Helnorsk jul – og en bonus fra oppvekst i kommunismen

Dunder og brak! Fyrrige følelser! Sist Igor anmeldte musikk på Ballade.no, havnet han i en tornado av en tango- og flamenco-opplevelse. Musikeren og skribenten er dagens nisse i vår musikalske nedtelling til jul. Må han tone det ned, da? Juleredaktøren ba ham skrive om norsk jul – og så om hvordan det var i barndommen på Balkan. Som du ser teller Igor nedover fra tre, med konfekten til slutt:

Nå er jeg vokst opp i kommunismen i Jugoslavia der julemiddag var nyttårsmiddag og julenissen var nyttårsnissen, og alle julesanger var nyttårssanger, men såklart har jeg tre norske julesanger som er merket av i julesangboka og som jeg har bestemt meg for å like mer enn de andre. Tross alt, en julesang er en sang selv om den er en julesang, akkurat som juleøl er øl, og julemarsipan er vanlig marsipan, og juleonenightstand er en vanlig onenightstand, bare at de kommer til jul. Dessuten er det umulig å komme seg unna jul, og hvis du da sitter med en julegitar på julefanget ditt i en julegenser med en julemikrofon foran deg, så får du vær så god å spille deg gjennom tre julesanger før du slipper unna.

3. «På låven sitter nissen»
Jeg har jobbet veldig mye med nisser og låver. Når jeg er ferdig med å fortelle om nisser og låver, og trenger en sang å avslutte med, da drar jeg frem denne tyske oktoberfestmelodien, som i Norge ble desemberfest. Festlig og gøyal, passer til dans og skål.
Favorittinnspilling: Dizzie Tunes 1975, «God Jul… i juleselskap med Dizzie Tunes»

2. «Vi tenner våre lykter»
Min datter skulle lære seg en julesang på piano, og jeg måtte fort velge en som ikke var teit. 10 år senere er fortsatt fornøyd med valget. Bra tekst, bra melodi, savner ingenting.
Favorittinnspilling: Katzenjammer (for kronprinsparets fond, 2011)

1. «Jeg gikk meg over sjø og land»
Den er min favoritt rett og slett fordi jeg har tjent masse penger på å fremføre min versjon av den. Jeg synger den i april, mai, juni, og egentlig alle månender unntatt desember, da vår tekst går: «Gikk meg over sjø og land, så møtte jeg en gammel mann, du æ’kke norsk hva gjør du her?!»

Favorittinnspilling: Fetterforeningen (NRK Telemarkscenen, 2014)

Juleredaktøren bryter inn: – Men Igor, eller Yngvar, som jeg liker å kalle deg nå som du er så norsk … Det er egentlig litt spennende at dere ikke feira jul. Eller, noen blant dere feira, men ikke alle? Hvordan var barndomens nedtelling til jul nyttår?

– Før jeg ble Yngvar så bodde jeg på Balkan og der er julesangtradisjoner mer komplisert. Katolikker feirer jul 24. desember, ja, men ortodokse feirer jul 7. januar, muslimer feirer jul på annet tidspunkt hver år (eid tilsvarer jul, mener jeg), og kommunister feirer bare nyttårsaften med julesanger fremført av den røde armés kor som jo låter alt annet enn julestemning. Men hvis jeg graver egen nostalgi, så finner jeg tre, som kanskje ikke sier deg noen ting:

3. «Nova Godina Kuca Na Vratima» med det Stressa Postbud
«Nyttår banker på din dør» er tittelen. Det rimer nesten bedre på norsk enn på serbokroatisk. Bandet Nrevozni Postar har levert en hybrid av tungrock og etnosynthfolk, en kombo jeg bare må respektere. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale sangen en gang, men den er schlager med gode minner. Her i en live remake, med playback, 30 år etter at den var en hit:
https://youtu.be/s9iubg0aq1U

2. «Svim na Zemlji» Kico Slabinac
En ekte kroatisk julesang som synger om 24. desember. Her med Kico Slabinac, en kjent godhjertet, folkelig sanger.

1. «Badnje Vece» Djordje Balasevic
På en måte ikke en julesang en gang i sin bruk. Men sangen heter «Julaften, og det handler om julaften, om melankoli, om at jeg minnes siste gang du og jeg feiret juleaften sammen, og at jeg nå savner deg.