Inspirasjoner: Sofie Tollefsbøl velger Lars Vaular

I serien «Inspirasjoner» inviterer Ballade norske artister, musikere, sangdiktere og komponister til å snakke om utøvere eller opphavere som har betydd mye for dem i deres egne karrierer. Denne gangen har vi snakket med frontfigur Sofie Tollefsbøl i Fieh, som velger seg Lars Vaular. Les alle «Inspirasjoner»-intervjuene journalist Erik Valebrokk har gjort på denne samlesiden.

• Sofie Tollefsbøl, frontfigur, sanger og låtskriver i Fieh. Stiftet bandet Fieh oppkalt etter henne selv i 2014 sammen med Ola Øverby og Andreas Rukan. Bandet består i dag av totalt åtte musikere. I 2018 ble Fieh nominert til P3 Gull i klassen årets liveartist, og i 2019 til Spellemann i popklassen for debutalbumet Cold Water Burning Skin. Født på Kongsvinger 21.12 1994, oppvokst på Eina.

• Lars Vaular, rapper og låtskriver. Debuterte med albumet La Hat – et nytt dagslys i 2007, og vant i 2010 sin første Spellemannpris for sitt tredje album, Helt om natten, helt om dagen i kategorien hiphop. Han vant i samme kategori for sitt fjerde album, Du betyr meg, og dessuten i kategorien årets tekstforfatter. Hans foreløpig siste album kom i 2019, med tittelen Flere steder alltid. Født 20. september 1984, Bergen.

– Hvorfor Lars Vaular?
– Da jeg ble spurt om å nevne én stor, norsk inspirasjonskilde, begynte jeg å tenke på at det var mange alternativer, om det er et vokalforbilde eller en person som har en kul filosofi rundt musikken, svarer Sofie Tollefsbøl og fortsetter:
– Det jeg satt igjen med var spørsmålet om hvilke norske album er det jeg har hørt mest på, hvilke norske album er det jeg kan? Du vet, når du kjenner et album så godt at når en låt er slutt så hører du den neste låta før den kommer, du kjenner alle detaljene. Det er ikke SÅ mange norske album jeg har det sånn med. Det er kanskje noe Motorpsycho, Bigbang, Kaizers… Der er det noen album jeg kan helt igjennom, men så er det et album som heter Du betyr meg av Lars Vaular, som jeg tror ble gitt ut i 2011. Det traff meg på et tidspunkt i livet der musikk var i ferd med å bli en stor del av identiteten min. Jeg gikk på videregående, og når du begynner å elske et album, da begynner du å lytte det ihjæl, ikke sant, på en litt annen måte enn jeg gjør nå, tror jeg.

– Jeg tror alle de albuma jeg tenkte på som alternativer, var album fra den perioden, der jeg kan hvert eneste riff, jeg kan hver eneste linje. Du betyr meg av Lars Vaular er det albumet jeg tenkte aller først på. Det har jeg bare hørt så sinnssykt mye på. Det er også en EP fra 2014 han var med på sammen med en produsent som heter Ciscoe, der de kalte seg Autobarn. Den er ikke så kjent, men sinnssykt bra!

Bandet Fieh – åpenbart oppkalt etter Sofie Tollefsbøl selv – ble startet i 2014, og fire år senere bergtok de publikum på Øyafestivalen med et sett som fikk publikum til å koke umiddelbart, og året etter gjentok de bragden da Stefflon Don meldte avbud og de takket ja til å stille på kort varsel.

Fieh på Øyafestivalen 2018. (Foto: Erik Valebrokk)

Med i alt åtte musikere på scenen er Fieh et fyrverkeri av et liveband. Den tunge jazzforståelsen ligger i bånn, men de trekker også tydelige veksler på soul og funk. Det går også an å spore noe hiphop i miksen, så sjangerblanding er ikke fremmed for Tollefsbøl. Om Lars Vaular kan synes som et overraskende valg for en jazzmusiker, nevner hun altså Motorpsycho, Bigbang og Kaizers Orchestra også, og det sier vel noe om en fordomsfri tilnærming til musikken, kanskje også at hun ikke har et veldig dogmatisk forhold til det å spille jazz.

