Ballade video C: Ballade i hundre!
Hundre utgaver, elleve videoer, tre premierer! Vi feirer med Spira, Leifson, Ida Maria, Nikkeby Lufthavn, Endtimers, Jarle Bernhoft, Sleepyard, Karin Park og Lustmord, Gåte, Feed Vågen, samt Darling West og Sivert Høyem.
Hvem skulle trodd det? Da har vi nådd hundre utgaver av Ballade video, på under to og et halvt år. I løpet av denne tiden har vi lagt ut 690 nye norske videoer, innen de fleste sjangere og stilarter.
Da redaktør Guro Kleveland og jeg startet fredagsspalten Ballade video i februar 2019, var vi litt usikre på hvor lenge dette ville vare. Ble det lagd nok norske kvalitetsvideoer til å fylle siden hver eneste uke? Ville vi nå ut til nye lesere med prosjektet? Nå, over to år og 100 utgaver senere, er svaret et klart ja på begge spørsmålene.
I dag presenterer Ballade mellom syv og ti nye videoer hver eneste uke. Vi er rett og slett inne i en gullalder, med stor og fin bredde i uttrykkene. Samlingen på Ballade.no teller som sagt nærmere 700 musikkvideoer, og er landets største samling av samtidige musikkvideoer. Flere spesialutgaver med musikkdokumentarer og andre dypdykk finnes også i samlingen, som du som alltid finner på denne samlesiden.
Vi takker alle musikere, plateselskaper og filmmakere for følget så langt. Det er dere som har sørget for at vi har kunnet lage hundre utgaver av denne spalten. Vi gyver gjerne løs på minst hundre til, så lenge dere leverer så mye bra. Ikke minst må vi takke alle faste lesere, for hyggelige kommentarer, gode råd og delinger på sosiale medier.
Vi tror vi har satt sammen en riktig solid festmeny. Som alltid med en god blanding av kjente og litt mindre kjente navn, fra den kreative undergrunnen til toppen av plakatene.
God fornøyelse, alle sammen!
SPIRA: Knust
Premiere!
Spira, aka Steffen Falch, er fra Bøverbru i Vestre Toten, og er en artist vi har trukket frem flere ganger tidligere. – Musikken har redda livet mitt, og å endelig kunne dele den med andre, og forhåpentligvis kunne hjelpe andre, er en følelse som ikke kan beskrives, har han sagt.
Spiras nyeste album, Oppturer / nedturer, er beskrevet som «en plate full av skjønnhet, intensitet og levd liv; balansert mellom nakne følelser og utsøkt musikk». Første single fra det kommende albumet er nå ute på Drabant, og viser en ny og mer akustisk utgave av artisten, der det fremdeles er rom for sterke følelser og historier.
Jacob Holm-Lupo, som har produsert Oppturer / nedturer sammen med Falch, og dessuten bidrar som musiker på utgivelsen, sier det sånn:
– Spira er sannsynligvis den mest følelsesmessig åpne og ærlige musikeren jeg har truffet. Han er helt uredd for å blottlegge seg selv og sine kamper med tilværelsen, samtidig som det aldri føles påtrengende eller selvmedlidende. Han forteller bare hvordan det er å være menneske, uten sjenanse. I tillegg har han en musikalitet som går hinsides hiphop og rapping, en melodisk nerve og et uttrykk som treffer rett i hjerterota.
Sentral på den nye platen er også Bjørn-Gunnar Skagen. Om ham sier Spira følgende:
– BG og jeg var barndomsvenner. Så traff vi hverandre igjen som voksne. Da oppdaget jeg at han var blitt Norgesmester på melankolske riff. Dette er en plate som handler om at du ikke har noe å tape. Og sånn føltes det da vi laget musikken også.
Den såre og uttrykksfulle videoen er regissert av Philly, aka Philip Geertsen.
LEIFSON: What To Keep And What To Throw
Premiere! Og for en nydelig låt dette er!
Manuzio er et nytt uavhengig plateselskap basert i Oslo. Selskapet er etablert av to gamle venner med felles bakgrunn fra musikk på 1980-tallet, Asle Dal og Ketil Nergaard.
