Ballade video: – Det er så mye musikk å skape sammen

Våren og forsommeren har begynt å ta ordentlig tak. Det er stadig mørke skyer over Europa, men her hjemme går livet videre stort sett som før. Det gjelder også det norske musikklivet, der spillesugne artister nærmest står i kø etter den lange nedstengningen. Snart går også de første festivalene av stabelen.

Vi har igjen plukket ut en håndfull med aktuelle musikkvideoer. De er ti i tallet, der vi retter en særlig takk til Julie Dahle Aagård og Grappa for premieren på «Baby Blue».

God fornøyelse – og nyt livet!

BELLMAN: The End Of Me 

Bellman, aka Arne-Johan Rauan fra Larvik, ga 29. april ut sitt femte album, Melatonin Chronicles.  Det er ute på hans eget Another Jilted Rebel Records, og er sluppet digitalt, på CD og på kassett.

– Pandemi-perioden var en vanskelig og frustrerende tid. Alt stoppet opp. Jeg hadde noen låter som jeg ønsket å spille inn, men det var umulig slik verden var på den tiden. Jeg ble deprimert og tungsindig og slet med min mentale balanse. Jeg visste etter hvert at jeg bare måtte gjøre noe med situasjonen.

Dermed bygde han sitt eget musikkstudio. For å ha noe å gjøre, og fordi det på grunn av pandemirestriksjoner ikke var mulig å være i sitt vante studio i Oslo. Dette omtaler Bellman i dag som «en enorm kreativ oppvåkning».

– Etter at jeg hadde brukt nærmere et halvt år på å bygge studio, begynte jeg å slippe singler. Jeg ønsket bare å få det ut raskt, for så å gå videre med neste låt. Jeg tenkte overhodet ikke på album, og hadde vel i grunn bestemt meg for å kun utgi enkeltlåter fremover.

Rauan spiller nå inn alt selv, bortsett fra litt tangent-hjelp fra sin bror.

– Det ble en forfriskende og samtidig meditativ måte å jobbe med musikk på. Tidligere har jeg vært opptatt av å «spare» de beste låtene, og spre ting utover i tråd med en eller annen vag promo-plan. Nå kommer alt ut når det er klart, uten forsinkelser.

– Selv om jeg i senere tid har omfavnet det umiddelbare og intuitive «singellivet», så har jeg alltid elsket albumformatet. Det lå vel alltid i kortene at det skulle komme et nytt album på et eller annet tidspunkt. Tiden måtte bare bli moden.

Rauan lager også skulpturer, og er fast representert hos Galleri Ramfjord i Oslo. Og er aktuell med stor separatutstilling hos Galleri Osebro i Porsgrunn i sommer. Han har i disse dager også debutert som skuespiller, der han spiller i en scene med Carrie-Anne Moss fra serien Wisting.

THEA & THE WILD: Little Sister 

«Little Sister» er første smakebit fra Thea & The Wild sitt tredje album, Deadheading. Dette er en sang skrevet til Theas lillesøster.

– Jeg ville gi søsteren min en oppmuntring til å dra ut i livet med selvtillit og mot, men samtidig er det vanskelig å gi råd når vi lever i en så kaotisk verden, sier hun.

– Jeg så for meg at jeg holdt en liten fugleunge i hendene, og liksom sendte den ut i lufta på sin første flytur med et «lykke til på veien».

I introen til låta kan man høre Thea synge en Østen-inspirert vokalmelodi, inspirert av en prosjekt-tur med Redd Barna til Nepal.

– Som liten var jeg med mamma til Nepal med Redd Barna – for å besøke prosjekter de har for unge fattige jenter for å gi dem utdannelse og en fremtid. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og ble med som et bakteppe for teksten.

Videoen til «Little Sister» er filmet og klippet av Jonah Andrés Motzfeldt. Om samarbeidet med Akerselva Kvinnekor sier Thea dette:
– Det er et feministisk, sosialistisk kvinnekor – et kor etter min smak! Derfor ble jeg utrolig glad da de ville være med å synge «Little Sister» med meg, inne i Oslos minste platesjappe Tiger, som snart skal flytte ut av lokalene de har holdt til i 25 år. Med meg på gitar har jeg Kenneth Ishak.

– Dette er vår avskjed og feiring av den gule lille boksen! Det var veldig varmt, litt surrealistisk og veldig hyggelig.

Theas forrige album var Ikaros fra 2018, som Rolling Stone Magazine trakk fram som et av ti album man burde strømme. Deadheading er ellers et gartner-uttrykkk for det å fjerne falmede eller døde blomster fra planter, slik at planten skal kunne bruke energien sin på å produsere nye, friske blomster.

Deadheading slippes 7. oktober 2022 på Fysisk Format.

JULIE DAHLE AAGÅRD: Baby Blue 

Premiere!

