Tom Roger Aadland er en av de mange norske kunstnerne som feirer dikteren og musikeren Bob Dylan i Oslo konserthus i kveld. Ballade fikk en prat med Aadland i pinsehelgen. - «Jeg tror på sangene», har Dylan selv sagt, og det er en trosbekjennelse jeg kjenner meg igjen i, forteller han. (Foto: Edgar G. Bachel)

Bob Dylan 80 år: Å tro på sangene

Sangdikteren, musikeren og Dylan-gjendikteren Tom Roger Aadland ser fram til å feire den amerikanske sangdikteren med et norsk stjernelag i kveld. Og han har mer Dylan-materiale på gang – i tankene og på programmet.

Kalender

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

19/09/2021 Kl. 19.30

Oslo

Oslo Operafestival BARNEOPERA

19/09/2021 Kl. 14:00

Oslo

Oslo Operafestival HÅKON KORNSTAD & REZA

19/09/2021 Kl. 17:00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

21/09/2021 Kl. 18.00

Oslo

I dag feires sangdikteren Bob Dylan over hele verden. Her til lands er det blant annet trommet sammen til en stor Dylan-tribute, en BOBFEST, som arrangøren kaller det, i Oslo konserthus 24. mai kl. 18.00.

Konserthuset skulle selvsagt ha fylt bygget med generasjoner av lyttere som ønsket å feire musikeren, dikteren, komponisten og Nobelprisvinneren Bob Dylan. Det ble dessverre ikke mulig å ha publikum i salen, men det er i alle fall mulig å følge strømmingen fra nettsidene. Konserthuset melder at NRK vil lage et opptak av konserten, som vil vises på TV en gang til høsten.

Bob Dylan er 80 år i dag, 24. mai. (Foto: Promo)

Bandet som spiller under kveldens Dylan-feiring er The Salmon Smokers, og blant gjestene er Åge Aleksandersen, Sivert Høyem, Åse Kleveland, Sondre Lerche, Ane Brun, Malin Pettersen og Mimmi Tamba. Og Tom Roger Aadland.

Tom Roger Aadland er en kritikerrost sangdikter og musiker, og hans Dylan-gjendiktninger har gjort suksess i Det Norske Teatrets forestilling Vikla inn i blått og gjennom plata Blondt i blondt, som ble kåret til årets album av NRK P1s «Norsk på norsk» i 2016. Aadland er også tekstforfatter for flere andre band og artister, blant dem Hellbillies («20 år på vegen» nærmer seg seks millioner strømminger), Vamp og Kine Nesheim. Han har samarbeidet med flere diktere og komponister, som Kjartan Fløgstad og Ragnar Bjerkreim. I mars i år ga han ut sitt niende album, Motgift.

«Aadland er ikke skuggeredd», skrev Fredrik Wandrup i Dagbladet da vestlendingen for tolv år siden gav ut Bob Dylans mesterverk Blood on the Tracks i nynorsk gjendiktning under tittelen Blod på spora. Under kveldens festkonsert og Dylan-feiring skal Aadland synge «Ikkje mørkt enn», som er hans egen gjendiktning av låta «Not Dark Yet» fra albumet Time Out of Mind (1997) – en låt som også var åpningsnummeret i forestillingen Vikla inn i blått.

Ballade har hatt en prat med Aadland i pinsehelgen om det å gjendikte en stor sangdikter som Dylan, om selv å dikte og om veien videre i Dylans landskap.

Hva var utgangspunktet ditt for å ville oversette Dylan til norsk?
– Jeg begynte å sysle med gjendiktninger av diverse litteratur tidlig på 2000-tallet. Shakespeare-sonetter, Dylan-tekster og andre ting. Husker ikke helt hvorfor jeg begynte, men jeg har jo utdannelse innenfor klassisk musikk, og har vanen med å gjøre øvelser for å utvikle teknikken eller holde den ved like, enten det er instrumentalutøving eller komposisjon. Tror det lå her i starten, og så kjente jeg vel på at jeg var inne på noe interessant med Dylan-gjendiktningene. Prinsipielt mener jeg at god litteratur bør oversettes, og så er det oversetterens oppgave å gjøre en så god jobb som mulig.