– Da vi møttes igjen i 2020 var Ketil på vei ut av en mangeårig jobb som redaktør i kunstfeltet, mens Asle var i ferd med å etablere musikkfestivalen Loaded. Vi ble enige om å ta opp samarbeidet, men nå som plateselskap, og etablerte Manuzio like før jul i 2020.
Den første utgivelsen til Manuzio er med Leifson, aka Leifson Henele Persbraaten. Han ble født i Auckland, New Zealand med polynesisk mor og norsk far. Han vokste opp i Rykkinn utenfor Oslo. På 90-tallet var han vokalist, gitarist og låtskriver i bandene Black Press og Bob Hurts, og senere i Restore to Past, der han skrev mesteparten av musikken og alle tekstene.
Fountain of St. Katarina er Leifsons første soloalbum. Og «What To Keep And What To Throw» er den andre smakebiten fra den kommende utgivelsen, spilt inn i Observatoriet, og med video av Antipode Films.
– I sangen er det en bit der jeg synger om at ute er det fortsatt vinter. Og det å synge og å se ut av studiovinduet på det kalde morgenregnet og en bakgård på Løkka, plasserte meg omtrent på det stedet jeg skrev om, sier Leifson til Ballade video.
– Da vi startet å filme, hadde jeg et visst håp om å ikke vise disse følelsene som teksten bringer opp.
Hele låten er jo bare følelser. Og det av aller fineste slaget. Vi hører Leifson selv, pluss Asle Dal, Kenneth Ishak og Ketil Nergaard.
IDA MARIA: Dirty Money
Ida Maria og Per Heimly slapp en ny musikkvideo sist fredag. Det var til den virkelig catchy låten «Dirty Money», hentet fra hennes kommende EP med samme navn.
Her reflekterer Ida Maria over sin egen posisjon som rockestjerne, lei av både rikinger som tjener seg søkkrike på andres arbeid, samt bransjefolk og media som tvangsfôrer oss med usunne kvinneidealer.
– Jeg kjemper for at kvinner skal kunne blomstre i musikkbransjen uten å dolle seg opp etter normer laget gamle gubber. Jeg er så stolt over andre sunne kvinneidealer som Aurora, Zara Larsson, Girl In Red og Sigrid, forklarer Ida Maria.
– Den mest åpenbare ideen for «Dirty Money» var å lage en skikkelig sex, drugs and rock’n’roll-video. Men det har vi sett 1000 ganger før, sier videomaker Per Heimly.
– Så da tenkte jeg: hva er vel det mest rocka Ida Maria kan gjøre? Jo, å være en working class hero som har tre til fire jobber på dagtid for å kunne være rockestjerne på kveldstid på den lokale baren. Finnes det noe mere rocka og tøft enn å være fisker, sauebonde eller gravemaskinfører?
– Vi ville slå et slag for den vanlige mann og kvinne, i sterk kontrast til det overfladiske og pengegriske samfunnet vi lever i, hvor folk tråkker over lik for å få sine «Dirty Money».
– Både Ida og jeg er nok impulsive og kreative, gale personer. Og vi har alltid jobbet veldig bra sammen. Fra jeg kom på ideen til videoen i Oslo til vi hadde skutt videoen på Nesna, hadde det bare gått en uke. Fra idé til ferdig klippet video tok det knapt to uker.
– Videoen er filmet av to fotografer med hvert sitt håndholdte Fujifilm-kamera. Man trenger ikke all verdens utstyr så lenge man har en god idé, flinke fotografer og en musikalsk klipper, avslutter Heimly.
NIKKEBY LUFTHAVN: Supersonic
Enda mer bra rock? Jo, det må vi da kunne unne oss. «Supersonic» ble sluppet sist fredag, og er en pirrende smakebit på Nikkeby Lufthavns kommende andrealbum på Drabant Music.
Nikkeby Lufthavn omtales som et kultband fra Tromsø, kjent for sine liveshow og sin særegne blanding av fengende garasjerock, punk og pop. I 2021 feirer bandet 25 år – og i oktober slipper de det nye albumet Dino Bones. Det er spilt inn i Kysten Studio med Ariel Joshua Sivertsen som produsent, og inneholder 11 nye låter.