Julie Dahle Aagård fra Flatanger i Nord-Trøndelag har spilt inn «Baby Blue» på Musikkloftet hos Vidar Lunden. Dette er starten på et historieforteller-konsept, der Aagård formidler ulike historier om og fra forskjellige kvinners liv.

– Låta er den første av ni forskjellige historier om kvinner og jenter. Kvinner jeg har lyttet til åpenlyst, i skjul, eller lest om. Hver kvinne forteller den historien som preger livet deres mest akkurat nå,  forteller hun.

Julie Dahle Aagård har utdannelse fra Jazzlinja i Trondheim, og har flere roller i norsk teater på CV-en. Hun har jobbet som artist og skuespiller, og gitt ut flere plater. Hun ble også nominert til Spellemannprisen i kategorien Årets kvinnelige artist for albumet Stompin´ Feet fra 2009.

– Teksten til «Baby Blue» er ganske mørk, og står i kontrast til det litt mer lystige musikalske teppet jeg har valgt –  et sound jeg kaller en blå rumba, sier Dahle Aagård til Ballade video.

– Jeg ville at musikken skulle følge hodet og dagen til kvinnen låten handler om, som har et alter ego hun kaller Baby Blue.

– Baby Blue er i stand til å  legge fra seg alle såre følelser, danse seg gjennom motgang og svinge seg med livets fristelser uten tanke på morgendagen, eller hva andre mener eller føler. 

– I videoen «leker» jeg med å spille kvinnen slik hun virkelig er, og så kommer Baby Blue mer og mer frem.

Dahle Aagård har selv skrevet tekst og melodi, mens vi ellers hører Anders Aarum (keyboards), Hermund Nygård (trommer og perkusjon), Jens Fossum (kontrabass) og Svein Erik Martinsen (gitar).

IDA ST. FRANK: All I Want  

– Noen ganger er det å skrive og synge det eneste som gir mening. Jeg lever for å formidle, inspirere og bli inspirert.

Det sier Ida St. Frank, som de siste fem årene har jobbet som produsent i blant annet Pan Media – og gjort musikkvideoer for noen av Norges største artister.

Samtidig har hun alltid visst at hun selv skal gjøre musikk. Hun måtte bare finne ut av et par ting først som kunne gi henne rom og selvtillit til å satse.

– Alle jeg har snakket med og blitt kjent med de siste årene, vet ikke at jeg driver med musikk. Jeg tror det kan komme som et sjokk for noen, ler hun.

«All I Want» er en coverversjon av det irske alternativbandet Kodaline, som opprinnelig ga ut sangen i 2013.

– «All I Want» har vært med meg gjennom mange faser i livet. Det som jeg trodde var min første kjærlighetssorg, men som egentlig handlet mer om å miste seg selv – og når nære familierelasjoner har vært vanskelige. Den snakker til det melankolske hjertet mitt, og setter stemningen og ord på følelser jeg ikke selv har kunnet uttrykke i disse fasene.

I tillegg til Ida St. Frank hører vi Andreas Skuggen på gitar. Videoen er filmet og gradert av Markus Hagen Henriksen, med en live-miks av Tommy Peter Arthur Berg. Den er spilt inn på taket av et hotell på Youngstorget i Oslo.

Utgivelsen skjer i samarbeid med Kjærlig, som er en kombinasjon av plateselskap, management, coaching- og bookingbyrå med kvinnelige artister i fokus.

THE COLORS TURNED RED: Let It Happen 

At the end of the new beginning / At the dawn of a new defeat / On the verge of another breakdown / Here it comes, irreversibly.

«Let It Happen» er tredje singelforsmak fra As If We Owned The World, The Colors Turned Reds comeback-album som slippes i september. Sangen matches her av en fargesprakende og leken musikkvideo – med et par fyrer som mange vil dra kjensel på.

– The Colors Turned Red er nå på visse måter tilbake der vi startet med Im Nebel i Haugesund 1983 – som 100 % barn av Do It Yourself-kulturen, sier Haakon Larsen til Ballade video.

– I motsetning til i 1988, da bandet på godt og vondt var en del av plateindustrien, har vi gjenskapt og videreutviklet den selvfølgelige troen på at vi selv klarer å produsere låtene fett som bare det, at vi selv kan klare å lage noen lekne, virkningsfulle musikkvideoer, og kreere et stilig albumcover selv.

Svært få norske 80-tallsutgivelser ble møtt med så mange panegyriske anmeldelser som The Colors Turned Reds debutalbum fra 1988. «Den beste norske på engelsk», skrev Kjetil Rolness i Nye Takter. «De spiser a-ha til frokost», erklærte Torgrim Eggen i BEAT.

Noen måneder senere var The Colors Turned Red oppløst, så hva var det egentlig som skjedde? Svaret vil bli utdypet i bokform i løpet av året, med musikkjournalist Erik Valebrokk som forfatter.