– Hvilke uventede utfordringer støtte du på i arbeidet?
– Generelt vil jeg si at man støter på færre problemer enn man kanskje skulle tro når man gjendikter Dylan. Selv om han er mangefasettert og flertydig, har han et veldig distinkt uttrykk, både musikalsk og tekstlig. Det er sterke, klare bilder man får i hodet av sangene hans, selv om man ikke alltid forstår dem. Men Dylan skriver i en populærmusikalsk tradisjon der det klanglige og rytmiske er svært viktig, og ikke minst rimene, og det kan være en utfordring å ta vare på alle disse elementene i en oversettelse.

LES OGSÅ Tom Roger Aadlands fem dylanske landskap

– Hvor lojal mener du at man må være til det originale tekstinnholdet?
– Jeg mener ikke at man nødvendigvis må være bokstavtro til det originale tekstinnholdet, men for min egen del opplever jeg at gjendiktningene fungerer best når jeg er ganske trofast mot originalen. Ofte er jeg mer «kreativ» i starten av en gjendiktning, og så dukker det opp linjer etter hvert som er mer nøyaktige oversettelser, og disse fungerer som regel best.

– Hvordan forholder du deg til andre og tidligere norske gjendiktninger, av for eksempel Jan Erik Vold og Håvard Rem?
– Jan Erik Vold var jo først ute med å gjendikte Dylan i stor skala. Jeg fikk hans bok Damer i regn av storesøsteren min da jeg var fjorten, og den ble ganske viktig for min Dylan-interesse, selv om jeg for det meste sang de engelske versjonene av tekstene som stod der.

– Jeg har hatt stor glede av å høre Volds versjoner på konsert, men jeg er nok ikke helt med på hans språkvalg når det gjelder noen av låtene. Kanskje ville gjendiktningene hans truffet meg enda mer hvis jeg var oppvokst i Oslo på 50- og 60-tallet. Etter min mening har Dylan i hovedsak et ganske nøkternt, nesten journalistisk språk; eksplosiviteten og energien ligger i innholdet, ikke i hippe formuleringer. Jeg liker godt Håvard Rem sin versjon av «Every Grain of Sand», men synes nok han er enda bedre som Cohen-gjendikter. Jeg synes også Johan Martin Aarsteins gjendiktninger til nordnorsk er fine.

Tom Roger Aadland (Foto: Edgar G. Bachel)

– Hvordan opplevde du å få dine egne tekster framført (og det på en teaterscene) i Vikla inn i blått på Det Norske Teatret?
– Det var en positiv opplevelse, ikke minst var det et kick å samarbeide med folk som regelmessig forholder seg til verdenslitteratur. Det var interessant å se innfallsvinklene til regissør Eirik Stubø og skuespillere som Heidi Gjermundsen Brock, Gjertrud Jynge og Bjørn Sundquist. For noen av skuespillerne var Dylans sanger ukjent territorium, for andre har han vært en livsledsager.

– I all hovedsak opplevde jeg at det var de samme tingene vi hadde fokus på i teaterproduksjonen som jeg selv er opptatt av når jeg skriver og synger Dylan: treffe med timing, rytmikk og frasering, ikke bli for overtydelig i tolkningene etc. Uten at det ble formulert noen gang, følte jeg at Dylan bestod lakmustesten som verdenslitteratur med glans. Jeg er nok enig med dem som hevder at Dylan er en kunstner som dukker opp med århundrers mellomrom.

– Hva tenkte du om at det var en Nobelprisvinner du oversatte og fremførte?
– Jeg prøver å ikke tenke så mye på Dylan, meg selv, kritikere eller publikum når jeg oversetter. Jeg har fokus på sangen, på å trenge inn i og formidle det som rører meg ved en låt. «Jeg tror på sangene», har Dylan selv sagt, og det er en trosbekjennelse jeg kjenner meg igjen i.