– Hvor viktig er det for deg å ha en åpen inngang til musikken?
– Det er jo viktig for meg, men det er ikke noe jeg trenger å gå inn for. Jeg har alltid vært veldig interessert i mange sjangere. Jeg har jo vært interessert i hiphop siden jeg gikk på barneskolen, og alltid vært veldig interessert i mange forskjellige sjangere. Jeg har alltid hatt stor appetitt når det gjelder musikk. Det er både viktig og naturlig for meg.

Fieh ved bussholdeplassen på Hlemmur i Reykjavik, der de spilte på festivalen Iceland Airwaves i 2018. Fra venstre står Andreas Rukan, Thea Arnesdotter Lien, Lyder Øvreås Røed, Jørgen Kasbo, Ola Øverby, Sofie Tollefsbøl og Solveig Wang. Eivind Synnes var ikke til stede. (Foto: Erik Valebrokk)

– Hva kan vi si om forholdet mellom jazz og hiphop?
– De er helt klart slektninger. Noe som er interessant med hiphop for min generasjon, og for de generasjonene som kommer etter meg, er også at vi vokser opp med musikk med mye sampling. Jeg hørte for eksempel sinnssykt mye på Kanye West da jeg gikk på barneskolen. «Touch The Sky» var en av de største hitsa i livet mitt, og noen år seinere, da jeg begynte på musikklinja og lærte om jazz og sånn, så lærte jeg at det riffet der, de blåsergreiene, er Curtis Mayfield. Det er et sample! Alle de første Kanye West-platene er ekstremt samplebasert, og da finner man ut at oops, det der er jo tatt fra annen musikk, og det er nesten sjokkerende å innse.

– Jeg har hatt så mange sånne syke opplevelser med hiphop-greier jeg har hørt veldig mye som jeg senere innser er sampla. Da du var liten visste du jo ikke hva sampling var, men så oppdager du at det er tatt direkte fra noe annet. Når du da hører originallåta, uforberedt… altså, du hører det som er et sample, men i originallåta – det har vært noen syke opplevelser for meg. De som har opplevd Curtis Mayfield før Kanye West, opplever det jo i riktig rekkefølge, men jeg føler at jeg har hørt det i motsatt rekkefølge av hva som er naturlig, sier Tollefsbøl.

– Dette var kanskje en lang og kronglete beskrivelse av at mange, inkludert meg, har hørt mye soul og jazz i hiphop oppgjennom barndommen, uten å vite at det er samples. Det er jo så mye mer å si om dette, men det er et eksempel på hvor nært sammenknytta de sjangrene er. Det er jo også mange av de samme virkemidlene og elementene som går igjen i soul, jazz og hiphop.

– Det er sjangre som konstant låner fra hverandre, de mikses og blir til nye varianter hele tiden, og de er ekstremt levende sjangre som jeg synes det er spennende å følge med på. Hiphop ble i utgangspunktet født ut av jazz og soul, og noen rappere har flow som kan minne mye om en jazzsolo, synes jeg. Mye av min favorittmusikk er da etter min mening også alle sjangre – som D’Angelo. Det er jazz, det er soul og det er hiphop – blant annet!

For meg er det ikke noe annet som ligner, det er noe helt eget som låter ekstremt friskt.

Fieh på vinyljakt i Reykjaviks desidert største platebutikk, Lucky Records. Fra venstre ser vi Andreas Rukan, Jørgen Kasbo, Ola Øverby, Sofie Tollefsbøl, Lyder Øvreås Røed, Thea Arnesdotter Lien og Solveig Wang. Eivind Synnes var ikke til stede. (Foto: Erik Valebrokk)

Sofie Tollefsbøl hørte også mye soul i barndommen – og var klar over at det var soul – som for eksempel Ray Charles og Aretha Franklin, og hun har en anelse om at det også kan være en av årsakene til at hun falt sånn for Kanye West da hun hørte ham.
– Det var kanskje ikke så rart at jeg digga det også, siden soul var veldig inkorporert i musikken gjennom sampling.

– Føler du at du henter noe fra det eksempelvis Lars Vaular gjør og bringer inn i din egen musikk?
– Det jeg synes er kanskje aller mest spennende og interessant med Lars Vaular, og særlig Du betyr meg-plata, og også den neste, 1001 hjem, er at det lydbildet der er noe jeg ikke har vært borti andre steder. For meg er det ikke noe annet som ligner, det er noe helt eget som låter ekstremt friskt. Jeg synes fortsatt det låter friskt, selv om Du betyr meg er ei ti år gammel plate. Og det med å skape en stemning gjennom en hel plate er noe jeg biter meg merke i. Det er ofte de platene jeg elsker, der det skjer at når jeg hører en låt fra plata så kommer jeg inn i akkurat den stemningen. Sånn som Voodoo av D’Angelo og alle mine favorittplater av Motorpsycho og Kaizers, at når du hører det og det albumet så har det en egen lyd eller stemning.

– De har jo et eget univers?
– Ja, særlig Kaizers. Men også Lars Vaular. Når jeg hører ham, så ser jeg sånne bilder, og er i Bergen, liksom. Det er plater som har et veldig tydelig lydlandskap.

– Er det noe du lærer av, og bringer bevisst eller ubevisst inn i din egen musikk?
– Jeg har i alle fall ambisjoner om å prøve å ha et eget sound, men hvordan får man det? Det er jo det store spørsmålet, men det er selvfølgelig noe jeg ønsker meg og etterstreber. Jeg er opptatt av at det skal henge sammen, at et album skal være en helhet.

– Kan vi si at det er noe du har plukket opp av Lars Vaular, den holdningen?
– Det er iallfall noe som inspirerer meg ved den musikken.

Han har også en del skryting av at han er typ Norges beste rapper, og det mener jeg jo han har all rett til å hevde, he-he.

– Mer konkret, er det andre ting ved hans musikk som inspirerer deg?
– Ja, jeg måtte høre på det albumet i stad på vei til øving. Tekstene hans er jo både poetiske og funny, det er mye humor. Jeg satt på bussen og lo. Han har en helt egen stil tekstmessig som føles veldig ekte og genuin. Han skriver om mange underlige temaer, og forteller ofte korte eller lange historier inni låtene som får meg til å se for meg tingene han forteller om. For eksempel på «Blinde kvinners drømmer», «Den første gangen var den siste» og «Aldri for pen for pønk».

Lars Vaular (Foto: Sara Angelica Spilling)

– Og når han behandler de litt typiske hiphoptemaene «damer, dop og skryt» gjør han det på en måte jeg liker veldig godt, fortsetter Tollefsbøl.
– Karakterene hans har ofte flere sider enn å bare være bad bitches, for eksempel som på «Ensom» og «Supermaria». Han skriver om kjærlighet, nostalgi og psyke, og han framstiller også tidvis seg selv som sårbar og sjenert.

Her er hun i ferd med å snakke seg varm om Vaular, og siterer fra sangen «Supernaiv»:

Kjærlighet gjør meg forvirret
Så eg bare tar meg en tynn en
Brystene dine e konsentrert sødme
Eg tok på de og så på henda mine rødme

– Han har også en del skryting av at han er typ Norges beste rapper, og det mener jeg jo han har all rett til å hevde, he-he.

Sofie Tollefsbøl foran Marianne Heskes skulptur HODET N.N. i Torshovdalen i Oslo. (Foto: Erik Valebrokk)

En av de beste låtene på Du betyr meg er «Frykten», mener Tollefsbøl. Det er en sang hun beskriver som «poetisk, interessant, innholdsrik, fet og veldig ærlig på samme tid».

– Og på «I min leilighet» kommer søren meg også OnklP inn på banen. Hvert eneste vers har kultstatus i min bok!
– Og siden vi har snakket så mye om jazz, så har «16 år» en utrolig spesiell flow og beat jeg aldri har hørt maken til. En sånn låt som får deg til å tenke «what?» Han har utrolig mye kløktige, smarte og funny tekster. Det inspirerer meg!

På spørsmål om hun ser likhetstrekk mellom seg selv og Vaular, tror Tollefsbøl det i så fall kan dreie seg om en viss sjangerblindhet.
– Han driver jo med hiphop, han er jo en rapper, men Du betyr meg er ikke bare hiphop, for å si det sånn. Der er det mye rart. Det er mange sjangere i spill, og det føles som han har gjort akkurat som han vil, regardless av hva slags sjanger det er og alt sånn. Det er noe jeg også etterstreber, men det får bli opptil andre å bedømme om jeg også er litt sjangerfri. Men det kan jeg kjenne meg igjen i.