– Som en oppfølging av Im Nebel-CDen som ble crowdfundet på Norske Albumklassikere i fjor, vil Colors-albumet gi en ekstra følelse av at ringen er sluttet. Men vi kan jo ikke stoppe der. Det er så mye mer musikk å skape sammen.

Haakon Larsen forteller til Ballade at han har laget video til hver eneste av de 11 låtene på det kommende albumet.

– Vil man, så kan man.

ESPEN BERG TRIO: The Fourth Awakens

Espen Berg Trio slipper sitt fjerde album på Odin Records 20. mai. Fjære består av syv nye komposisjoner signert Berg, og er spilt inn i en tid der det som kjent har vært vanskelig å samles.

Som en motvekt til dette, og som et symbol på samhold og vennskap, har trioen for første gang tatt med seg gjesteartister i studio: Mathias Eick (trompet), Hanna Paulsberg (sax) og Silje Nergaard (vokal).

– Albumet er på mange måter en naturlig evolusjon av våre etablerte kvaliteter, men byr på flere overraskelser underveis. Michael Scott Hartung i Propeller Music Division har også løftet musikken ytterligere med en gjennomarbeidet og detaljert produksjon, sier trioen.

Espen Berg Trio har solgt ut konsertsaler i Tokyo, Guangzhou, Kyoto og Hong Kong, og regnes som et bidrag til fornyelsen av pianotrio-formatet og den nordiske jazzen, anført av en kombinasjon av sterke melodier, rytmisk kompleksitet, teknisk toppnivå og lekent samspill.

Like før pandemien gjorde Espen Berg Trio et solid inntrykk på en samlet jazzbransje på Jazzahead! i Bremen. Deres tredje album, Free to Play, ble listet i Downbeat som en av de beste utgivelsene i 2019, og fikk også solide anmeldelser i BBC (4/5), UK Vibe (5/5) og Jazz Journal (4/5).

Espen Berg er en internasjonalt anerkjent pianist og komponist, som i 2016 ble tildelt JazZtipendiatet på Moldejazz. Han har skrevet bestillingsverk for Trondheim Jazzorkester, og er også kjent for sitt samarbeid med Silje Nergaard, Hildegunn Øiseth og Seamus Blake.

Trioen består av Espen Berg (piano), Bárður Reinert Poulsen (bass) og Simon Olderskog Albertsen (trommer). Videoen er ved Juliane Schütz, og ble spilt inn live i hjemmet til Berg i april 2021. Vi ser gjerne flere musikkvideoer med norske jazzmusikere!

THE GRATITUDES: Wake Me Up on the Underground

– Jeg heter Akke. Av og til er jeg skikkelig trofast mot bandet mitt, men sleipe venner har ført meg ut i usselt forræderi – og søt hevn. En historie om fantestreker, hemmelighold og hjertelag, sier Atle Egil Knoff Glomstad, som til vanlig er gitarist i punkbandet Cockroach Clan.

Flere av Akkes venner hadde et halvt år konspirert og brygget på en overraskelse, som endte med at en veldig lykkelig Akke fikk overrakt drømmegitaren.

Dette ble også kimen til sidespranget The Gratitudes, som ble sluppet på Westergaard Records 22. april. En slags «Takk skal dere faen meg ha, lømler!» i sjutommer-format og digital utgave.

– Jeg fikk med meg bassist Morten Lunde (Kosmik Boogie Tribe, The Mormones), trommis Magne Vannebo (The Good The Bad and The Zugly, Kosmik Boogie Tribe) og vokalist Ingvild Hammer (med en merittliste lengre enn en veldig lang ting) i studio for å forevige takknemligheten.

Musikk og tekst er ved Glomstad, som spilte inn låten i Endless Tinnitus Studio i Oslo i oktober 2021. Han har også laget videoen til sangen, som hadde premiere på musikkbloggen til Deichman tidligere denne uken.

«Wake Me Up on the Underground» er produsert av The Gratitudes og Kenneth Storkås.

ANDERS BUAAS: Death

Den norske gitaristen og komponisten Anders Buaas sitt nye album The Edinburgh Suite er plukket ut til utgivelse av våre bergenske venner i Apollon Records, 9. september i år.

Albumet inneholder det selskapet kaller «en all-star line up», med Marco Minnemann på trommer, Tony Franklin på bass, Christian M. Berg på klubber og perkusjon og Richard Garcia på keyboard.

The Edinburgh Suite omtales som en todelt suite, inspirert av historien til byen Edinburgh. Som Anders Buaas selv sier:
– Åpne favorittflasken din med single malt – og bli med meg på en sonisk reise gjennom historien og Edinburghs gater.

