Professor Gladys Francis inviterte melaninrike kunstnere og kulturarbeidere opp på scenen for å illustrere summen av kompetanse som var samlet på konferansen Nordic Dialogues (Foto: Marta Anna Løvberg)

Et inkluderende kulturliv må bygge på deltakelse og dialog

I Ballade 11. mai gir lederen for Samspill, Siri Kvambe, uttrykk for at prosjektet «Inkluderende kulturliv i Norden» ikke har vært inkluderende nok. Kvambe etterspør dialog, men bidrar til å usynliggjøre de som deltok.

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

Av Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet,
Silje Eikemo Sande, prosjektleder for Inkluderende kulturliv i Norden 2017-2019,
Thomas Talawa Prestø, leder for nettverket Critical Friends

Kulturrådets prosjekt var et treårig nordisk initiativ for økt mangfold i kulturlivet, med fokus på etnisitet og utenforskap. Prosjektet skulle løfte felles utfordringer i fem land og tre selvstyreområder. For å balansere innsatsen fra hele Norden etablerte prosjektet samarbeid med strategiske aktører i hvert land. Det inkluderte de norske mangfoldsaktørenes egen arena: mangfoldsnettverket, drevet av Interkultur. Prosjektleder Silje Eikemo Sande deltok på flere møter i nettverket, som Samspill er en del av, for å lytte til innspill, dele funn og få tilbakemeldinger. Den viktigste tilbakemeldingen fra nettverket var at de ønsket en nasjonal koordinator for feltet. Dette ble en viktig anbefaling fra flere hold, og oppgaven er nå blitt lagt til Kulturrådet. Samspill har blitt hørt og lyttet til.

Kvambe mener at prosjektet er «nok et ressurskrevende framstøt der vi snakker med hverandre», i stedet for målgruppen. Det begrunner hun med at rapporten kun er tilgjengelig på norsk. Den engelske versjonen er hos oversetteren, og blir snart publisert. Viktigere enn språket i rapporten, er aktivitetene prosjektet har satt i gang. Nettverksmøter og seminarer har foregått på engelsk, nettopp fordi deltakerne har representert et enormt mangfold, med mange som ikke snakker et nordisk språk. Kvambe etterspør kunstnere med flerkulturell og internasjonal bakgrunn, og de har vært del av dette prosjektet. Kunstnerne har selv valgt å bruke ordet melaninrik, fremfor flerkulturell, fordi de mener det gir en bedre beskrivelse av dem som opplever å bli annerledesgjort på grunn av utseende, uavhengig av hvilken kultur de identifiserer seg med. Over 100 melaninrike kunstnere og kulturarbeidere har deltatt som utvalgsmedlemmer, tekstforfattere og på scenen under konferansen Nordic Dialogues, mens mange flere har kommet med sine innspill i løpet av de siste tre årene. Dette inkluderer også flere musikere som er tilknyttet Samspill. Kompetansen har vært høy, og representert ulike fagfelt og erfaringer. De beste hodene i Norden har formulert seg rundt barrierer for deltakelse og strukturell diskriminering i kulturlivet.

Dialogen med gruppa Critical Friends har vært spesielt viktig for prosjektet. Dette er et nettverk av melaninrike og interseksjonelle kunstnere fra alle de nordiske landene, som ble opprettet for å være rådgivere for aktivitetene og retningen i prosjektet.  Thomas Prestø (Norge), Nadia Abraham (Færøyene), Alexander Montgomery-Andersen (Grønland), Ninos Josef (Sverige), Julienne Doko (Danmark), Jeannette Ehlers (Danmark), Kemê Pellicer (Finland) Sandra Mujinga (Norge), Nermine El Ansari (Island) og Nayab Ikram (Åland) har vært del av nettverket, som har delt erfaringer, analyser og kunnskap. Kvambe kan for eksempel lese, på engelsk, boka Actualise Utopia, og anbefalingene fra Critical Friends.

I desember i fjor avsluttet vi prosjektet med konferansen Nordic Dialogues, som fortsatt kan ses i opptak. I Norden er vi glade i konsensus, men på denne konferansen ønsket vi å åpne for tøffe diskusjoner og konfrontasjoner om de vanskelige temaene som stadig dukket opp i løpet av prosjektet. Vi ga reisetilskudd til kunstnere for å sikre bred sammensetning av deltakere. I tillegg til to åpne dager inviterte vi til en egen workshop-dag for melaninrike kunstnere. Her ønsket vi å skape et «safe space» for diskusjon om utfordringer sett fra kunstnernes eget perspektiv, ledet av Josef og Pellicer fra Critical Friends.

Det er klart prosjektet har hatt utfordringer og svakheter, men det har vært et nybrottsarbeid, der dialogen med kunstnerne som kjenner utfordringene på kroppen har vært helt sentral. I et ønske om å gjøre det gode, å inkludere flere, risikerer Kvambe og Samspill å marginalisere de stemmene hun selv ber oss lytte til. Diskusjonen om veien videre må være basert på faktiske forhold.

Vi er helt enige i at Norge har mange fantastiske internasjonale og flerkulturelle kunstnere. Jobben framover blir å endre mekanismene som gjør kulturlivet ekskluderende i dag. Vi håper «Inkluderende kulturliv i Norden» kan legge grunnlaget for videre arbeid. Og det er nok av utfordringer å ta tak i. For eksempel peker Nasra Ali Omar, rådgiver i Tromsø Kommune, på at vi må synliggjøre og legge til rette for mangfoldet utenfor de største byene. Det er et viktig innspill, som Kulturrådet må levere på. Nå når den nordiske innsatsen skal inn i en nasjonal ramme bør mangfoldsaktører, som Samspill, bruke sin definisjonsmakt til å snakke om kunnskap, innhold og tiltak.

 

 

 

Bilde: Professor Gladys Francis inviterte melaninrike kunstnere og kulturarbeidere opp på scenen for å illustrere summen av kompetanse som var samlet på konferansen Nordic Dialogues. Foto: Marta Anna Løvberg

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.