Bilde fra forestillinga Vikla inn i blått på Det Norske Teatret, 2020 (Foto: Erik Berg)

– Er det noen Dylantekster du har måttet gi opp?
– Jeg betrakter det ikke som å gi opp, men det er absolutt Dylantekster jeg utsetter på ubestemt tid. Vikla inn i blått gjorde at jeg tok fatt i en god del låter jeg hadde vegret meg for å gå løs på for alvor, ettersom Eirik Stubø ønsket seg gjendiktninger av flere 60-tallsklassikere. Noen av disse ble jeg faktisk veldig fornøyd med, for eksempel «Som ein rullande stein» («Like a Rolling Stone») og «De som lever av krig» («Masters of War»).

SE OGSÅ musikkvideoen til Tom Roger Aadland og Tove Bøygards «Flamma i ditt blod» i Ballade video

– Hvis du fikk stille Dylan ett spørsmål, hva ville det ha vært?
– Jeg tror jeg ville spurt om noe som det var bra sjanse for å få svar på. Kanskje om favorittlåtene hans (av andre låtskrivere).

Platecoveret til Bob Dylans Blonde on Blonde fra 1966. (Foto: Columbia Records)

– Har du fått mange reaksjoner eller tilbakemeldinger fra det norske Dylanologmiljøet, og oppfatter du deg selv som medlem av dette miljøet?
– Da jeg gav ut Blod på spora i 2009, var jeg forberedt på at mange ville kritisere de norske Dylan-versjonene mine. Jeg ble oppriktig overrasket over at mottakelsen var så unisont positiv. Jeg ble tatt imot med åpne armer på Dylanfestivalen. Dylanologmiljøet i Norge (og verden) er rikt og variert, det inkluderer universitetsprofessorer, musikere, sjøfolk, drosjesjåfører og you name it. Det sier en del om Dylan, egentlig. Det er mye bra folk i det miljøet, mye levd liv. Jeg har spilt i bursdagsfester og begravelser. Og, ja, jeg er nok medlem, enten jeg vil eller ei.

– Det er ikke bare et virkelig stjernelag av musikere og sangere som skal hedre Bob Dylan på hans «norske» 80-årsdag. Det er også en «multitude», for å bruke et av hans ord, av stemmer og profiler som skal framføre musikken hans. Er Dylans sanger og musikk mer fleksibel enn vi kanskje tror?
– Dylans sanger er usedvanlig gode, også musikalsk. De er enkle, men effektive. Se på hvem som har sunget Dylan, det er noen av populærmusikkens største utøvere. Jimi Hendrix, Nina Simone, Jeff Buckley; folk som er kjent for musikken mer enn tekstene. Jeg tror kanskje Dylans karakteristiske stemme og sangstil kan stå i veien for sangene hans for noen.

– Er det noe du ser spesielt fram til?
– Det er jo en flott samling med artister som skal hylle Dylan, så det er mye å velge i. Gleder meg til å høre Sivert Høyem, Åge Aleksandersen, Ane Brun, Ingebjørg Bratland, Sondre Lerche. Ha ha, egentlig alle!

– Har du mer Dylan-materiale på gang?
– Jeg gjorde tjue-tretti gjendiktninger for Vikla inn i blått, så de ligger jo der. Og jeg har hele John Wesley Harding-albumet praktisk talt ferdig gjendiktet. Jeg får regelmessig forslag om Dylan-album folk gjerne hører i nynorsk språkdrakt. Jeg kunne tenkt meg å gjøre et Dylan-prosjekt som var mer undersøkende, og tok for seg tematikk eller aspekter som jeg ikke har vært så mye inne på tidligere. Vi får se. Til høsten drar jeg på turné til Nord-Norge, og da står både gamle og nye Dylan-gjendiktninger på programmet.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Kirkemusiker

Tromsø kirkelige fellesråd

Markedsansvarlig

Kirkelig Kulturverksted AS

Prosjektleder

Norsk ressurssenter for klassisk musikk

Redaktør

Periskop

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev