av stor verdi for de eldste å få gjenoppleve sin egen ungdomstid gjennom Popsenterets arrangementer og omvisninger.

Ungdom som faller utenfor i andre arenaer har svært stor glede av å få prøve seg i trygge og inspirerende rammer som Popsenteret. Forebyggende og helsefremmende tilbud må også hensyntas når samfunnsøkonomien setter betingelsene.

Skuespiller Henrik Horge omviser sin far på Popsenteret. (Foto: Paal Ritter Schjerven)

De senere årene har kommunen kuttet mer og mer, slik at det å fortsette med de mange tilbudene, produksjon av nye aktuelle utstillinger og det å være til stede med spennende prosjekter for barn og unge har blitt stadig vanskeligere.

Selv tok jeg et års permisjon for å skape formatet NRK-scenen, med håp om at det var nye midler til å skape nye utstillinger og musikkprosjekter da jeg kom tilbake. Men det var det dessverre ikke. Da sa jeg opp.

Nå står Popsenteret imidlertid overfor en langt større trussel. Opparbeidet kunnskap, unike samlinger, unike opptak med våre mest kjente artister vil gå tapt eller stues bort på et lager dersom nedleggelse blir et faktum. Muligheten for de unge til å uttrykke seg på en fantastisk arena og lære om en vesentlig del av vår felles kulturarv forsvinner. Et samlingssted som gjør viktig forskning tilgjengelig og anvendelig likeså. Dette kan ikke politikerne mene er kulturbyen og musikkbyen Oslo verdig? Like lite som det er å legge ned byens eget teater.

At summene man mener man kan spare også er svært beskjedne og ligger langt frem i tid, grunnet titalls millioner for å bygge om huset, samt en lang husleieavtale og annet som vil fortsette å løpe i mange år, gjør det hele enda mer tragisk. Det blir med andre ord mindre penger til andre formål i denne byrådsperioden – kanskje langt inn i neste.

Min påstand er at pengene et samfunn sparer på å ikke gi barn, unge, familier, enslige og eldre gode kulturelle samlingspunkter, der de kan møte andre, utfolde seg og uttrykke seg – taper samfunnet flere ganger enn det som blir spart.

Og kanskje aller verst – det gjør Oslo til en kaldere og mindre inspirerende by å bo i, der spesielt de unge mister motet og kanskje går de i feil retning. Musikk er mye mer enn musikk, det er livets lydspor.

Informasjonsvideo om Popsenteret:

Produsert av Popsenteret.