Det er akkurat sluppet en video til et utdrag fra The Edinburgh Suite. Men akkurat nå bringer vi isteden en snutt som nylig ble lagt ut i forbindelse med Buaas’ forrige album, Tarot fra 2021.

Tarot ble hovedsakelig skrevet samtidig med produksjonen av Anders Buaas’ albumtrilogi Heksene i Finnmark i 2017-2018, og spilt inn i 2019-2020. Tarot inneholder 22 musikkstykker, som hver beskriver et kort fra Major Arcana i tarotstokken.

Tarot var også et samarbeid med kunstneren Verena Waddell, som laget 22 originale malerier til Buaas’ sanger og tarotkortene.

Anders Buaas, født 1974 i Larvik, har spilt med en rekke band og produsert mange album i Norge. Han har også vært turnégitarist for Paul Di’Anno (ex-Iron Maiden) og Tim Ripper Owens (ex-Judas Priest).

Tarot var hans fjerde album. Vi kommer nok også tilbake til «Anno (Excerpt From The Edinburgh Suite»).

SAHG: Heksedans 

Slik en middag gjerne bør avrundes med en dessert, skal Ballade video gjerne avsluttes med litt hardere toner. Bergensbandet Sahg er tilbake med en ny singel – «Heksedans». Det er intet mindre enn en heavy metal-versjon av Jan Eggums klassiker fra 1977.

– Jan Eggums klassikere var en del av bakgrunnsmusikken til barndommen vår. På den måten er musikken hans er del av vår kulturarv, sier bandet.

– Det er lett å hevde at Sahg og Eggum er en usannsynlig match. Men mens vi jobbet med materialet til vårt kommende album var vi innom noen hjemlige inspirasjonskilder, og innså at «Heksedans» har alle ingrediensene til en skikkelig heavy metal-banger. Et bekmørkt åpningsriff, en tung groove og et refreng som bare skriker etter den øredøvende allsangen fra publikum på en metalkonsert.

Jan Eggums tekst til Heksedans var ifølge Sahg inspirert av kvinnene som ble forfulgt og brent til døde på grunn av sine spesielle evner, beskyldt for hekseri og svart magi. Han knyttet dette opp til moderne tid, da folk med uvanlige egenskaper fortsatt blir sett ned på. Og som Eggum selv sa det: «Fremtiden tilhører heksene».

– Heksebrenning ble praktisert mellom De Syv Fjell fram til begynnelsen av 1700-tallet, som et mørkt og grusomt kapittel i vår lokalhistorie, noe som gjør det desto viktigere å ikke glemme.

– Å tilpasse denne låta til vårt univers falt så naturlig og ukomplisert, at det du hører er vårt første take etter én øving kvelden før innspilling.

Vokalist Olav Iversens datter, Stella, spiller hovedrollen i musikkvideoen til «Heksedans». Olavs yngste datter, Jenny, og trommis Mads Lilletvedts døtre, Marie og Louise, synger på Sahgs versjon av låten.

«Heksedans» er den første av mange nye utgivelser som kommer fra Sahg i nærmeste framtid, og vil lede opp til det nye albumet som kommer ut på AFM/Drakkar Records i oktober 2022.

LES OGSÅ vårt store Jan Eggum-intervju i to deler, del 1 her og del 2 her. Intervjuet er gjort i 2021, året Eggum fylte 70 år.

KAMPFAR: Fandens trall

Fra hekser til Fanden sjøl: Kampfar slapp en ny singel og video denne uken, som er nok en smakebit på deres kommende og niende album.

– Før black metal, før heavy metal, rock og delta blues, fikk Djevelen deg likevel til å danse, sier bandet i en kommentar.

– Oppe i Hallingdal ville man finne ham gjemt i skyggene – med fela i hånden, mens han trampet takten med hestehoven. Da var det ikke lett å slutte å danse, med mindre han viste nåde.

– Kampfars niende studioalbum handler om røttene våre. Og disse røttene kommer fra Djevelens musikk, som vi hedrer med denne sangen, og med tittelen på albumet, Til klovers takt.

Kampfar har eksistert i nærmere 30 år, siden 1994. De består av Per-Joar «Dolk» Spydevold (vokal), Ole Hartvigsen (gitar), Jon Bakker (bass) og Ask Ty Arctander (trommer).

All musikk her er skrevet og spilt inn av Kampfar. I tillegg medvirker Sunniva Herland Monstad på hardingfele. «Fandens trall» er mikset og mastret av Jonas Kjellgren. Videoen er ved Carl Eek, som her har bygd på verkene til flere kjente norske kunstnere.

Kampfar er opprinnelig fra Fredrikstad, og ga ut sitt forrige album, Ofidians Manifest, i 2019. Det ble de nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen metal for.

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no, merk gjerne e-posten Ballade video.

Dette er utgave nr. 140 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.

Og som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