Nikkeby Lufthavn har en liten, men ikke uvesentlig platekatalog: I 2000 ga de ut den kritikerroste EP-en «To The Moon» på Feedback Underground Records, samt albumet Babes in Space høsten 2005. Den sistnevnte ble kåret til «den beste rockeskiva i Tromsøs historie» av Buktafestivalen i 2015, og har vært utsolgt i mange år. Den ble endelig sluppet digitalt i oktober 2018.
Den første smakebiten fra Dino Bones får vi med den hardtslående singelen «Supersonic», som ifølge bandet handler om «en delirisk karakter og hans heftige reise gjennom sinnets univers».
Nikkeby Lufthavn består denne gangen av Gisle Mathisen (sang, gitar), Knut Reidar Haldorsen (bass, kor), Ariel Joshua Sivertsen (gitar), Louis Hansen (trommer) og Mona Helleland Varpe (orgel, kor, theremin, perkusjon).
Den fine og stilsikre videoen er ved Carl Christian Lein Størmer, som står for både regi, filming og klipp.
ENDTIMERS: Epilogue Saint
Premiere! Og et riktig solid stykke undergrunn.
Endtimers er en duo fordelt mellom Oslo og Stockholm. Bandet består av Gøran Karlsvik (This Sect, Damokles, Contrarian, ZAP, med mer) og Fredrik Ihler (Up Against the Phantom, Atlant, Dreaming Dark City, Pirat Torsdag, med mer). Prosjektet så først dagens lys for rundt to år siden.
Svenske Ihler står for det instrumentale, mens norske Karlsvik håndterer vokal og lyrikk. Den 10-spors selvtitulerte debutplaten kommer på Sect Appeal Records fredag 25. juni. Men alt i dag slippes musikkvideoen til låta «Epilogue Saint», regissert av Karlsvik selv.
– Skiva har vel en fot innom et post-hardcore-landskap, men drar like gjerne ut i shoegaze og pussig indierock, sier Gøran Karlsvik til Ballade video.
Albumet er produsert av Gunnar Kjellsby og Endtimers, med master fra Jeløy Sound. Kjellsby har dessuten bidratt med ekstra gitarkrydder.
JARLE BERNHOFT: Call Out Kids
Jarle Bernhoft er tilbake, med en video og en sang som er inspirert av hans egne barn, Samuel og Benjamin.
– Samuel og Benjamin må få velge sjæl når de er voksne om de skal bli offentlige personer, så trikset var å lage en fest av en video uten at hovedpersonene er med. De er dødsrå dansere begge to, så jeg la meg i hardtrening med superkoreograf Thea Bay i månedsvis for å hedre movsa deres, sier Bernhoft, som visstnok måtte ty til krykker (!) dagen etter innspillingen.
«Call Out Kids» blir offisielt sluppet i dag, mens videoen kom litt tidligere i uken. Den er produsert av Jonas Lund, med Nicolai Gundorff Asmussen som regissør. Her er det plass til både bowling, elleville danse-moves og partystemning.
– «Call Out Kids» er en hyllestlåt til gutta, mine ankerpunkt av sikkerhet i virvelvinden av tvil som verden og tilværelsen er. Jeg tror ikke jeg får til å være mer meg sjæl enn når jeg tross alt brøler navna til gutta mine på refrenget, sier Bernhoft i en pressemelding.
Denne høsten drar Bernhoft ut på en soloturné, som blant annet tar ham til Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland og England. Turnéen har fått navnet «Dancing On My Knees» – forhåpentlig helt uten krykker.
SLEEPYARD: Dream Solution
https://www.youtube.com/watch?v=gE8YmEyRdc4
Dette er seks minutter med vakker musikk og vakre bilder. Musikken er av Sleepyard fra Hafrsfjord, og er hentet fra deres kommende album Head Values på Apollon Records. Samtidig gir det nordamerikanske plateselskapet deres også ut en samleplate med nordmennene.