– Det er utrolig mye hiphop i Norge nå, men jeg synes fortsatt ikke det er noen som lager noe som ligner på ham. Han har en veldig egen stemme, et eget uttrykk, sier Tollefsbøl om inspirasjonskilden Lars Vaular. (Foto: Erik Valebrokk)

Sofie Tollefsbøl har sett Lars Vaular live ved et par anledninger, men er usikker på hvor mye hun har lært av ham som sceneartist. Da hun så at han hadde med seg fullt liveband, blant annet med jazzsaksofonisten Kjetil Møster, husker hun det som «jævlig fett». Utover det er hun imponert over sceneopptredenen til Vaular.
– Jeg liker at han ser ut til å være seg sjøl, sier hun. – Han er ganske ærlig utad. Han er bare Lars Vaular, liksom.

– Du er inspirert av tekstene hans som du synes er morsomme, men som låtskriver, har du plukket opp ting ved å høre på platene hans?
– Det er ikke usannsynlig, med tanke på hvor mye jeg har hørt på musikken. Jeg er alltid opptatt av det rytmiske som skjer i musikk, kanskje mer enn andre parametere, og som rapper er han jo veldig bra på det. Flowen hans er helt plettfri. Det er alltid inspirerende å høre noen som er så bra rytmisk, uansett om det er som sanger, rapper eller instrumentalist.

I likhet med så mange andre hiphopartister er Lars Vaular glad i å samarbeide med andre. Fordelt på platene hans finner vi gjesteopptredener og samarbeid med blant annet Röyksopp, OnklP, Store P, Fjorden Baby!, KingSkurkOne og Kamara. Kunne vi føyd navnet Sofie Tollefsbøl til den listen?
– Aaah, det hadde jeg likt. Jeg hadde elska det.

– Du tror det hadde tilført musikken din noe?
– Altså, han rapper på norsk, og jeg lager jo musikk på engelsk, og jeg tviler på at han har lyst til å rappe på engelsk. Da måtte jeg synge på norsk. Jeg vet ikke hvordan det skulle gått for seg, men han er sikkert en fyr med veldig mange bra ideer.

– Med en platekarriere som strekker seg snart 15 år tilbake i tid har Lars Vaular åpenbart blitt en kraft innen norsk hiphop og musikkliv generelt. Hvilken betydning har han egentlig for norsk musikk?
– Jeg vet ikke om jeg skal uttale meg så bastant om norsk musikk som helhet, men for meg personlig er han jo stor. Første gang jeg hørte Lars Vaular var jeg allerede interessert i mye ikke-norsk hiphop. Jeg var blodfan av Kanye West og Pharrell og N.E.R.D. og sånn, og så hadde jeg hørt litt på Dizzee Rascal, britisk grime og sånn. Og Karpe Diem var jo svære allerede da, men de er noe annet.

– Jeg likte dem og, men da jeg hørte Lars Vaular første gang var det noe jeg aldri hadde hørt maken til i norsk sammenheng. Det er mulig det fantes noe i undergrunnen? Jeg var jo veldig ung, så jeg hadde ikke akkurat full oversikt over hva som skjedde i Norge, men den sjangermiksen han gjør på Du betyr meg og sånn, er det ingen andre som har lagd. Det er utrolig mye hiphop i Norge nå, men jeg synes fortsatt ikke det er noen som lager noe som ligner på ham. Han har en veldig egen stemme, et eget uttrykk.

Sofie Tollefsbøl har aldri møtt Lars Vaular, bare sett ham på avstand. -Da bare så jeg på’n og sa ingenting, forteller hun. (Foto: Erik Valebrokk)

– Og du kjenner ham ikke, har aldri møtt ham?
– Nei, jeg så ham i Mathallen en gang, og da hadde han kjøpt sushi. Ha-ha-ha. Da bare så jeg på’n og sa ingenting, så nei, jeg har aldri møtt ham. Jeg har sett ham på avstand, avslutter Sofie Tollefsbøl med sin trillende latter.