Sleepyard består i dag av brødrene Svein Olav og Oliver Kersbergen, der den sistnevnte har skrevet og produsert musikken her. Sleepyard debuterte alt i 1999 med EP-en «Intersounds», og har senere gitt fem svært fine album, der Black Sails (2014) og Winter Crickets (2018) er de nyeste.
– På «Dream Solution» bidrar gjestemusikere Katje Janisch og Mark Refoy, den sistnevnte kjent fra Spacemen 3 og Spiritualized, forteller Oliver Kersbergen til oss. – Låten er et seigt drone-stykke, ledet an av lyden av en Korg Lambda, som jeg var heldig nok til å finne på Fretex for en billig penge rett før pandemien startet.
Han beskriver Head Values som «en god blanding av fine, filmmusikkaktige melodier og den mer krautrock-inspirerte minimalismen Sleepyard har drevet med i 20 år». Sandy Dedrick, kjent fra 60-tallsbandet The Free Design, synger på en av låtene på platen, som skal utgis til høsten.
Videoen til «Dream Solution» er ved amerikanske Chris O Video, aka Christopher Olson, som også har lagd videoer til den britiske artisten Judy Dyble.
KARIN PARK & LUSTMORD: Song Of Sol
Her er en ny video og single fra albumet Alter, som slippes 25. juni på Pelagic Records. Dette er et samarbeid mellom Karin Park og den walisiske avantgardisten Lustmord, aka Brian Willimas. Det er også den sistnevnte som har laget videoen.
– Det er mye vi kunne ha sagt om «Song Of Sol», men vi er mer interessert i at folk bare hører på den. Og at man nærmer seg hele albumet som en opplevelse, i stedet for en samling av sanger, forteller de to.
– Det var en personlig reise for oss å lage dette albumet, og vi håper at lytterne våre vil kunne legge ut på en like dyp reise. «Song Of Sol» er et av de mest personlige stykkene på albumet, og en av våre personlige favoritter.
Karin Park var ellers en av artistene under årets utgave av Festspillene i Bergen, der hun spilte en solokonsert i Håkonshallen 6. juni.
– Det var en av mine Topp 10-opplevelser i livet. Det var bare helt sinnssykt. Jeg gråt nesten da jeg kom ut på scenen. Og jeg orker virkelig ikke vente så lenge igjen, sier hun til Ballade video.
Festspillene intervjuet også den svensk-norske artisten, og spurte henne blant annet hvorfor musikken har blitt såpass mye mørkere i det siste.
– Fremfor alt tror jeg at jeg prøver å grave dypere. Hvis du bruker havet som en metafor, blir det mørkere jo dypere du dykker, og da handler det mye om å prøve å tenne et lys der nede. Jeg leser Eliphas Levi, Madam Blavatsky og Jung, som alle inspirerer meg i forsøkene på å komme til bunns. Jeg lytter også mye til Scott Walker og The Doors.
GÅTE: Hemnarsverdet
Ny video med Gåte! Dette er den andre singelen og videoen fra EP-en «Til Nord», som både består av nyinnspilte låter og helt ny musikk. Dette er samtidig en forsmak på deres kommende album, som blir deres første fullengder siden Svevn i 2018.
Selv sier Gåte at de denne gangen har gått for et mer tradisjonsbærende lydbilde, ved å fjerne elementer som keyboards, el-gitar, og moderne trommer. Isteden har de økt bruken av eldre instrumenter, og fokusert på å skape en mer jordnær og akustisk tilnærming til musikken.
«Hemnarsverdet» er en gammel tradisjonstekst fra Telemark som tar for seg personlig vendetta og blodhevn, der en svartkledd fremmed er ute etter å hevne mordet på sin far.
Gåtes versjon av «Hemnarsverdet» er basert på en tekst fra 1853, mens musikkvideoen er filmet på Oppdalstunet ved Sverresborg Folkemuseum. Ole Fredrik Wannebo har stått som kunstnerisk ansvarlig for innspillingen på vegne av Ragnarok Film.
Den dødelige hallingdansen i videoen har ellers sine historiske røtter, der man på 1700-tallet skal ha nedtegnet over 50 slike drap i de norske rettsarkivene.
Gåte ble startet opp i 1999, og består i dag av Gunnhild Sundli (vokal), Sveinung Sundli (hardingfele, fiolin, pedal-orgel, vokal og perkusjon), Magnus Børmark (gitar, vokal, perkusjon) og Jon Even Schärer (vokal og perkusjon).
FEED VÅGEN: The Light
Dette er fint! Arnar Vågen og Syvert Holbek Feed er opprinnelig kjent fra bandet Jake Ziah, men har nå gjenoppstått i en ny konstellasjon – nemlig Feed Vågen. I september 2020 utga de det første albumet under dette navnet.
«The Light» var opprinnelig på dette albumet. Nå har sangen, som er en trøst til alle som føler seg alene, fått sin egen musikkvideo.
– Jeg bor med utsikt over byen og fjorden, og opplever byens blinkende lys som trygt og godt å se på om natta, sier Syver Holbek Feed om videoen, som han selv står bak. – Samtidig er det noe fremmed og ensomt over det. Ensomt på en god og vond måte på samme tid. Videoen prøver å formidle noe av denne følelsen.
Den stilige og effektive videoen tar for seg bybilder, innspilt i Israel og Hong Kong, og en protagonist med et hardt ytre og tilsynelatende full kontroll, men med et turbulent indre liv.
Grepet med å speile bybildene på forskjellige måter, som gjør at man får følelsen av å bevege seg rart og annerledes i et rom, samt ideen om protagonisten, er inspirert av film noir-innspillinger.
Musikken til Arnar Vågen og Syvert Holbek Feed har funnet veien til filmer med Ennio Morricone og Harvey Keitel. Denne gangen har de laget musikk med Anders Møller, Torgeir Waldemar og Daniel Henriksen.
DARLING WEST & SIVERT HØYEM: «Late For The Sky»
Det er en glede å avslutte denne jubileumsutgaven med Darling West og deres «Friday Sessions». Hele 55 utgaver av denne videoserien har det blitt så langt for musikerparet Tor Egil Kreken og Mari Sandvær Kreken. Noen ganger gjør de sangene alene, men ofte har de med seg gjester.
Som her, der de sammen med Sivert Høyem maner frem en svært fin versjon av Jackson Brownes «Late For The Sky», opprinnelig utgitt i 1974.
– «Late For The Sky» er jo en helt fantastisk låt, og det å spille den med en vokalist av Sivert sitt kaliber var et sterkt øyeblikk. Det å dele slike øyeblikk med andre er jo noe av det man leter etter når man driver med musikk, sier Mari Sandvær Kreken til Ballade video.
– Etter et år med ukentlige Friday Sessions, har vi innsett at det er for tidkrevende å ha en så høy frekvens. Vi skriver ny musikk om dagen, og da er det naturlig at det blir førsteprioritet. Samtidig er Friday Sessions en unik måte for oss å kunne møte og spille sammen med masse artister vi beundrer og talenter vi har lyst til å løfte fram. Så vi kommer definitivt til å fortsette med å slippe en på fredager innimellom.
Du kan lese vår spesialutgave om Friday Sessions på denne siden. Nye utgaver av Ballade video er på plass i august.
Vi ønsker alle våre lesere en god og musikalsk sommer, der pandemien forhåpentlig blir en stadig mindre del av hverdagen. Om du imens vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no, og gjerne merke e-posten Ballade video. Vårt arkiv med norske videoer finner du stadig vekk på denne samlesiden.
Neste utgave kommer 6. august, i tide til å fange opp starten på den hjemlige platehøsten.
Og som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤
Ledige stillinger
Kommunikasjonsrådgiver og prosjektmedarbeider
FolkOrg Søknadsfrist:08/01/2025
Førsteamanuensis i akkompagnement
Norges musikkhøgskole (NMH) Søknadsfrist:05/01/2025
Produsent for NUSO
NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester eies og driftes av De Unges Orkesterforbund (UNOF)Søknadsfrist:10/01/2025
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025